| |
Danmark
| 20.12.2001: Billettsalget til danske filmer har økt med 75 prosent i 2001
2001 blir et rekordår for danske kinoers billettsalg til danske filmer ifølge en beregning fra Det Danske Filminstitut.
"Midt i december var der allerede solgt 3,6 mio. billetter til danske spillefilm, 75% flere end sidste år", framgår det en pressemelding fra instituttet.
"Gennemsnitligt er der solgt 2,1 mio. billetter om året til danske film de sidste fem år, og man skal helt tilbage til 1981 for at finde et tal, der svarer til dette års resultat. Lanceringschef Jimmy Bredow fra Det Danske Filminstitut estimerer, at der i år samlet vil blive afsat omkring 12 mio. billetter, hvilket er 1,3 mio. mere end de foregående år. De 3,6 mio. billetter, som de danske film har solgt, udgør 30% af det samlede resultat trods stigningen i biografernes samlede billetsalg. Så høj en markedsandel er ikke set siden 1978.
Det er særligt 2000-filmen `Italiensk for begyndere` – i år set af 700.000 – som sammen med dette efterårs `Anja & Viktor` – set af 574.000 – og `Min søsters børn` – set af 382.000 – har bidraget til det flotte resultat. Og i øjeblikket går det fint for `En kort en lang`, der på bare én måned har trukket 289.000 mennesker i biografen, og `Olsen Banden Junior` som i premiere-weekenden solgte 39.000 billetter", heter det i pressemeldingen.
Billettsalget for de enkelte filmene i 2001.
Solgte kinobilletter 1980-2000.
Kilde: Det Danske Filminstitut
|
| 14.12.2001: TV 2 og TvDanmark kan igjen sende reklame i tilknytning til barneprogrammer
Fra 1. januar 2001 gjaldt en frivillig avtale mellom daværende kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen (R) og TV 2/TvDanmark, som regulerte bruken av reklameinnslag beregnet på barn i forbindelse med barneprogrammer. Den er nå opphevet av kulturminister Brian Mikkelsen (K).
I den anledning er det sendt en pressemelding fra Kulturministeriet: "TV 2 og TvDanmark skal have fri mulighed for at sende tv-reklamer omkring børneprogrammer og dermed tjene flere penge til gavn for programproduktionen.
Det mener kulturminister Brian Mikkelsen (K), der med øjeblikkelig virkning har ophævet den aftale om begrænsning af børnereklamer, som de to tv-stationer har indgået med den forhenværende regering. Aftalerne har omfattet et reklame-frirum på 1½ minut før og efter børneprogrammer rettet mod de mindste børn- og forbud mod at sende børnereklamer før klokken 9:30 i weekenderne.
Begrænsningerne bliver nu ophævet, meddeler ministeren i et brev, som tv-stationerne i dag har modtaget. Begge tv-stationer er fortsat stadig underlagt andre regler, der bla. forbyder vildledende reklamer om børneprodukter.
`Børn ser i forvejen et væld af tv-reklamer på andre tv-kanaler og kan sagtens forholde sig kritisk til dem. Derfor er det uhensigtsmæssigt at underlægge TV 2 og TvDanmark særlige regler, der påfører dem store økonomiske tab og dermed går ud over kvaliteten i deres programflade,` udtaler kulturministeren.
De nuværende begrænsninger børnereklamer er en del af gennemførelsen af den forhenværende regerings medieforlig, som den nye kulturminister Brian Mikkelsen opfatter som alt for restriktivt på flere områder. Aftalen med TV 2 blev for få måneder siden evalueret af det særlige Radio- og tv-nævn, der påpegede visse problemer i aftalerne, idet børn under otte år ofte ser programmer for større børn - og dermed alligevel ser de tv-reklamer, som aftalen ellers ville beskytte dem imod.
`Små børn ser jo også eksempelvis Krummernes Jul og ser dermed reklamer for blandt andet børnemusik. Derfor er det meningsløst med de nuværende begrænsninger. I stedet burde forældrene snakke med børnene om reklamer og give dem en sundt forhold til dem`" sier Brian Mikkelsen ifølge pressemeldingen.
"Aftalen har altid været en torn i øjet på kulturminister Brian Mikkelsen. Derfor kommer det heller ikke som en stor overraskelse, at han som noget af det første i ministerstolen har fjernet aftalen igen", skriver Politiken.
