"Kulturministeriet har netop udsendt et udkast til lov om ændring af radio- og fjernsynsloven til bred høring med 29. september 2000 som frist for afgivelse af evt. bemærkninger", heter det i Kulturministeriets nyhetsbrev nr. 11/2000.

"Lovudkastet består først og fremmest af lovændringer, der er nødvendige som følge af den mediepolitiske aftale af 28. marts 2000 om mediepolitikken 2001-2004 og tillægsaftalen til den gældende medieaftale om DAB (digital radio).

Det vil bl.a. sige forslag til regler om udbud af den fjerde, landsdækkende radiokanal og den femte, næsten landsdækkende radiokanal samt af digitale radio- og tv-sendemuligheder. Endvidere foreslås der oprettet et Radio og tv-nævn, som bl.a. skal føre tilsyn med de radio- og tv-foretagender, som får tilladelse til at gøre brug af de nye sendemuligheder samt et Public Service Råd, som skal sikre `revision` af DR´s og TV 2´s public service-regnskaber. Endelig indeholder lovudkastet regler om reklamer rettet mod børn og reklamer for produkter til børn i reklameblokke omkring børneudsendelser.

Det er hensigten at fremsætte lovforslaget for Folketinget i begyndelsen af november med henblik på, at lovændringerne kan vedtages og træde i kraft pr. 1. januar 2001", heter det i nyhetsbrevet.

Kilde: Kulturministeriet

Pokémon-serien inneholder skjulte reklameinnslag, mener Radio- og TV-Reklamenævnet. Berlingske Tidende skriver at "... TV 2 er uenig i afgørelsen, men har indvilget i omgående at fjerne de to kritiserede sekvenser i programmerne, således at kanalen fortsat kan sende den populære serie.

De to sekvenser er den såkaldte `Pokémon`-rap i slutningen af programmet samt et klip med et spørgsmål midt i udsendelserne", skriver avisen.

"Forbrugerstyrelsen har indbragt sagen for Radio- og TV-Reklamenævnet, og der er rejst tilsvarende sager i Sverige og Norge over for henholdsvis TV4 og TV 2 Norge. I Sverige er sagen ikke endelig afgjort, mens TV 2 i Norge under protest sender `Pokémon` uden rap'en og spørgsmålet", skriver Berlingske Tidende.

Kilde: Berlingske Tidende

”Uanset hvad domstolen ender med at nå frem til i London, så har EU-direktivet igen spillet fallit i England. Det må derfor være på tide at overveje situationen", sier kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen etter at avgjørelsen falt i High Court i London fredag ettermiddag. (Se forøvrig notis i Resymé for august 2000).

Avgjørelsen "... gav den engelske tv-station TVDanmark1 lov til at sende kampen Danmark-Island på trods af det engelske tv-nævn ITCs afgørelse", heter det videre i pressemeldingen.

”Jeg regner da stadig med, at domstolen når frem til, at ITC har ret. Men juridiske sejre kan vi ikke bruge til noget, når resultatet alligevel er, at et flertal af danskerne ikke får mulighed for at se de kampe, de har krav på.

Kulturministeren vil derfor – uanset High Courts endelige afgørelse i næste uge – indkalde partierne bag den danske ordning om, at begivenheder af national interesse skal vises på landsdækkende tv-kanaler.

I TvDanmark2 kunne man i går aftes se Venstres medieordfører Jens Rohde åbenlyst fryde sig over, at direktivet har spillet fallit. Det virker grotesk, når Venstre selv har stemt for den danske lov, som er grundlaget for ordningen. Hvis jeg skal kæmpe videre for den ordning, så må jeg vide, om jeg stadig har opbakning fra Folketinget. Derfor vil jeg bede partierne overveje, om vi på baggrund af det skete eventuelt skal melde `time-out`, indtil der er fundet en model i EU, der virker.

Kulturministeren bad sidste år EU om at tage direktivet op til revision med henblik på at finde en ordning, der kan fungere. Det blev positivt modtaget.

Vi kunne vælge at ophæve bekendtgørelsen med den danske liste over begivenheder af national interesse, indtil vi i EU kommer frem til en bedre ordning. Det vil selvfølgelig betyde, at danskerne formentlig går glip af en række begivenheder af national interesse, men det gør vi jo alligevel.

Jeg mener stadig, det er rimeligt, at alle danskere får mulighed for at se de topkampe, som jo er resultatet af de millioner af kroner, som vi giver til idrætten."

