| |
Danmark
| 24.4.2001:
Nye bevilgninger til sikring av den danske filmarven
Kulturministeriet har bevilget 4,4 millioner DKK som skal brukes til Filminstituttets midlertidige filmarkiv i Glostrup, nær København, melder Det Danske Filminstitut.
"Samtidig bliver der nedsat et hurtigtarbejdende udvalg, der skal komme med forslag til et nyt permanent magasin for de brandfarlige nitratfilm, der kræver specielle opbevaringsforhold. Der er ikke afsat bevilling til denne del af projektet, men overslaget lyder på 6,3 mio. kr.
Det midlertidige arkiv i Glostrup blev taget i brug i januar 2000, og med den nye bevilling er Filminstituttet nu i stand til at flytte alt materiale, bortset fra nitratfilm, fra Bagsværd Fort til arkivet i Glostrup, der byder på meget bedre opbevaringsforhold", heter det i en pressemelding fra Filminstitutet.
Kilde: Det Danske Filminstitut
|
|
10.4.2001:
Kulturministeren vil fortsatt overveie total liberalisering av TV-reklamereglene
I den danske offentlighet har det de siste dager utspilt seg en debatt om kulturminister Elsebeth Gerner Nielsens utspill når det gjelder liberalisering av TV-reklamereglene. Hun fastholder i en pressemelding at hun fortsatt vil overveie å liberalisere reglene helt, til tross for motstanden. Det heter i pressemeldingen:
"Jeg er blevet skældt ud i denne sag, og det er jeg glad for. Masser af mennesker har sagt: Nu er det nok, vi gider ikke flere reklamer. Jeg er helt enig. Netop derfor vil jeg fastholde de nuværende reklame-regler for TV2, så danskerne i det mindste har to danske tv-stationer, hvor vi kan se film uden afbrydelser, siger Elsebeth Gerner Nielsen efter reaktionerne på udsigten til markedskræfternes frie spil på tv. Undtagelsen skal ifølge ministeren være DR, som stadig skal være helt reklamefrit, og TV2 som skal fortsætte med samme regler som nu, dvs. uden afbrydelser. Specielt Venstres Jens Rohde har protesteret over, at TV2 ikke også skal omfattes af den totale liberalisering.
Jeg forstår slet ikke, at Venstre er så forhippede på også at få reklameafbrydelser på TV2. At det skulle skyldes omsorg for TV2 lyder jo mest af alt som en morsomhed, når det kommer fra et parti, der vil sætte stationen i Den Blå Avis så hurtigt, de får magt til det, siger kulturministeren.
Elsebeth Gerner Nielsen understreger, at de eventuelle ændringer af reklamereglerne ikke er et politisk ønske, men en politisk nødvendighed.
"På medieområdet må politikerne for hver dag erkende nye begrænsninger i deres muligheder for at styre til gavn for helheden i samfundet. Vi får tv fra satelitter, fra kabler og snart fra telefonledninger. Vi kan realistisk set ikke håndhæve meget andet end EU's minimumskrav, fordi landegrænser stort set er blevet ligegyldige.
Kulturministeren understreger, at der er flere hensyn, der skal tages med i betragtning, før reklamerne eventuelt gives fri, herunder sundhedspolitik.
Der bliver mange aspekter at diskutere, så det er godt, vi er kommet i gang. Indtil videre sonderer jeg alle mulighederne og drøfter det hele grundigt med ordførerne", heter det i pressemeldingen.
Kilde: Kulturministeriet
|
| 6.4.2001:
Siste utgave av Aktuelt - etter 130 års drift
En lang historie var til ende 6. april, da Aktuelt, med røtter i den sosialdemokratiske presse, måtte si farvel til leserne.
LO, som har skutt inn store beløp de siste årene, ville ikke lengre dekke underskuddet. Aktuelts opplag har vist en nedadgående kurve lenge, og var nå nede på 25.000, mer enn en halvering i løpet av siste tiårsperiode. I forhold til opplaget, "... har avisen haft en uforholdsmæssig stor indflydelse på samfundsdebatten", sier medieforskeren Preben Sepstrup, som er medlem af Aktuelts styre.