Avisen peker på at "... En rapport, som Radio- og TV-nævnet offentliggjorde i sidste måned, viser, at reklamebombardementet mod de 3-7-årige på TV 2 er faldet markant siden 1. januar i år. I forhold til sidste år er de 3-7-åriges sening af børnereklamer faldet med 64 procent på
TV 2.
`Man kan derfor se, at aftalen faktisk har virket. Derfor synes jeg, det er en dårlig idé at droppe aftalen. Børnene skal være borgere og ikke forbrugere. De skal i hvert fald ikke gøres til forbrugere for tidligt`", sier de radikales kulturpolitiske ordfører Naser Khadar til Politiken.
Kilde: Kulturministeriet/Politiken
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 20.12.2001: Økende oppslutning om YLEs TV-kanaler
Tiden finnene daglig tilbringer foran TV-skjermen, to timer og 55 minutter, er uendret fra foregående år, mens YLEs andel av denne tiden er økt, heter det i en pressemelding fra public service-selskapet.
Fra slutten av august til den første uken i desember 2001 økte YLEs andel fra 41 prosent til 42,1 prosent. Seerandelen var på sitt høyeste i den andre uken i september, med 45 prosent og første uken i desember (feiringen av uavhengighetsdagen) med 47 prosent andel av seerne. Det er særlig YLEs TV1 som har fått økt oppslutning, med over to prosent, og det skyldes økningen av nyheter og faktaprogrammer, ifølge YLE.
Kilde: YLE
|
| 11.12.2001: Research.fi - informasjonstjeneste om vitenskap og teknologi
En ny internettbasert informasjonstjeneste, Research.fi, er lansert, i finsk og engelsk språkdrakt. Her tilbys informasjon innen vitenskap- og teknologisektoren, statistikk og komparative data i internasjonal målestokk og lenker for mer informasjon.
Research.fi er et prosjekt under stadig utvikling, framgår det av en pressemelding fra undervisningsministeriet.
Partnerne bak Research.fi partners er blant andre undervisningsministeriet (som leder prosjektet), handels- og industriministeriet og en rekke forsknings- og utviklingsinstitusjoner.
Kilde: Undervisningsministeriet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norge
| 21.12.2001:
Ingen ny filmleieavtale mellom byråforeningen og Film & Kino
Hvor mange prosent av kinoenes billettinntekter skal de norske filmbyråene ha i leieinntekt? Siden lenge før annen verdenskrig har dette spørsmålet vært løst gjennom en kollektiv avtale mellom det som i dag heter Film & Kino (tidligere Kommunale Kinematografers Landsforbund) og filmleiebyråene.
Fra kommende årsskiftet foreligger ingen slik avtale, og markedskreftene råder på det norske kinomarkedet, som det gjør ellers i verden.
"1. oktober sa Norske Filmbyråers Forening opp den såkalte filmleieavtalen med Film & Kino som fastsetter leiesatser, varierende for besøk og kinoens størrelse. Siden har partene prøvd å forhandle frem en ny. Uten suksess", skriver Aftenposten.
"- Vi arbeider med å komme tilbake i dialog. Og jeg har fortsatt et håp om at vi kommer i en situasjon hvor publikum ikke vil bli skadelidende", sier sier Lene Løken, direktør i Film & Kino til Aftenposten.
Den norske kinobransjen er i endring, med private aktører på vei inn som eiere eller deleiere der kommunene tidligere har drevet kino. Om det etter nyttårsskiftet blir høyere leiepriser, og dermed høyere billettpriser, kan det ifølge Film & Kinos direktør føre til større underskudd i de mange små kommunale kinoene. Dette kan sette fart i strukturendringene i kino-Norge.
"-Våre oppdragsgivere vil nå ha en større andel av kaka, de vil opp på svensk og dansk nivå",sier Bjørn Hoenvoll, leder av Norske Filmbyråers Forening, til Aftenposten.
Atle Hillestad, administrasjonsjef for Oslo Kinematografer, Norges største kinobedrift, mener at leienivået allerede er høyt nok som det er, og peker på at utleiebyråene er helt avhengige av kinoene for å få vist filmene - og få leieinntekter.
4.1.02: "Kinoene landet over, med unntak av Oslo Kinematografer, er blitt enig med filmdistributørene om en ny filmleieavtale. Avtalen skal sikre små og store kinoer nye filmer til faste leiepriser", skriver nrk.no.