Kilde: Kulturministeriet

I begynnelsen av september kom de første bakkebaserte digitale TV-sendingene i gang i Finland. I den første fasen blir kanalene YLE TV 1, YLE TV 2 og begge de kommersielle kanalene, MTV3 og Fyran, sendt parallelt.

I tillegg sender YLE på to kanaler fra de olympiske leker i Sydney, som en teknisk test fra midten av september til lekene er over.

39 prosent av den finske befolkningen kan i dag nås av digitale sendinger. Målet er at det bakkebaserte digitale TV-nettet skal nå 70 prosent av befolkningen ved årsskiftet 2001/2002.

27. august 2001 er startdagen for digitale sendinger av alle kanaler i Finland. Åtte nye kanaler kommer til. Fra Yle; en nyhetskanal, en kultur-, en undervisnings-, en vitenskaps- og en svenskspråklig kanal. Kommersielle kanaler: City-TV, en sportskanal, Helsinki Medias filmkanal, WSOYs undervisningskanal, Wellnet og Canal+.

Kilde: YLE

Islendingene beholder tetplassen som Nordens største filmentusiaster, viser tall fra Hagstofa Íslands, Islands statististiske kontor.

I 1999 oppsøkte de i gjennomsnitt kinoene seks ganger hver. Totalt sett økte kinobesøket med 56.000, fra 1.518.000 i 1998, til 1.574.000 i 1999. Men mesteparten av økningen fant sted ved kinoene utenfor hovedstadsområdet; som økte billettsalget fra 109.000 i 1998 til 158.000 i 1999.

Andelen islandske filmer blant de 194 filmene som ble vist i 1999 var to prosent. De to islandske filmene bidro med 1,5 prosent av billettinntektene på totalt 958 millioner ISK. Åtte av ti filmer vist i Island i 1999 var produsert i USA, eller 158 av totalt 194 filmer. 13 av filmene var britiskproduserte, mens seks filmer var produsert i de øvrige nordiske land.

Det finnes 25 kinoer med 46 saler på 18 ulike steder i Island. Sju av kinoene, med 26 saler, befinner seg i Reykjavik-området.

Kilde: Hagstofa Íslands

"– Regjeringen ønsker et godt norsk fjernsynstilbud, et reelt alternativ til NRK, og fortsatt lokalisering i Bergen. Det er kulturminister Ellen Horns hovedbudskap når departementet nå lyser ut konsesjonen til å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

"– Vi trenger en kvalitetskanal som vil styrke norsk språk, kultur og identitet", sier Ellen Horn ifølge pressemeldingen.

nadsfrist er satt til 21. februar 2001 for konsesjonen, som i dag innehas av TV2.

"Konsesjonen vil bli tildelt etter en to-trinns prosess. Første trinn vil være en prekvalifisering der søkerne skal klargjøre sine planer for hvordan de vil oppfylle allmennkringkastingskravene som vil gjelde for konsesjonen. Kulturdepartementet vil så fastsette endelige konsesjonsvilkår, og søkerne vil deretter kunne delta i en auksjon der inntektene vil gå inn i statskassen.

Konsesjonæren skal i tillegg til tilslagssummen betale et årlig bidrag på 20 mill. kroner til norsk film- og drama-produksjon. Kanalen skal ha minst like stor geografisk dekning som den TV 2 nå har. Konsesjonen vil bli gitt for en periode på 10 år.

Kanalens programprofil skal baseres på prinsippene for allmennkringkasting, med programmer for brede og smale grupper, herunder samer og minoriteter, daglige nyhetssendinger og redaksjonell selvstendighet", heter det blant annet i pressemeldingen fra Kulturdepartementet.

"TV2-sjef Kåre Valebrokk er lite fornøyd med den nye ordningen, og frykter at den kan bli dyr for TV2", skriver Aftenposten.

TV-produsentene Arve Juritzen og Vidar Nordli-Mathisen føler seg grundig lurt av Kulturdepartementet, som sa nei til en årlig konsesjonsavgift på den nye TV-konsesjonen, skriver Aftenposten.

Kilde: Kulturdepartementet/Aftenposten

"Dropp NRK-lisensen og selg hele institusjonen til private. Det er bare en av flere brannfakler i Høyres programutkast", skriver Aftenposten.

Om partiet virkelig vil fremme dette forslaget i neste stortingsperiode (2001-2005) gjenstår å se. Men Høyres programkomité har lagt fram et første utkast til program, og som Aftenposten skriver: "Ettersom det endelige programforslaget først skal legges frem i januar, har komitéen på noen punkter valgt å fremme alternative forslag for å inspirere til debatt."

