"Regeringen har bevilget 40 mio. kr. til at etablere Danmarks Virtuelle Universitet (herefter DVUNI), som er et koordineringsorgan for danske universiteter og videregående uddannelsesinstitutioner, der formidler et udbud af videregående uddannelser og efter- og videreuddannelseskurser via fleksibel netbaseret fjernundervisning", heter det i en artikkel fra Forskningsministeriet.

"DVUNI skal formidle fleksibel netbaseret fjernundervisning på et højt internationalt niveau, der på sigt kan måle sig med niveauet hos de bedste udbydere.

Undervisningsudbuddet skal være af en sådan bredde og kvalitet, at det er muligt for studerende at gennemføre hele eller dele af deres videregående uddannelse som netbaseret fjernundervisning og for erhvervsaktive at opdatere og videreudvikle deres kompetencer løbende", heter det blant annet i artikkelen fra Forskningsministeriet.

Kilde: Forskningsministeriet

Filmselskapet Zentropas idé om å skape et kombinert veksthus for unge talenter og et undervisningssenter for lærere og barn om bildemedienes funksjon og midler, har nå fått tilslutning av flere, melder Politiken.

Både filmbransjen og public service-institusjonene DR og TV 2 er blant stifterne av prosjektet, som har fått navnet Station Next.

"Starten på denne nye filmskole blev økonomisk sikret for nogle uger siden som led i forliget om næste års finanslov. Her blev der afsat fem mio. kr. til projektet, og efter møder i går kom bestyrelsen og den daglige ledelse på plads" skrivver avisen.

Dette initiativet vil nok EU-kommissær Viviane Reding (kommissær for utdanning og kultur) like. Hun uttalte seg om verdien av en grunnleggende utdannelse i bildemedieforståelse for barn og unge i dagens europeiske skolevesen i et foredrag med tittelen
A guide to The world of Images – why do we need to teach film at schools? holdt i European Film Academy, Paris, 2. desember.

"Vi er meget glade for, at projektet har fået så bred en opbakning. Selv i EU-regi er der stor interesse, fordi vi er de første, der for alvor sætter handling bag alle de fine ord om, hvor vigtigt det er at lære børn og deres lærere at forholde sig til og forstå billedmediernes virkemidler. Med det organisatoriske og pengene fra finanslovsforliget på plads, kan der komme fart i mange forskellige projekter", sier Lene Neergaard, direktør for Station Next, til Politiken.

Lene Neergaard var inntil for trekvart år siden PR-sjef i Zentropa. Hun får med seg Susanne Wad i ledelsen. Begge har vært aktive i startfasen av prosjektet, som nå realiseres for alvor.

Lene Neergaard understreker at idéene og de nye prosjektene ikke bare skal være lokalisert til Filmbyen i Avedøre, men skal favne hele landet.

Avedøre Gymnasium har innledet et samarbeid med Zentropa i filmbyen, og opprettet en "sproglig film-multimedie klasse".

Les artikkelen i Politiken.

Kilde: Politiken

Med forbehold om godkjennelse fra EUs konkurransemyndigheter vil Yleisradio Oy (YLE) selge 49 prosent av datterselskapet Digita Oy til Télédiffusion de France S.A. (TDF). Prisen er 141 millioner Euro.

I avtalen inngår flere opsjonsfordeler for både YLE og TDF, beregnet etter salgsdato. YLE vil bruke midlene fra salget til digitalisering av radio- og fjernsynssendinger. I løpet av de kommende seks år skal selskapet bruke om lag 110 millioner Euro på investeringer i teknisk utstyr i digital sektor.

Digitaliseringsprosessen i YLE startet i 1996, og de samlede kostnadene for hele prosessen, 1996 - 2006, vil være om lag 170 millioner Euro, ifølge en pressemelding fra YLE.

KIlde: YLE

Fiberoptiske kabelnett dekker 95 prosent av de finske kommunene hvor 99 prosent av befolkningen bor, viser en rapport fra Trafikministeriet.

Under utbyggingen av bredbåndsnettet vurderes også supplerende bruk av eksisterende kobberkabler og radioteknologi. Det ville koste FIM 21 milliarder å gi alle forretnings- og privatkunder tilgang til et rent fiberoptisk kabelnett.

Det byr på problemer å utvide bredbåndsnettet til å nå absolutt alle. Likevel er det lettere å kunne tilby elektroniske tjenester enn mange konvensjonelle tjenester, som bank- og posttjenester, til skjærgårds- og lite bebygde områder.