Kilde: Aftenposten/nrk.no
|
| 20.12.2001:
Eierskapstilsynet vil holde fast ved dagens grenser for medie-eierskap i Norge
Eierskapstilsynet har i samråd med Kulturdepartementet utarbeidet en rapport, der en av konklusjonene er at det advares mot å heve terskelen for eierandeler i norske mediebedrifter.
I praksis, melder NRK Kulturnytt, mener tilsynet at "... Schibsted, som eier en tredjedel av norske aviser, kan bli en trussel mot ytringsfriheten ved ytterligere vekst".
"Eigarskapstilsynet går inn for at øvre grense for nasjonalt eigarskap ikkje blir endra frå 1/3 til 49 prosent. Tilsynet foreslår at det også blir innført øvre grense for kor mykje nokon kan eiga ved oppkjøp i ein region", heter det i pressemeldingen fra Eierskapstilsynet.
"Tilsynet peikar på at ei heving av øvre grense for nasjonalt eigarskap frå 1/3 til 49 prosent i praksis gjer det umogleg å oppfylla kravet i lova om mediemangfald, og rår sterkt ifrå ei slik heving. Det var den førre regjeringa som skisserte eit slikt alternativ i mediemeldinga i september.
Når det gjeld regulering regionalt og lokalt peikar tilsynet på eit alternativ til dagens system. Det går ut på å innføra ei øvre grense for kor mykje nokon kan eiga ved oppkjøp i ein region, altså det same systemet som gjeld nasjonalt. Små lokale marknader vil i så fall ikkje bli vurdert separat, men gå inn i ei vurdering på regionalt nivå.
Tilsynet drøftar nokre av framlegga i mediemeldinga, mellom anna ei utviding av lova til også å gjelda for dei elektroniske media, vertikal integrasjon og samarbeidsavtalar. Tilsynet er positiv til framlegga og ønskjer å delta i det vidare arbeidet med desse spørsmåla.
Tilsynet konstaterer at regulering som sikrar mediemangfald er fullt ut i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10 og rettstilstanden på europeisk plan.
Tilsynet presenterer i rapporten dei sakene der tilsynet har gjort vedtak om inngrep eller ikkje-inngrep og drøftar om det er behov for ei spesiell regulering av eigarskap i media. Tilsynet konkluderer med at verken konkurranselov eller ei lovfesting av redaktørplakaten gir eit tilfredsstillande vern mot uønska mediekonsentrasjon, og at spesialregulering er nødvendig.
Til slutt drøftar tilsynet ei samanslåing av Eigarskapstilsynet og Konkurransetilsynet. Eigarskapstilsynet meiner at handhevinga av medieeigarskapslova ikkje er tent med ei slikt samanslåing, og det peikar på ei rekkje moment som talar for å halda på dagens organisering", heter det i pressemeldingen.
Les hele rapporten.
Kilde: Eierskapstilsynet/NRK Kulturnytt
|
| 20.12.2001:
TV 2 vil selge eierandelen i TVNorge
Dersom TV 2 selger eierandelen i TVNorge for 200 millioner kroner, slik TV 2-ledelsen ønsker, har selskapet tapt 300 millioner kroner på TVNorge siden 1997, melder NTB/Dagens Næringsliv.
"TVNorge ble i høst verdsatt til 500 millioner kroner. Det amerikanske medieselskapet SBS Broadcasting vil fortsette å dekke opp tresifrede milliontap i TVNorge i overskuelig fremtid", skriver NTB/Dagens Næringsliv.
"SBS er også villig til å kjøpe ut den andre eieren - TV 2 - dersom prisen er riktig. Det var hovedbudskapet da selskapets sjef, Marcus Tellenbach, møtte pressen i Oslo i høst. TVNorge vil i år ha et underskudd på rundt 100 millioner kroner.
SBS har på sin side tapt 752 millioner kroner på sine ni tv-kanaler i Europa hittil i år. De to siste regnskapsårene har tapene kommet opp i 1,1 milliarder kroner totalt".
Kilde: NTB/Dagens Næringsliv
|
| 14.12.2001:
Ny riksdekkende TV-kanal under planlegging
TV 2 fikk konsesjonen for riksdekkende allmennkringkasting tidligere i år og hadde ingen konkurranse om konsesjonen da selskapet TV Invest trakk sin søknad.