Debatt vil det nok bli:" Ett alternativ som fremmes er salg av statskanalen til private interesser. Ved hjelp av strenge statlige reguleringer regner Høyre med at det likevel skal være mulig å `opprettholde reklamefrie tider` og å gi `et bredt allmennkringkastertilbud`.

Det andre alternativet som fremmes innebærer også at fjernsynslisensen fjernes, men at staten på en annen måte sørger for en finansiering som gir forutsigbare inntekter; dog med det forbehold at staten ikke `pådrar seg en ny stor økonomiske forpliktelse`, skriver Aftenposten.

Kringkastingsrådet hadde møte samme dag som Høyres programutkast ble lagt fram.

I et referat fra møtet skriver Aftenposten: "Telenor er åpen for et innholdssamarbeid med NRK. Selskapet ønsker å overta kringkasterrollen, advarte kringkastingssjef Einar Førde i går. Kringkastingsrådet svarte med en direkte henvendelse til kulturminister Ellen Horn".

Aftenposten refererer også fra et seminar for journalister i Fredrikstad samme dag, der Telenor-direktør Erik Nord fortalte om Telenors ønske om å inngå allianser med innholdsleverandører.

"Motstanden mot at de som eier distribusjonsnettet for TV også skal lage innholdet, har tradisjonelt vært stor både i Norge og resten av verden. Det vakte derfor oppsikt at Telenor for kort tid siden kjøpte seg inn i A-pressen", skriver Aftenposten.

"Direktør Erik Nord, som snakket til en fullsatt sal på pressens årlige høstseminar i Fredrikstad i går, mener imidlertid at A-pressen bare er starten.

– Vi er helt åpne for å gå inn i samarbeid med NRK og andre som driver med innholdsproduksjon. Vi kan ikke bygge ut en stor infrastruktur som ikke har noe innhold. Vi skal investere et titall milliarder på digital-utbygging i årene som kommer. Da er det ikke unaturlig at noe går til å sikre norsk og nordisk innhold", sa Nord til Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

"Norge kan bli tvunget til å godta EU-kravet om maksimalt 50 prosent statsstøtte til en filmproduksjon. Knapt noen norsk film de to-tre siste årene har vært innenfor denne grensen", skriver Aftenposten, og viser til uttalelser fra saksbehandler Alexandra Antoniedis i ESA (EFTA Surveillance Authority). Antoniedis mener at Norge nå er det eneste landet i EØS/EU-sfæren som ikke har godtatt 50-prosentregelen.

"Ramaskrik i Film-Norge er det blitt hver gang det snakkes om EUs ønske om å begrense statsstøtten til film. Protestene har fått Kulturdepartementets støtte", skriver Aftenposten.

Avisen skriver at daværende kulturminister Åslaug M. Haga møtte EU-kommisjonens kulturansvarlige, Viviane Reding i februar. "Vi vil ikke at filmer på språk som ikke er spredt i stort omfang, skal pålegges begrensninger som gjør slik filmskaping umulig", sa Reding da, ifølge Aftenposten.

"Men det kan ha vært `feil` EU-kommissær som godtok de norske filmkravene. Hvis Reding har slåss for Norges sak, har det nemlig ikke nådd frem til ESA.

"– Vi forholder oss til konkurranse-kommissæren (Mario Monti), og fra det hold er det ikke kommet noen andre meldinger enn at EU-kommisjonen mener 50 prosent er maksimum, sier Alexandra Antoniedis i ESA til Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

Mandag 18. september introduserte TV 2 Norges første interaktive TV-kanal. Foreløpig får bare rundt 15 000 nordmenn glede av tilbudet, melder Aftenposten.

Avisen peker på at bredbåndsteknologi må til for å kunne sende fjernsyn med tilstrekkelig kvalitet direkte via internett. TV 2s datterselskap TV 2 Interaktiv AS sender i første rekke tre timer direkte fra OL i Sydney.

"– Folk ønsker ikke å skaffe seg bredbånd før det finnes et tilfredsstillende innhold. Grunnen til at vi starter allerede nå, er at vi ønsker å unngå at Tormod Hermansen og Telenor blir den viktigste innholdsleverandøren på bredbånd i fremtiden", sier sjefredaktør Gunnar Stavrum i TV 2 Interaktiv AS til Aftenposten.