Han mener også at LO kunne gjort mer for å redde avisen og at "... dønningerne efter lukningen vil formentlig betyde, at der i løbet af meget kort tid bliver skabt stemning for en egentlig pressestøtte i Danmark."
Statsminister Poul Nyrup Rasmussen har sendt ut en pressemelding i anledning av at Aktuelt opphører å komme ut:
"Med lukningen har Danmark endnu engang måtte sige farvel til et landsdækkende dagblad. Et farvel, der er trist og bekymrende, fordi der igen forsvinder en `stemme`, som er så vigtig for at holde vores demokrati vedlige. Det er med vemod fremover at skulle undvære Aktuelt, som har haft et team af dygtige og engagerede medarbejdere.
Medierne har stor betydning i vores dagligdag både som nyhedsformidlere og som debatforum. Derfor kan vi ikke alene se en sådan lukning, som en virksomhed, der lukker. Vi må forholde os til mediernes demokratiske medvirken. Og noget af den er i dag gået tabt med lukningen af Aktuelt", heter det blant annet i pressemeldingen.
Kilde: Aktuelt/Statsministeriet
|
| 5.4.2001:
DR og Viasat inngår avtale om distribusjon av fem DR-kanaler
DRs avtale med Viasat, som ble inngått 5. april, medfører at de som har
parabolutstyr med Viasats digital-TV-dekoder kan ta i mot fem DR-kanaler.
Det gjelder TV-kanalene DR 1, DR 2 og radiokanalene DR P1, DR P3 og DR
Klassisk, melder DRs nyhetsbrev. "Aftalen træder i kraft så snart satellittransmissionen af DRs
kanaler fra fem grader øst er etableret. Det forventes at ske kort efter
påske.
Aftalen ligger i forlængelse af NorDig-aftalen, der sikrer en fælles
overgang til digital tv i Norden", heter det i DRs nyhetsbrev, som viser til tidligere meldinger om NorDig-avtalen.
Kilde: DRs nyhetsbrev
|
| 4.4.2001:
Kulturministeriet åpner nettbasert debattforum om kunsten i cyberspace
I Kulturministeriets nye debattforum er det nå mulig å debattere emnene som et utvalg om kunsten i nettverkssamfunnet, ledet av Lone Dybkjær, skal behandle.
"Emnerne er fem forskellige kunstområders vilkår i netværkssamfundet: musik, film, litteratur, billedkunst og `cross-over` (nye hybride kunstformer)", heter det i Kulturministeriets pressemelding.
"Hensigten med debatten er at give alle mulighed for at inspirere og påvirke udvalget, mens det arbejder. Kulturministeren nedsatte udvalget for at få et bud på, hvad IT-folk, kunstnere og politikere i fællesskab mener, der ligger af udfordringer og potentialer for kunsten i cyberspace, men det er en diskussion, der skal næres af indlæg udefra. For at fremme debatten offentliggør Kulturministeriet før udvalgets møder de debatoplæg, udvalgets diskussioner vil tage udgangspunkt i", heter det i meldingen om Kunsten i Netværkssamfundet.
Kilde: Kulturministeriet
|
| 3.4.2001:
VM i fotball kan ses via public service-kanaler i hele Norden
Et samarbeid mellom de skandinaviske public service-selskapene og nordiske kommersielle TV-selskaper fører til at VM i fotball i
Sør-Korea og Japan kan ses i via public service-kanaler over hele Norden, melder DRs nyhetsbrev.
Med i samarbeidet er danske DR, TV 2 og Canal Digital, SVT og TV 4 i Sverige samt NRK og TV 2 i Norge. YLE hadde allerede sikert seg en lignende avtale.
"Det er meget glædeligt, at dansk public service TV alligevel bliver i stand
til at vise VM i fodbold", sier TV 2s økonomidirektør Peter Parbo, ifølge DRs nyhetsbrev.
"Med de priser, som rettighedshaveren, Prisma, lagde ud med,
havde vi faktisk opgivet at være med, men nu er prisen kommet ned på et
rimeligt og fornuftigt niveau", sier Parbo.
Kilde: DRs nyhetsbrev
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 5.4.2001: Hver femte finsk husholdning overveier å skaffe mottaksboks
for digital-TV
Det kan befinne seg en digital-boks for mottak av digital-TV i mer enn tjue prosent av de finske husholdningene innen ett år, viser en under[New Replace Term]else som Gallup Markkinatutkimus har gjort, melder YLEs Internytt.