Olli-Pekka Heinonen, trafikminister, sier i en pressemelding at målet er å bygge på den generelt gode situasjonen når det gjelder bredbånd i Finland, for at så mange som mulig skal kunne bruke bredbåndstjenester. Å tilby høyhastighetstjenester til 100 prosent av befolkningen er en stor utfordring. Enda større utfordring er det å øke folks forståelse for hvordan de kan utnytte bredbåndstjenestene.

Den finske Riksdagen diskuterer nå et forslag som vil gjøre det mulig å leie ut høyhastighetsdelen (xDSL) i det vanlige telefonnettet til flere tilbydere av tjenester. Dette kan gi forbrukerne muligheter for lavere priser og bedre tjenester , blant annet 24-timers internettforbindelse for vanlige privatkunder.

Kilde: Trafikministeriet

Undervisningsministeriet har godkendt en 7% forhøjelse af Islands Radios licens fra og med årsskiftet. Den månedlige afgift stiger fra ISK 2.100 til ISK 2.250 kr. inkl. moms.

Det er blevet oplyst, at Islands Radio mente at have behov for 15% forhøjelse men at man beregnede at 7% forhøjelse ville forøge institutionens indtægter med omkring ISK 130 millioner næste år.

Kilde: Undervisningsministeriet

"Kulturdepartementet har som ledd i fornyelsen av den statlige filmpolitikken sendt forslag til endring av billettstøtteordningen for film på høring", melder departementet. "Endringene skal bidra til at ordningen samsvarer bedre med formålet som er å stimulere til økt produksjon av filmer med et stort publikumspotensial og satsing av privat kapital i filmproduksjon. Ordningen skal fortsatt stimulere til produksjon av barnefilm.

Det er viktig å hindre at enkeltfilmer tar en for stor andel av offentlig støtte og at produsenter kan få mer i offentlig støtte enn de samlede produksjonskostnadene. Departementet foreslår derfor at:

Helge Østbye, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, advarer i en rapport knyttet til Makt- og demokratiutredningen om en utvikling der internasjonalt eierskap i norsk mediesektor kan sette den redaksjonelle frihet i fare.

Aftenposten skriver at norske eiere "... ifølge Østby stort sett (følger) norske etiske regler. Men han skriver at det kan bli vanskelig å vite hvordan praktiseringen av dem kan utvikle seg, særlig dersom det kommer internasjonale eiere inn på markedet. Disse eierne er vant til et annet forhold mellom eier, markedsavdeling og redaksjon, hevder han.

Østbye vier også endring i holdning hos dagens norske medieeiere oppmerksomhet. Han peker på at det bare unntaksvis er mulig å finne harde bevis på at eiere i dag griper inn i det daglige, redaksjonelle arbeid, men frykter at en ny type eiere kan endre dette. Eiere som er mer profittorientert og kommersielle, og som kan ha andre økonomiske interesser – også utenfor mediesektoren", skriver Aftenposten.

Les Helge Østbyes rapport
Hvem eier norske massemedier?

Kilde: Aftenposten

3.772 millioner NOK kanaliseres gjennom Kulturdepartementets budsjett for 2001, etter at budsjettforhandlingene i Stortinget mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene endte med en økning på nærmere 70 millioner kroner.

"– Kulturpolitisk er det viktig å sikre en rik tilgang på historier fra vår egen virkelighet på vårt eget språk – i bøker, på teaterscenen og på kino", sa kulturminister Ellen Horn da Stortinget vedtok budsjettet.

"– Stortingets behandling av meldingen om arkiv, bibliotek og museer varsler et løft for våre biblioteker, museer og arkiver. Stortinget har nå også gitt sin tilslutning til den modernisering og fornyelse regjeringen har foreslått for filmsektoren. Året 2001 blir starten på en ny epoke for norsk filmbransje", sa statsråd Horn.

"– En stor utfordring mediepolitisk er å sikre allmennkringkasternes posisjon. NRK har vært den viktigste kulturformidleren i oppbyggingen av det moderne Norge. Mitt sterke ønske er at også fremtidens generasjoner får gleden av et sterkt NRK med både distriktssendinger – og alt fra barnetimen for de minste og seriøse nyhetsprogrammer – til norsk film og drama på skjermen", sa kulturministeren.