"– Bare 10.000 - 15.000 nordmenn har tilgang på bredbånd i dag. Prognoser tilsier at tallet økes til rundt 150 000 i løpet av et halvår", sier Stavrum til Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

"Jan Stenbeck och MTG (Modern Times Group, red. anm.) utmanar kulturminister Marita Ulvskog genom att höja priserna för sina kanaler i det markbundna digitala tv-nätet", skriver Dagens Nyheter.

SEK 2.088 kroner per år blir prisen for MTGs kanaler i det digitale jordbundne nettet. "I sin digitala markoffensiv har regeringen bestämt sig för att satsa på Stenbecks kanaler", skriver Dagens Nyheter, som peker på at "... I dagarna ska regeringen tillsätta en utredning som ska titta på reklamreglerna för det marksända digitala nätet där ingen reklam får riktas till barn och där endast TV 4 innehålla reklaminslag.

Det höga priset för Stenbeckkanalerna kan knäcka det digitala marknätet, en investering som hittills kostat skattebetalarna 800 miljoner kronor.

Till saken hör att regeringen inte alls hade behövt välja Stenbeck och hans renodlat kommersiella kanaler. Med bland ansökningarna för det digitala marknätet fanns även kvalitativa operatörer som dokumentärkanalen Discovery (svensktextad) och Eurosport (svenskkommenterad)", skriver Dagens Nyheter.

Avisen har også funnet fram til en fersk utredning fra Statskontoret "... som undrar om det är rätt att licensmedel ska användas för att utveckla interaktiv reklam och tävlingar i det digitala marknätet. Är det en statlig angelägenhet att ge alla möjlighet till e-handel? frågar sig Statskontoret och undrar också vad det finns för anledning att tro på en analys som säger att 30 procent av hushållen kommer att handla via digital-tv om ett och ett halvt år".

Kilde: Dagens Nyheter

"Målet för mediepolitiken skall vara att stödja yttrandefrihet, mångfald, massmediernas oberoende och tillgänglighet samt att motverka skadliga inslag i massmedierna", heter det i en pressemelding om budsjettet 2001, som Kulturdepartementet la fram 20. september.

"Många andratidningar har en svår ekonomisk situation", heter det videre. "För att värna den publicistiska mångfalden föreslås därför att stödbeloppen för driftsstödet höjs med 3 procent fr.o.m. år 2001. Förslaget innebär att de stödberättigade tidningarna tillförs omkring 14 miljoner kronor extra per år.

Endagstidningar, framförallt med lokal och regionala spridning, föreslås få rätt att ingå i samdistributionen till s.k. lika pris.

Presstödsnämndsnämnden får i uppdrag att överväga förutsättningarna att stärka dagstidningars möjligheter att omstrukturera verksamheten med hänsyn till utvecklingen på medieområdet och den tekniska utvecklingen.

Regeringens satsning på public service fortsätter genom att Sveriges Television AB (SVT), Sveriges Radio AB (SR) och Sveriges Utbildningsradio AB (UR), utöver den ordinarie medelstilldelningen, föreslås tilldelas 45 miljoner kronor år 2001 för förnyelse och satningar på ny teknik. SVT föreslås dessutom få 75 miljoner kronor för satsningar på särskilt kvalificerad programproduktion och SR föreslås få 5 miljoner kronor för att värna kvalitet i programutbudet.

En parlamentarisk beredningsgrupp med representanter från samtliga riksdagspartier arbetar med att ta fram de riktlinjer som skall gälla för public service-företagen under nästa tillståndsperiod med början år 2002.

Regeringen föreslår att digitala TV-sändningar i marknät skall få byggas ut till att omfatta hela landet.

Regeringen har tillsatt en särskild utredare som skall analysera och överväga behovet av lagstiftning av ändringar i radio- och TV-lagen (1996:844) och lagen (1989:41) om TV-avgift.

Ett arbete pågår för att skydda barn och unga från skadligt medieinnehåll i form av t.ex. våld och pornografi. Frågan kommer att stå i fokus under det svenska ordförandeskapet i EU. Ett seminarium med inriktning på barn och unga i det nya mediesamhället kommer att hållas i Stockholm den 12 – 13 februari 2001", heter det i pressemeldingen.

Les pressemeldingen fra Kulturdepartementet.

Kilde: Kulturdepartementet

Flere undersøkelser i Norden har vist at journalister og politikere har liten tillit blant folk flest. En ny svensk undersøkelse bekrefter tendensen.

"Endast 13 procent av medborgarna tror att journalister alltid bemödar sig med att vara korrekta. Bland journalister skriver knappt hälften under på att deras yrkeskår har den ambitionen", skriver Dagens Nyheter.