"Enligt aktörerna bakom digital TV tyder resultatet på ett bättre utgångsläge för digitalstarten än den offentliga debatten hittills har gett sken av.
- Om var femte finländare skaffar sig en digitalbox tittar man om ett år på digital TV i ca 400.000 hushåll, säger direktör Heikki Vahala på MTV3. De digitala sändningarna startar den 27 augusti i år", skriver Internytt.
Kilde: YLEs Internytt
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 27.4.2001: Konsesjoner skal lyses ut for etablering av riksdekkende bakkenett for digital-TV
Det skal bygges ut et landsdekkende digitalt bakkenettet for formidling av fjernsynskanaler i Norge, men et analogt nett vil eksistere parallelt med det digitale nettet så lenge det er hensiktsmessig, går det fram av en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet har fastsatt opplegg for etablering av et riksdekkende digitalt bakkenett på markedsmessig basis. Konsesjoner som gir rett til både å sende kringkasting og ta i bruk kapasitet til teleformål, vil bli lyst ut i en felles kunngjøring fra de to departementene. Utlysingsvilkårene vil ivareta både kringkastings- og telehensyn", heter det i pressemeldingen.
"Stortinget har bestemt at det ikke skal være statens oppgave å finansiere og bygge ut et digitalt bakkenett. Kringkastings- og telemyndighetenes oppgave er derfor å legge forholdene til rette slik at allmennkringkasterne, som i dag er NRK, TV 2 og lokal-TV, og andre som ønsker å bruke den nye kapasiteten til fjernsyn eller andre formål, får et bedre og større tilbud om nett til å formidle sine tjenester.
De som får konsesjon skal selv velge sendernettoperatør, det vil si hvem som skal bygge og drive nettet. Hvem som får ansvaret for de øvrige funksjonene i bakkenettet, f.eks. stå for den tekniske bearbeidelsen av signalene, skal baseres på etterspørselen i markedet. Det offentlige får kun ansvar for en utlysings- og tildelingsprosess.
For snarest å utvide kapasiteten til fjernsynskringkasting i Norge legges det vekt på at utbyggingen kan starte forholdsvis raskt. Det er imidlertid for tidlig å si når konsesjonsvilkårene vil være klare", heter det blant annet i pressemeldingen.
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 26.4.2001: Kulturministeren vil ha et sterkt NRK, med klare mål for virksomheten
NRK står overfor fundamentale veivalg, slo kulturminister Ellen Horn fast i sin årlige mediepolitiske redegjørelse for Stortinget. Redegjørelsen handlet stort sett om NRK og selskapets framtid i en digital tidsalder.
- Utgangspunktet for regjeringens mediepolitikk er at mediene må sikres så stor frihet som mulig, samtidig som hensiktsmessige styringsverktøy tas i bruk for å sikre ytrings- og informasjonsfrihet, mangfold, kvalitet og tilgjengelighet, men også nødvendige tiltak for å beskytte barn og unge, sa kulturministeren.
Hun pekte på at NRK er Norges fremste kultur- og mediepolitiske bedrift, som på mange måter kan betraktes som selve kronjuvelen i det norske medieriket. I en digital medievirkelighet preget av globalisering og kommersialisering blir et reklamefritt, offentlig finansiert allmennkringkastingsselskap viktigere enn noensinne.
Kulturministeren tar sikte på å legge fram en melding for Stortinget, en bred og helhetlig gjennomgang, som omfatter hele mediesektoren, inkludert Dagspresseutvalgets innstilling. Også i statsbudsjettet for 2002 vil det komme forslag som berører NRKs framtid.
- Jeg tror på en framtid for en - i hovedsak - lisensfinansiert allmennkringkasting, sa kulturministeren blant annet. Hun mente at spørsmålet om en allmennkringkaster fortsatt kan finansieres gjennom et publikum som betaler lisens, ikke bare kan ses i sammenheng med den teknologiske utviklingen.
Er lisensfinansieringen tilstrekkelig til å føre NRK inn i den digitale tidsalder? spurte kulturministeren. Det er et spørsmål departementet nå vurderer. Alternative finansieringsformer vil føre NRK inn i ratingbasert virksomhet, mente ministeren. Er det et slikt NRK vi vil ha? spurte hun.