– Stortinget har sluttet opp om hovedlinjene for behandlingen av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn, fremholdt Horn, i følge pressemeldingen fra Kulturdepartementet.

"– Det er bred enighet om utlysingen, om innholdsmessige og økonomiske krav og om lokalisering i Bergen. Flertallet forutsetter at det skal kreves inn et vederlag, men ikke med auksjon.

Statsråd Horn understreket at Kulturdepartementet i sin videre håndtering av saken vil legge dette til grunn", heter det blant annet i pressemeldingen fra Kulturdepartementet.

Kilde: Kulturdepartementet

"Kino i en ny tid – Kommers og kultur", er tittelen på utredningen fra det kinopolitiske utvalget oppnevnt av Kulturdepartementet i september 1999. En av konklusjonene i utredningen, som nå er lagt fram, er at alle som ønsker å drive kino i Norge fortsatt må søke om kommunal tillatelse.

"– Men kommunene bør skjerpe seg når de vurderer søknadene. De må behandle private aktører på samme måte som de kommunale og presisere sine vilkår bedre", sier Dagfinn Sundsbø, leder av utvalget, til Dagavisen.

"– Utvalget ser på det eksisterende systemet som vellykket og vil gjøre alt for å beholde det gamle, uten å ta inn over seg alle de nye utfordringene på medieområdet. Deres forslag og konklusjoner er overraskende lite kreative", siterer Dagsavisen forsker Dag Asbjørnsen, som sammen med amanuensis Ove Solum har skrevet boka "Det norske kinosystemet".

– Hva er de største svakhetene?

– De har ikke i tilstrekkelig grad funnet svar på utfordringene hele medieområdet står overfor, både teknologisk og økonomisk. Det er for eksempel usikkert om mindre kinoenheter vil kunne overleve i dette nye medielandskapet, preget av store multinasjonale aktører", sier Asbjørnsen til Dagsavisen.

– Kinoen er mellom dei mest populære kulturtilboda våre og er kulturpolitisk viktig", sa kulturminister Ellen Horn ifølge en pressemelding fra Kulturdepartementet, da hun tok i mot utredningen fra lederen i Kinopolitikkutvalget, Dagfinn Sundsbø.

"– Ein godt fungerande kinosektor står sentralt i arbeidet med å gi filmen best moglege rammevilkår, sa statsråd Horn. På pressekonferansen viste ho til arbeidsdelinga som gir staten ansvaret for å leggje tilhøva til rette for filmproduksjon, mens kommunane har ansvaret for kinoane", heter det i pressemeldingen.

Kulturdepartementet skal sende utredningen på en høringsrunde til aktuelle instanser.

Les pressemeldingen fra kinopolitikkutvalget.

Les utredningen
Kino i en ny tid – Kommers og kultur

Kilde: Kulturdepartementet/Dagsavisen

Stortingets kulturkomité har sagt nei til auksjonsprinsippet, og vil i stedet ha en større engangsavgift fra konsesjonæren som får tilslag for å drive den riksdekkende kommersielle TV-kanalen TV 2 har konsesjon på i dag.

".. sannsynligheten (er) nå stor for at enten hele konsesjonen eller deler av den må lyses ut på nytt", skriver Aftenposten.

– Dette har vi ennå ikke tatt stilling til, men det kan ikke utelukkes. Uansett må vi gjøre endringer, enten i konsesjonsteksten, eller så må hele konsesjonen lyses ut på nytt", sier statssekretær Roger Ingebrigtsen i Kulturdepartementet til Aftenposten.

"Konsesjonen ble tidligere i høst lyst ut i hele EØS-området. Uansett hva departementet faller ned på, vil fristen bli forskjøvet. Den opprinnelige søknadsfristen er 21. februar", skriver avisen.

Les artikkelen i Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

"De nya tillstånden gäller från och med den 1 januari 2001 till och med den 31 december 2008. Besluten innebär att lokalradiostationerna får fortsätta att sända under ytterligare en tillståndsperiod, dvs. åtta år. Stationerna ska även under de kommande åtta åren betala koncessionsavgifter. Under 2001 ska de tillsammans betala knappt 120 miljoner kronor", heter det i en pressemelding fra Radio- och TV-verket.