Nå planlegger TV-gründeren Erik Rynning gjennom TV Invest en ny riksdekkende TV-kanal, skriver Dagens Næringsliv.
"Hos Orkla Media, som er majoritetseier i TV Invest, vil ingen kommentere Rynnings planer", skriver avisen.
Rynning sier til Dagens Næringsliv at den nye kanalen skal konkurrere med
TV 2 og at det vil gå omtrent ett år fra tildeling av frekvenser til kanalen kan sende programmer. "En tv-kanal i Orklas eierskap betyr at en av Norges største annonsører vil kunne annonsere på egen kanal og benytte seg av egne ressurser i eksisterende norske mediehus", skriver Dagens Næringsliv.
Kilde: Dagens Næringsliv
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 29.12.2001: Sveriges Radios DAB-sendinger får mindre rekkevidde i 2002
Regjeringens beslutning om å senke bidraget for den svenske DAB-virksomheten (Digital Audio Broadcasting) fra 35 til 23 millioner SEK per år, resulterer i at Sveriges Radio begrenser sendingene til
Stockholm, Göteborg, Malmö og Luleå i 2002, skriver Dagens Nyheter.
"Därmed kan alla som köpt en mottagare och bor på landet känna sig blåsta. Å andra sidan utgör de en synnerligen liten lyssnarskara som i princip går att räkna på handens fingrar, eftersom det bara finns cirka tusen mottagare i hela Sverige. Apparaterna påträffas inte längre i butikerna och om de möjligtvis lagerförs kostar de billigaste 2.000 kronor. På dessa DAB-mottagare kan man heller inte lyssna på de privata lokalradiostationerna.
Trots exceptionellt få lyssnare tänker dock Sveriges Radio lägga extra programresurser på DAB-radion med utökat utbud för de fåtaliga lyssnarna. Vad går ännu inte att säga", skriver Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
|
| 20.12.2001: TV4 har kjøpt alle lokal-TV-kanalene
I løpet av høsten har TV4 kjøpt alle de deleide lokal-TV-kanalene i Sverige, skriver Vision. Den siste i rekken var TV4 Bergslagen, der VLT og Svea-gruppen solgte sine aksjer.
"Trots att de lokala stationerna kraftigt drar ner TV4:s resultat har kanalen köpt loss samtliga stationer under hösten.
`Lokal-tv är en av TV4:s strategiska fördelar men redovisar betydande underskott. Vi kan nu börja arbetet med att effektivisera organisationen`, säger TV4:s avgående vd Thorbjörn Larsson i en kommentar.
TV4 meddelar samtidigt att förvärvet endast påverkar resultatet marginelt", skriver Vision.
Kilde: Vision
|
| 14.12.2001: Granskningsnämnden för radio och TV mener SVT bryter med sponsorreglene
For første gang har Granskningsnämnden för radio och TV tatt en beslutning som innebærer at nämnden mener SVT har brutt med de gjeldende sponsorreglene, skriver Dagens Nyheter.
"Under hela 1990-talet har dragningarna av Lotto och Vikinglotto visats av Sveriges Television. Alla kostnader har statliga Svenska Spel stått för.
Det är skälet till att Granskningsnämnden nu har fällt SVT för brott mot sponsringsreglerna, vilket kan kosta företaget en straffavgift på en miljon kronor. Beslutet, som meddelades på onsdagen, innebar att de två lottodragningarna som sändes i går kväll i sista stund gjordes om.
Enligt Hans Hernborn, chef för SVT:s programsekretariat, har företaget utgått från gammal praxis när Svenska Spel bekostat sina egna program.
- I grunden har man resonerat så att licensbetalarna inte ska betala för att spelbolagen presenterar sina dragningar och resultat i tv", sier han til Dagens Nyheter.
Granskningsnämnden har i de siste årene behandlet flere anmeldelser av SVT for brudd på sponsorreglene. Det gjelder programmer med støtte fra blant andre Ericsson, NCC, Skanska og Ams, skriver avisen.
"Tidigare i år kritiserade moderaternas mediepolitiske talesman Ola Karlsson de externt betalda programmen. Och så sent som förra veckan uttalade Roger Wallis, ordförande i föreningen Skap, farhågan att fenomenet på sikt urholkar SVT:s trovärdighet", skriver Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
| 20.12.2001: Temporær løsning på striden EU-USA om musikk-copyright
Etter lengre tids forhandlinger er det under et møte i Brussel oppnådd enighet mellom EUs kommissær for handel, Pascal Lamy og det amerikanske handelsdepartementets representant Robert Zoellick, om en temporær løsning på striden om musikkrettigheter.