Kulturministeren pekte på et viktig argument som taler mot et privatisert og reklamefinansiert NRK: Det totale TV-reklamemarkedet på årsbasis i Norge er i dag mindre enn NRKs budsjett på tre milliarder NOK, og introduksjonen av en ny aktør av NRKs størrelse vil være ødeleggende for alle som skal dele et slikt marked, mente Horn.
Kulturministeren var ikke fremmed for at blandingsfinansiering kan være et alternativ, om NRK skal klare overgangen til ny og nødvendig teknologi, men det må knyttes klare forutsetninger til en slik blandingsform, som også tilfredsstiller EUs krav om tette skott mellom allmenkringkastingsvirksomheten og den kommersielle delen av virksomheten.
Kulturministeren vil sette i gang arbeid for å klargjøre og avgrense NRKs mål og virksomhet. Det vil selvsagt ikke være snakk om å gripe inn i den redaksjonelle del av virksomheten, utviklingen må skje i nært samarbeid med NRKs ledelse og styre og allmennkringkastingsrådet, poengterte Horn. Hun vil komme tilbake til Stortinget når det foreligger konkrete forslag som Stortinget må ta stilling til.
Horn pekte på at NRK er en av landets sterkeste merkevarer, med stor grad av tillit blant folk. Selskapet må sikres finansiering for å kunne beholde posisjonen, og mestre den innebygde konflikten som allmennkringkastingsoppdraget innebærer; både å drive en stor og vidtfavnende virksomhet og å produsere smale programmer.
Det skal ikke være noe mål for NRK å være størst, men likevel må selskapet ha en betydelig virksomhet, om lisensen skal kunne forsvares. Sterke utenlandske mediekrefter banker på døra, sa Horn, og ikke minst av den grunn må Norge ha en sterk allmennkringkaster som kan forvalte norske kulturpolitiske interesser.
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 26.4.2001: Drøfting av nettbasert nasjonal kunnskapsbase skal fortsette
Kunnskapsforlaget har foreslått en avtale med staten om tilgang til nettutgaven av Store norske leksikon for utdanningssektoren og folkebibliotekene.
Da saken ble tatt i Stortingets muntlige spørretime 25. april, sa sa kulturminister Ellen Horn at det fra statlig hold er en klar intensjon om å sikre at denne nasjonale kunnskapsbasen kan leve videre.
I Kulturdepartementets pressemelding om saken refereres kulturministerens uttalelse om at det ikke er en statlig oppgave å redde forlag, men at en nasjonal kunnskapsbase er viktig, ikke minst for norsk språk og innhold på nettet.
"På et møte med Kunnskapsforlaget onsdag presenterte Kulturdepartementet en serie spørsmål som må besvares før man kan gå videre med forhandlinger der også Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet vil delta. Det kan bli aktuelt med en toårig prøveperiode for bl.a. å avklare hvor mye tilbudet blir benyttet innen de ulike sektorene", heter det i pressemeldingen fra Kulturdepartementet.
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 11.4.2001: Viasat stanser analoge sendinger fra 2. mai
Når Viasat natt til 2. mai stanser analoge sendinger, kan det etter selskapets adm. direktør Einar Brustads mening innebære at 100.000 nordmenn med piratkort mister TV-kanalene de har vært vant til å se.
Aftenposten melder at dette blant annet gjelder MTV, TV 1000 og Viasat Sport og at Viasat for ett år siden bestemte seg for å utstyre de betalende kundene med digitale dekodere. Nå er utstyret på plass, og dermed kutter distributøren med god samvittighet de analoge signalene i hele Norden, skriver avisen.
Brustad sier til Aftenposten at Sverige og Danmark har langt flere pirat-seere enn Norge, og at selskapet regner med å tjene penger på at mange av piratene nå blir betalende kunder.
"De som har drevet stort i piratkort-bransjen, går derimot mot tøffe tider.
- Ikke bare fordi vi stenger de analoge signalene, men også fordi Stortinget har varslet et skjerpet lovverk og fordi det blir stadig mer teknisk komplisert å snike seg til gratis betal-TV", sier Brustad til Aftenposten, og forsikrer at TV 3, Viasat Plus, NRK 1 og NRK 2 fortsatt kan tas i mot analogt.