"Radio- och TV-verkets generaldirektör Björn Rosén säger i en kommentar till besluten:

– Verket har undersökt tillståndshavarnas ägar- och avtalsförhållanden. Det är glädjande att undersökningen har visat att alla tillståndshavare följt gällande bestämmelser i dessa frågor. Verket kan därför förlänga samtliga tillstånd att sända lokalradio", heter det i pressemeldingen.

Kilde: Radio- och TV-verket

Kulturminister Marita Ulvskog har gitt Mats Ekdahl, tidligere sjefredaktør for Arbetet, som gikk konkurs for to måneder siden, i oppdrag å utrede hvordan mangfoldet innen den trykte pressen skal bevares, skriver Dagens Nyheter.

"– Första uppgiften blir att se till att de dagstidningar vi har i dag överlever. Ute i landet finns många hårt kämpande tidningar, av samtliga politiska färger, de gamla A-presstidningarna i Småland och Dalarna och centerpartistiska tidningar som Skånska dagbladet som har stabil ekonomi men är presstödsberoende", sier Mats Ekdahl til Dagens Nyheter.

Kilde: Dagens Nyheter

Ordføreren for Bredbandsutredningen, kommunalrådet Peter Roslund, har overlevert utredningens sluttbetenkning til näringsminister Björn Rosengren går det fram av en pressemelding fra Näringsdepartementet.

"Förslaget innefattar ett stöd för att upprätta ett nät mellan orterna i landets kommuner. Via ett sådant nät kan ett antal av kommunernas orter förbindas med det nationella nät som Svenska Kraftnät fått regeringens uppdrag att bygga till varje kommunhuvudort.

Stödet syftar till att skapa bättre konkurrens och därigenom lägre priser till abonnenterna. – Vi har nu fått den sista pusselbiten i regeringens IT-infrastruktursatsning, säger näringsminister Björn Rosengren. Utredningen skickas nu ut på remiss varefter ett regeringsbeslut kan väntas under våren år 2001", heter det i pressemeldingen.

Les betenkningen, IT-infrastruktur för stad och land, SOU 2000:111
Del A, .pdf-dokument (1137K)
Del B bilagorna, .pdf-dokument (652K)

"Nästan en femtedel av svenskarna får inget statligt stöd till bredbandsanslutning trots att staten satsar drygt två miljarder kronor på ett nät som ska binda samman nästan alla orter i landet", skriver Dagens Nyheter i en kommentar.

"Hur bredband ska komma så gott som alla svenskar till del har utretts sedan i mars i år. I juni kom ett delbetänkande med förslag på hur 1,6 miljarder i statliga stöd ska fördelas för att hjälpa kommunerna att bygga ut bredbandsnätet inom kommunerna.

På torsdagen blev det klart hur de statliga utredarna tänkt sig att ett ortssammanbindande nät över hela landet ska bli verklighet. Små orter med mellan 50 och 3.000 invånare ska prioriteras. Där kommer inte de kommersiella krafterna att räcka för att få till stånd ett nät inom fyra år, bedömer utredarna.

– De orter som inte har bredband kommer defintivt att ha en konkurrensnackdel", sier utredaren Peter Roslund, kommunalråd i Piteå, til Dagens Nyheter.

Det finns drygt 4.000 orter med mellan 50 och 3.000 invånare. Ungefär hälften kommer att få del av stödet sedan kommunerna och länsstyrelserna själva prioriterat med hjälp av till regional- och näringspolitiska hänsynstaganden.

De orter som har färre invånare än 50 får ingen hjälp alls. Det är ren glesbygd och anslutningarna dit blir de allra dyraste. Enligt Peter Roslund bor ungefär 17 procent av svenskarna på sådan platser", skriver Dagens Nyheter.

Kilde: Näringsdepartementet/Dagens Nyheter

Ifølge den ferske rapporten "Economy of European TV Fiction Study", publisert av Strasbourg-baserte European Audiovisual Observatory, er verdien av TV-fiksjonen i de de fem største produksjonslandene 2,7 milliarder Euro.

Landene er Tyskland, Spania, Frankrike, Italia og Storbritannia og året er 1999.

Dette er første gang det er brukt felles metoder som gjør det mulig å sammenligne produksjonen i de fem landene. Rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom det franske Institut national de l`audiovisuel (INA), European Audiovisual Observatory (EAO) og Centre national de la cinématographie (CNC).