"Doktoranden i journalistik, Jesper Strömbäck, varnar för att journalisterna snart kan komma att få uppleva en förtroendekris liknande den politikerna redan utsatts för.

– Journalisterna har i alldeles för stor utsträckning varit sig själva nog. Det behövs en offentlig debatt om journalistiken ifall den underström av kritik som finns hos medborgare och politiker inte ska bubbla upp till ytan.

Jesper Strömbäck publiserer undersøkelsen i boken "Nygamla opinioner" (Demokratiinstitutet/ Mitthögskolan), skriver Dagens Nyheter.

Kilde: Dagens Nyheter

Bør de tre public service-institusjonene SVT, SR og Utbildningsradion slås sammen?

Spørsmålet er aktualisert av SVTs høringsuttalelse til Anders Ljunggrens public service-utredning fra forsommeren, skriver Dagens Nyheter.

Avisen peker på at dette ikke kan bli en aktuell sak for Riksdagen før forberedelsen av neste avtaleperiode for de tre selskapene, som løper fra 2002 til 2007.

”- Mot bakgrund av nya medieformer, hybridmedier och upplösta gränser är det motiverat att modellen sammanhållet företag värderas och utreds noga. Det är viktigt att utnyttja redaktionsresurserna mer effektivt, vi tycker att det finns stora fördelar”, sier Maria Curman, adm. dir for SVT, til Dagens Nyheter.

Lisa Söderberg, adm. dir for Sveriges Radio, er avvisende: ”- Radion har inget att vinna på detta. Vi är ett mobilt ljudmedium och vill inte bli ljud i tv. Det handlar också om mångfalden - att vi behöver olika public service-röster. Dessutom har vi en annan konkurrenssituation. SVT vill utveckla kommersiella värden, som vi inte alls är intresserade av eftersom det hotar vår integritet, trovärdighet och självständighet”.

Christina Björk, vd adm. dir for Utbildningsradion, er ikke helt uinteressert: ”- Vi får naturligtvis inte tänka företagsegoistisk utan på vad som gynnar publiken”, sier hun til Dagens Nyheter.

Kilde: Dagens Nyheter

Til tross for et ekstraordinært møte mellom EUs kulturministre i Brussel 26. september, er det fortsatt stor uenighet om nytt medieprogram for 2001-2005, skriver Aftenposten.

Media II skal bli Media Pluss, og EU-kommisjonen har foreslått å bruke 400 millioner euro i fireårsperioden.

Etter det Aftenposten erfarer, støtter de fleste medlemslandene forslaget, mens "... Britene og nederlenderne, og langt på vei tyskerne mener dette er altfor mye", skriver Aftenposten. "De synes å ville godta maksimalt 350 millioner euro (2,8 mrd. kroner). Selv om avstanden ikke virker uoverkommelig, er frontene steile. Det skal ikke ha vært noen åpning for forsoning på det ekstraordinære møtet i går.

– Vi arbeider videre med sikte på et kompromiss, sier Sveriges kulturminister Marita Ulvskog til Aftenposten. Saken kommer opp på kulturministrenes november-møte", skriver Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

I et kommuniké fra EU-kommisjonen om "Services of General Interest in Europe", nevnes også radio- og TV-institusjonene i public service-sfæren.

Kommisjonen viser blant annet til klager som har nådd den om blandingsfinansieringen flere europeiske public service-institusjoner benytter seg av; både lisens- og reklamefinansiering. I den sammenheng opplyser EU-kommisjonen at den nå er i ferd med å avslutte analysen av klagene, og at den vil komme med sine konklusjoner i løpet av noen måneder, etter nærmere konsultasjoner med medlemslandenes myndigheter.

Les kommunikéet Services of General Interest in Europe".

Kilde: EU-kommisjonen

Nesten én million millioner (US: trillion, tall med 12 nuller) USdlr vil den globale underholdnings- og medieindustrien omsette for i 2004, etter en årlig vekst på sju prosent fra 1999, hevdes det i en studie lagt fram av PriceWaterhouseCoopers.

Tallene omfatter medie- og underholdningsindustrien i USA, Europa og Asia/Stillehavsområdet, og veksten skyldes teknologiutvikling, fjerning av reguleringshindre og et robust økonomisk klima, framholder Reuters i presentasjonen av rapporten.