Kilde: Aftenposten
|
| 10.4.2001: Nytt hefte om barn og medier tilgjengelig via internett
Medieforsker Karin Hake har skrevet et hefte om barn og medier beregnet på foreldre og lærere og andre som er interessert i emnet.
Arbeidet er utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, og heftet Barn og unges medieverden er tilgjengelig via internett, på Statens filmtilsyns nettsted. Heftet er lagt ut i .pdf-format, og omfatter ca. 40 A4-sider.
I en pressemelding på Statens filmtilsyns nettsted heter det:
"Heftet Barn og unges medieverden presenterer en del fakta om barn og unges forhold til bildemediene. Det inneholder også noen konkrete råd som skal bidra til å få foreldre til å tenke over hvordan de vil forholde seg til de valg som barn og unge gjør når de ser TV, spiller dataspill eller surfer på nettet. Heftet gir også eksempler fra barns mediekultur. Stoffet er bygget på aktuell norsk og nordisk forskning", heter det blant annet i pressemeldingen fra Statens filmtilsyn.
Kilde: Statens filmtilsyn
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 25.4.2001: TV 4 bør fortsatt betale konsesjonsavgift, mener kulturministeren
Så lenge TV 4 har enerett på riksdekkende reklamefinansierte TV-sendinger, bør selskapet betale konsesjonsavgift, mener kulturminister Marita Ulvskog. Derfor ønsker hun å få endret loven om konsesjonsavgift.
Årsaken til initiativet er at
Radio- och TV-verket har besluttet at TV 4 ikke trenger å betale den faste delen av konsesjonsavgiften for 2001. Avgiften har en fast del, som Radio- och TV-verket har fastsatt til 4,755 millioner SEK per måned i 2001, og en del som baseres på selskapets inntekter.
Beslutningen fra Radio- och TV-verket innebærer at avgiften som TV 4 har betalt hittil i 2001, om lag 15 millioner SEK, skal betales tilbake heter det i
en pressemelding fra Radio- och TV-verket.
"Bakgrunden är att regeringen den 21 december 2000 gav ett antal TV-företag rätt att sända marksänd television med digital teknik i hela landet. Flera av dessa företag har rätt att sända reklam. Detta innebär, enligt Radio- och TV-verket, att förutsättningar saknas att ta ut den fasta delen av koncessionsavgiften", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"- Radio- och TV-verkets ställningstagande visar att det finns ett behov att förtydliga lagen, säger kulturminister Marita Ulvskog i en kommentar. Avsikten med koncessionsavgiften är att den skall jämna ut de konkurrensfördelar som den enda reklam-TV-kanal som når hela befolkningen har. Beslutet att det digitala marknätet får byggas ut i hela landet innebär ingen förändring på den punkten. Det kommer t.ex. att dröja innan det digitala marknätet är fullt utbyggt och ännu längre tid innan de digitala marksändningarna i praktiken kan påverka
TV 4:s ställning, heter det blant annet i pressemeldingen fra Kulturdepartementet.
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 18.4.2001: Økt støtte til pressen
"Mot bakgrund av den besvärliga situationen för framför allt mindre tidningar och s k andratidningar föreslås höjt driftsstöd för att förhindra ytterligare nedläggningar och minskad mångfald", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"Driftsstödet inom presstödet föreslås höjas med 12 procent retroaktivt från 1 januari 2001. Tillsammans med den höjning på 3 procent som redan utgår från årsskiftet innebär det en total höjning av driftsstödet på 15 procent.
Det s k distributionsstödet föreslås också höjas. Med 5 procent – även det retroaktivt från 1 januari 2001.
Sammanlagt kostar det höjda stödet 48 miljoner kronor. Regeringen överväger ytterligare åtgärder på pressområdet som redovisas i budgetpropositionen i höst", heter det i pressemeldingen.
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 10.4.2001: SVT fikk rett i strid om sponsing
3,5 millioner i bøter og årlige tap på opp til 100 millioner, alt i SEK, kunne blitt resultatet om Kammarrätten hadde gitt Granskningsnämnden för radio & TV rett. Striden gjaldt skilt for sponsorer, som har vært vist i pausene i SVTs idrettssendinger siden midt på 1990-tallet, melder Dagens Nyheter.