Av rapporten framgår det blant annet at Tyskland har 147 selskaper som produserer fiksjon for TV, Spania har 30, Frankrike 74, Storbritannia 71 og Italia 38 selskaper. Metodene og detaljene som er brukt under utformingen kan studeres nærmere i en pressemelding fra EAO (.pdf.fil).

Kilde: European Audiovisual Observatory

EU-kommisjonen, den europeiske investeringsbanken (EIB) og det europeiske investeringsfondet (EIF) foreslår nye tiltak for å forsterke innsatsen i den europeiske audiovisuelle industrien. Blant annet skal overgangen til digital teknologi lettes gjennom finansieringsordninger som blir et supplement til Media Plus-programmet (2001-2005).

Viviane Reding, EU-kommissær ansvarlig for kultur og utdanning og Philippe Maystadt, president i den europeiske investeringsbanken, presenterte den nye samarbeidsstrategien, melder EU-kommisjonen i en pressemelding.

Kilde: EU-kommisjonen

I januar presenteres den første europeiskproduserte leseplaten for e-bøker, melder Nando Times/AFP.

Cybook lanseres 22. januar av selskapet Cytale i Frankrike, er på størrelse med en normal pocketbok (paperback), og kan lagre inntil 15.000 boksider, eller ca. 30 bøker. Prisen blir 5.700 Ffr.

E-bokleseren drives av batterier og kan kobles opp til nettet for å hente bøker fra Cytale eller andre e-biblioteker som har avtale med Cytale. Prisen per bok ventes å bli om lag den samme som en trykt bok, skriver Nando Times/AFP.

Kilde: Nando Times/AFP

IT vil bli prioritert i EUs strukturfond i perioden 2000-2006, og ses i sammenheng med EU-initiativet for å fremme utviklingen av et informasjonssamfunn; kalt eEurope. Det er store forskjeller mellom de ulike regionene i Europa når det gjelder bruk av IT, og trusselen om en kløft mellom dem som har tilgang til ny teknologi og dem som ikke har det, øker.

Dette framgår av drøftingene under konferansen EU-kommisjonen arrangerte i Lyon, 18. og 19. desember. Nesten 500 beslutningstakere og eksperter fra de politiske, økonomiske og teknologiske sektorene møttes til diskusjoner av hvordan alle kan få tilgang til ny teknologi.

Michel Barnier, EU-kommissær for regionalpolitikk og Erkki Liikanen, EU-kommissær med ansvar for næringsutvikling og informasjonssamfunnets vekst, bar fram EU-kommisjonens mening om spørsmålene som ble diskutert, framgår det av pressemeldingen fra EU-kommisjonen.

Kilde: EU-kommisjonen

Etter nesten ett år har amerikanske myndigheter godkjent fusjonen mellom America Online, AOL, og Time Warner. I oktober godkjente EU-kommisjonen fusjonen.

"I januari i år chockade Steve Case i America Online och Gerald Levin i Time Warner omvärlden", skriver Svenska Dagbladet. "I största hemlighet hade uppstickaren i den nya ekonomin planerat ett köp, nu värderat till 111 miljarder dollar eller 1 071 miljarder kronor, av det etablerade gamla mediekonglomeratet.

Men först krävdes godkännande av amerikanska antitrustmyndigheter och det kom på torsdagen när ledningen i Federal Trade Commission, FTC, enhälligt godkände köpet – dock under förutsättning att ett antal konkurrensfrämjande villkor antingen redan uppfyllts eller kommer att uppfyllas.

I ett gemensamt uttalande från de bägge företagens högkvarter i Dulles i Virginia respektive New York konstaterades det belåtet att affären `blir en seger för konsumenterna`. En del konsumentgrupper uttalade sig försiktigt positivt om villkoren, med bl a krav på att AOL Time Warner tillåter konkurrerande Internetleverantörer", skriver Svenska Dagbladet.

Les artikkelen i Svenska Dagbladet.

Kilde: Svenska Dagbladet

Britiske myndigheter har planer om å skape et nytt overordnet organ, som skal vokte over både de tradisjonelle etermediene, telekommunikasjon og internett, melder DN/Reuters.

"Den nya kontrollinstansen kallad Ofcom ska bana väg för en förstärkning av televisionen, och i stort se över Storbritanniens gammalmodiga medielagar. Bland annat lovade regeringen fundera på att ändra reglerna för vilka som får äga radiostationer", skriver DN/Reuters.

Les også artikkel i Freedom Forum Online.

Kilde: DN/Reuters