Stridens kjerne er måten barer, butikker og restauranter i USA har brukt musikk på, uten å betale royalties til rettighetshaverne. Da saken var oppe i Verdens handelsorganisasjon, WTO, i fjor, ble den avgjort i favør av EUs syn. Den temporære løsningen innebærer at amerikanerne skal yte bidrag til prosjekter og aktiviteter til europeiske musikeres beste. Men USA må også få sin opphavsrettslovgivning på linje med WTO-kravene, så raskt som mulig, heter det i en pressemelding fra EU-kommisjonen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 19.12.2001: Franske Vivendi Universal kjøper amerikanske USA Networks underholdningsenheter
Ti milliarder Usdlrs. betaler Vivendi Universal for underholdningsenhetene til amerikanske USA Networks, melder FNB/Internytt.
"Enligt Vivendi kommer en ny film- och tv-jätte för den amerikanska marknaden att uppstå genom affären. I affären ingår två amerikanska kabel-tv-kanaler och ett produktionsbolag som bland annat producerar tv-serien Law and Order. Däremot kommer världens största musikbolag Universal Music Group inte att ingå i affären", skriver FNB/Internytt.
"Vivendi har också i övrigt fått starkare fotfäste i USA. I fredags (14. desember) investerade bolaget 1,5 miljarder dollar, det vill säga cirka 1,7 miljarder euro (cirka 10,1 miljarder mark) i det amerikanska satellit-tv-bolaget EchoStar Communications", heter det i meldingen fra FNB/Internytt.
Kilde: FNB/Internytt
|
| 18.12.2001: Avtale mellom Nordiska Satellitaktiebolaget og Modern Times Group godkjent av EU-kommisjonen
En avtale mellom de svenske selskapene Nordiska Satellitaktiebolaget;NSAB, og Modern Times Group, MTG, om digitale TV-sendinger via satellitt er godkjent av EU-kommisjonen.
Avtalen innebærer en oppgradering av MTGs analoge satellitt-TV-sendinger til digitale sendinger, og NSAB skal levere transponderkapasitet til MTG i en femårsperiode, fram til april 2005. Dette styrker konkurransen, mener EU-kommisjonen, fordi det gjør det lettere for TV-seere i de nordiske land å ta i bruk ny, digital teknologi, framgår det av av en pressemelding.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 17.12.2001: Flere europeiske elektroniske standardbeskrivelser tilgjengelige - gratis - via nettet
Den europeiske standardiseringskomiteen CEN har fulgt beslutningen til det europeiske standardiseringsinstituttet for telekommunikasjon, (ETSI), om å publisere elektroniske standardbeskrivelser på internett, gratis, fra januar 2002.
I en pressemelding heter det at EU-kommisjonen ønsker dette initiativet velkommen. Det er en viktig del av "eEurope Standards Action Plan", som har til formål å hjelpe entreprenører, blant annet gjennom å sikre at nye teknologistandarder er veldefinerte i en slik grad at de passer inn i en større, teknologisk sammenheng, heter det i pressemeldingen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 14.12.2001: "Outlooks on Children and Media" - UNESCO/Nordicoms årbok 2001
"Outlooks on Children and Media" er tittelen på årboken for 2001 fra det NORDICOM-baserte the UNESCO International Clearinghouse on Children and Violence on the Screen.
Målet med årboken er å gi en bred oversikt over forholdet mellom barn og medier, med vekt på barns kyndighet når det gjelder å tolke og forstå mediebudskap.
Årboken inneholder blant annet artikler om forskningstrender og eksempler på forskning, omtale av konferanser og relevante organisasjoner og nettsteder.
Outlooks on Children and Media
Child Rights, Media Trends, Media Research, Media Literacy, Child Participation, Declarations
Compiled and written by Cecilia von Feilitzen & Catharina Bucht 177 pages, ISSN 1403-4700, ISBN 91-88471-09-1. Price Paperback: SEK 200, £ 15, $ 20
(+ p & p).
Boken kan bestilles direkte fra Nordicom.
Kilde: Nordicom
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
|