Størst er veksten i USA, som får en omsetning på 443 tusen millioner USdlr (US: billion, tall med ni nuller) i 2004, opp fra 207 tusen millioner USdlr i 1999. I Asia/Stillehavsområdet vokser omsetningen fra 154 tusen millioner USdlr i 1999 til 217 tusen millioner dollar i 2004. I Europa vil veksten være noe mindre, og ende på 313 tusen millioner USdlr i 2004.

Internett-relatert virksomhet vil vokse raskest av alle kategorier; med nesten en tredobling i omsetning fra 1999-nivået til 75 tusen millioner dollar i 2004, alle områder sett under ett.

Les Reuters-artikkelen.

Kilde: Reuters

EU-kommissær for saker som har med næringsliv og informasjonssamfunnet å gjøre, Erkki Liikanen, holdt et foredrag for The European IT Forum 2000 i Monaco 11. september.

Han identifiserte i foredraget Europas styrke og svakhet når det gjelder å nå fram med initiativer som eEurope. Europa har både politiske og teknologiske fordeler som kan utnyttes, framholdt kommissær Liikanen.

Les EU-kommissær Liikanens foredrag.

Les også Liikanens foredrag "The EU Regulation for Cyber Space" holdt under Kangaroo Group Conference om Barriers in Cyber Space, Brussel, 19. september.

I en tale til Europa-parlamentet 19. september tok Liikanen for seg temaet Fighting Cybercrime - What are the challenges facing Europe?

Kilde: EU-kommisjonen

EU-kommissær Mario Monti, ansvarlig for konkurransesaker i EU-kommisjonen, holdt 12. september et foredrag ved universitetet i Nijenrode, der temaet var konkurranselovgivning og mediene.

Kommissær Monti tok for seg tre hovedpunkter i foredraget:
Statsstøtte til mediebedrifter, utviklingen når det gjelder kjøp av TV-rettigheter til sportssendinger og regulering av medienes konkurranseforhold sett i en større sammenheng, med vekt på informasjonssamfunnet som helhet.

Les EU-kommissær Montis foredrag.

Les også Montis foredrag 18. september:
Competition and Information Technologies.

Kilde: EU-kommisjonen

President Bill Clinton har uttrykt sterk støtte til en rapport som kritiserer den amerikanske underholdningsindustrien for å markedsføre voldsrelaterte produkter til barn, skriver BBC News.

Presidenten tok initiativet til rapporten etter fjorårets skytekatastrofe ved Columbine High School i Colorado, der 13 tenåringer ble skutt av medelever.

The Federal Trade Commission (FTC) beskriver i rapporten hvordan produkter som bare er egnet for voksne, markedsføres i tidsskrifter og TV-programmer med barn som målgruppe. Dette undergraver underholdningsindustriens selvpålagte aldersgruppesystemer framholdes det i rapporten.

Les meldingen fra BBC News.

Kilde: BBC News

6. september ble eierne av nettstedet mp3.com dømt til å betale plateselskapet Universal et s6ed mellom 118 millioner og 250 millioner dollar. Erstatningens størrelse blir ikke klar før i november.

Nettstedet gir internettbrukere mulighet til å registrere i mp3.coms database at man har en original CD-plate. Først da kan man lytte til innholdet i platen via mp3.com. Dette i motsetning til nettstedet napsters praksis, hvor det har vært mulig å laste ned musikken til egen datamaskin, uten kontroll.

mp3.coms praksis var likevel ikke god nok: Krenking av opphavsrettighetene, lød dommen onsdag, som forøvrig er anket av mp3.com.

Dommen er mottatt med ulike reaksjoner i Norden.

Representanter for Deo.com, Popwire.com och Vitaminic.se, tre av Sveriges største musikkportaler, mener dommen er et steg i riktig retning, skriver Svenska Dagbladet.

"– Vi tycker domen är bra. Nu läggs fokus på hur man ska utnyttja Internet för att på ett reglerat sätt marknadsföra och sälja musik, sier Jan Tallroth, internasjonal marknedssjef for Deo.com, et svensk nettsted som selger kopieringsbeskytett musikk via nettet, til Svenska Dagbladet.

"Lars Kilevold i nettselskapet Freetrax, som lever av lovlig MP3-formidling, synes det er riktig at MP3.com blir dømt for å digitalisere filer uten lisens", skriver Aftenposten. "Han reagerer imidlertid på erstatningssummen.

– Erstatningen står ikke i forhold til hva Universal har tapt. For deg og meg betyr imidlertid ikke dette så mye. Resultatene av den pågående Napster-saken er mye mer interessant, sier Kilevold til Aftenposten.

Kilde: Svenska Dagbladet/Aftenposten