"Enligt Granskningsnämnden får sponsorskyltarna endast visas före och efter programmen. Men nu har Kammarrätten fastslagit att SVT har rätten på sin sida", skriver avisen.
"- Om domen inte varit till vår fördel hade vi förlorat upp till 100 miljoner kronor om året i förlorade sponsorinstäkter. Nu finns det inte längre någon begränsning för var eller hur ofta vi får visa sponsormeddelanden. Förmodligen kommer det att leda till mer sponsring i SVT", sier Hans Hernborn, sjef for SVTs programsekretariat til Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
|
| 3.4.2001: Kulturbarometern 2000: Barna leser mindre enn før
Statens kulturråds under[New Replace Term]else Kulturbarometern 2000 viser at mer enn 80 prosent av det svenske folket har lest en bok (ikke utdanning/arbeid) i løpet av det siste året.
Tendensen er at andelen daglige boklesere har steget noe i den siste tiårsperioden.
"På en viktig punkt finns ett undantag och ett annat mönster, heter det i pressemeldingen. "Kulturbarometern visar, tillsammans med andra undersökningsresultat, att barnens läsande av det tryckta ordet minskat. Sett över lång sikt är det TV och videotittandet som ökat på bokens och serietidningarnas bekostnad. De senaste årens utveckling visar också tydligt att datorernas multimedia och Internetuppkoppling gjort frammarsch på bokens och serietidningens bekostnad."
Kilde: Statens kulturråd
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
|
26.4.2001:
EU-kommisjonen vil ha rask introduksjon av ny internett-protokoll
EU-kommisjonen peker i en pressemelding på at det er viktig med et europeisk initiativ for integrere det nye mobilnettet 3G med internett. Initiativet er viktig både av hensyn til konkurransemessige forhold, for skjerming av privat kommunikasjon og tilgjengelighet.
23. april møttes deltakerne i en arbeidsgruppe som har til oppgave å skape en handlingsplan for introduseringen av en ny internettprotokollen før kommende årsskifte. Gruppen er satt sammen av representanter for europeisk næringsliv, melder EU-kommisjonen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 25.4.2001:
Stadig større medie-enheter tillates i USA
Med tre mot én stemme har FCC, det føderale overvåkingsorganet Federal Trade Commission, tillatt CBS's morselskap, Viacom Inc., å overta UPN, et nettverk bestående av to mindre TV-selskaper. CBS er et av de fire store amerikanske TV-selskapene.
Gloria Tristani, et FCC-medlem tilhørende demokratene, var den eneste som stemte mot da saken ble tatt opp til avstemning av den republikanske, nyutnevnte lederen for FCC, skriver Media Channell/Washington Post, som tror avjørelsen kan åpne for mer mediekonsentrasjon i USA.
Kilde: Media Channell/Washington Post
|
|
20.4.2001:
Amerikanernes overgang til digital-TV går langsomt
I 2006 skal overgangen til heldigitale TV-sendinger være fullført i USA, og de analoge sendingene blir innstilt. Men det kan bli vanskelig å gjennomføre planene, de amerikanske forbrukerne vil ikke følge opp i den takten politikere og TV-selskaper ønsker, melder Mercury News.
Kongressen har gitt USAs TV-selskaper sendefrekvenser fordelt på 1.600 TV-kanaler, verdt 70 milliarder USdollar. Betingelsen har vært at frekvensene, som TV-selskapene bruker i dag til analoge sendinger, frigis i 2006. Disse frekvensene skal tildeles blant andre de trådløst baserte tjenesteleverandørene.
I Bush-administrasjonens føderale budsjettforslag, som nylig ble lansert, finnes et forslag om å straffe TV-selskaper som ikke klarer overgangen til heldigitale sendinger innen 2006 med bøter som kan komme opp i 200 millioner USdollar per år. Dette forslaget vedtas neppe, men viser frustrasjonen over den langsomme innføringen av digitale TV-sendinger, skriver Mercury News.
Kilde: Mercury News
|
|
18.4.2001:
Microsoft endrer strategi i det europeiske digitale kabel-TV-markedet
EU-kommisjonen har gjennomført en under[New Replace Term]else av investeringene Microsoft har gjort i det europeiske kabel-TV-markedet. Formålet med under[New Replace Term]elsen har vært å finne ut om teknologivalgene som er foretatt av kabel-TV-operatørene er basert på kvalitetskriterier, og at leverandørene av bokser (set-top-boxes) har kunnet konkurrere under like forhold.
Nå melder EU-kommisjonen at under[New Replace Term]elsen avsluttes, etter at at Microsoft og selskapets strategiske alliansepartnere har gått med på å fjerne eller forandre de såkalte "teknologi-rådene" ("Technology Boards"), slik at anbefalingene fra disse ikke lenger er bindende, heter det i en pressemelding fra EU-kommisjonen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
|
10.4.2001:
Copyright-direktivet vedtatt i EUs ministerråd
EUs ministerråd har vedtatt direktivet som etablerer felles EU-regler for opphavsrettigheter knyttet til de utfordringene digitalisering og nye distribusjonskanaler i informasjonssamfunnet byr på. Direktivet har vært gjenstand for mye diskusjon, og forbrukerorganisasjonene i Europa har protestert mot at regelverket gjøres for strengt, på bekostning av forbrukernes interesser.
EU-kommisjonen ønsker vedtaket velkommen, heter det i en pressemelding fra Kommisjonen. Der pekes det på at det ligger over tre års arbeid bak direktivet.
Nå skal direktivet inn i EU-landenes nasjonale lovverk innen 18 måneder. Fristen regnes fra datoen direktivet gjøres offentlig i EUs Official Journal, ventelig om noen få uker, heter det i pressemeldingen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
|
3.4.2001:
Mediegiganter samarbeider om musikksalg via internett
De tre gigantene AOL Time Warner, Bertelsmann og EMI har lansert et nytt selskap i samarbeid med
RealNetworks. Hensikten er å få millioner av internettbrukere til å bli betalende kunder i selskapet som er døpt MusicNet. Musikkrettighetene som eies av de tre samarbeidende selskapene skal lisensieres til andre nettsteder, melder Financial Times.
Kilde: Financial Times
|
|
2.4.2001:
EU-seminar om "Villkor för konstnärligt skapande i Europa" samlet kunstnere og beslutningstakere i Visby
30. mars - 1. april har kunstnere fra et trettitall land vært samlet i Visby for å delta i EU-seminaret "Villkor för konstnärligt skapande i Europa", som er en del av det svenska programmet i halvårsperioden Sverige har formannskapet i EU.
"Utöver konstnärliga utövare från EU:s medlemsländer deltar också representanter från kandidatländerna samt från Norden", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"- Det är första gången konstnärerna själva deltar i ett EU-möte på den här nivån, sager kulturminister Marita Ulvskog, som hoppas på en konkret dialog mellan beslutsfattare och kulturarbetare.
Syftet med mötet är att öka kännedomen om de olika lösningar som utvecklats för att förbättra konstnärernas villkor.
Deltagarländernas delegationer utgörs av konstnärer, beslutsfattare och experter", heter det i pressemeldingen.
Aftenposten rapporterer fra seminaret, og har snakket med Jukka Liedes, som leder kultur- og medieavdelingen i Finlands kultur- og utdanningsdepartement. "Han mener at kunstnere ikke har grunn til å være deprimert over utviklingen for sine rettigheter på nettet", skriver Aftenposten.
"- Jeg tror det er grunn til visse forhåpninger om at det blir mulig å kontrollere utnyttelsen av kunstverk i den digitale verden. Det investeres enorme summer flere ganger i uken for å lage et system for felles spilleregler på nettet. De skal bli like bra som dem vi har for bokhandlere, CD-butikker og videoforretninger", sier Liedes til Aftenposten.
Verten for seminaret, kulturminister Marita Ulvskog mener ifølge Aftenposten at den nye teknologien innebærer langt flere muligheter enn trusler for kunstnerne.
"- Både forfattere, billedkunstnere og komponister bruker ny teknikk som redskaper for å lage kunst. Når de i tillegg kan spre den samme kunsten til langt flere enn tidligere via Internett, så er ikke trusselbildet det første jeg ser", sa Ulvskog, ifølge Aftenposten.
Kilde: Det svenske kulturdepartementet/Aftenposten
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
