| |
Danmark
| 12.1.2001:
Kulturministeriet fremmer lovforslag om å tillate digital kopiering til privatbruk
Etter en høringsrunde har Kulturministeriet nå fremmet forslag i Folketinget om endringer i opphavsrettslovgivningen. Det dreier seg om endringer drevet fram av den raske digitaliseringsutviklingen. Blant annet åpner lovforslaget for at danskene skal kunne brenne musikk-CDer til privat bruk. Massekopiering og videresending via for eksempel internett vil ikke bli tillatt.
"Dermed har kulturministeren givet efter for det pres, kunstnernes interesseorganisationer - først og fremmest KODA og Copy-Dan - rettede mod den oprindelige idé med lovforslaget, som var at give den digitale kopiering for private helt fri. Alligevel er kunstnerne stadig utilfredse med lovforslaget", skriver Berlingske Tidende.
Les Kulturministeriets Forslag til lov om ændring af ophavsretsloven.
Kilde: Berlingske Tidende
|
| 10.1.2001:
Kulturministeriet vil redde den danske filmarven
30.000 danske spillefilmer, kort- og dokumentarfilmer står i fare for å gå i oppløsning. Ifølge Politiken skal kulturministeren ta stilling til spørsmålet om hvordan den danske filmskatten skal reddes i løpet av noen uker.
To tredjedeler av eksemplarene av danske filmer som er tatt vare på, er siden 1963 lagret i det nedlagte Bagsværd Fort utenfor København. Et for fuktig og varmt lagringssted, mener ekspertene, og frykter at filmene skal gå helt i oppløsning.
"Filmene vil blive flyttet, oplyser fuldmægtig Henrik Jacobsen i Kulturministeriets filmkontor. Spørgsmålet er kun, om der skal opføres et helt nyt filmarkiv, eller om man må klare sig med en mere enkel og billig løsning", skriver Politiken.
Kilde: Politiken
|
| 4.1.2001:
DR og TV 2 kan straffes om selskapene ikke innfrir public service-forpliktelsene
"Danmarks Radio og TV 2 risikerer at miste licenspenge, hvis stationerne ikke leverer den vare, som politikerne med de kommende fire års medieaftale har bestilt", skriver Politiken. Avisen fortsetter: "Med en ny klausul har de fire partier bag aftalen sikret sig, at licensen kan reguleres eller fordelingen ændres i tilfælde af, at de to public service-stationer ikke lever op til intentionerne i forliget.
Medieforliket, som gjelder perioden 2001-2004, gir presiseringer av kravene til public service-selskapene. Kravene knyttes til lisensinntektene, som i perioden kommer til å stige fra 3,3 milliarder DKK til nesten 3,8 milliarder DKK.
"Aftalen specificerer endda på adskillige konkrete områder de beløb, som skal afsættes til at opfylde formålet", skriver Politiken.
Kilde: Politiken
|
| 3.1.2001:
Avskaff TV-lisensen, foreslår kulturministeren
De kommersielle TV-selskapene kan finansiere DR og TV 2s virksomhet via en særlig sendeavgift, mens TV-lisensen avskaffes, skriver Jyllands-Posten. Forslaget fra kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen møter kritikk, både fra de kommersielle TV-selskapene, og fra annet hold.
I løpet av første halvår 2001 vil kulturministeren sende 18-20 frekvenser i det digitale TV-sendenettet ut på anbud blant de kommersielle TV-selskapene.
"Jeg forestiller mig, at vi vil sælge frekvenserne til højestbydende, så vi får flest muligt penge ud af det. På den måde kan vi afskaffe licensen", sier kulturministeren til Jyllands-Posten.
"Allerede i sommer varslede Elsebeth Gerner Nielsen, at hun ville afskaffe licensen inden for en årrække, fordi danskerne til den tid kan se fjernsyn via internettet på computerskærmen. Først foreslog hun indførelsen af en særlig medieskat, men det forslag blev skudt ned af Skatteministeriet og et særligt licens-udvalg med repræsentanter fra flere ministerier.
Derfor kaster ministeren sig nu over fremtidens digitale TV-sendenet, hvor kommercielle TV-stationer skal betale for at kunne sende til danskerne", skriver Jyllands-Posten.
"Når alle medier om få år blandes sammen via internettet og findes på private computere, er det meningsløst at opkræve tv- og radiolicens", sier Elsebeth Gerner Nielsen til Aktuelt. Avisen berører tidsperspektivet: "... Ministeren er udmærket klar over, at hendes målsætning ligger fem til ti år ud i fremtiden".
Kilde: Jyllands-Posten/Aktuelt
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 10.1.2001:
Bedre mottakerforhold for TV i finsk Lappland, krever Riksdagens ombudsmann
Riksdagens ombudsmann Lauri Lehtimaja har bedt Trafikministeriet om opplysninger om hvilke tiltak som skal settes i verk for å øke muligheten for å ta i mot TV-sendinger i finsk Lappland, skriver Helsingin Sanomat. Lehtimaja sier at at han venter svar innen utgangen av januar.
Ifølge Lehtimaja er det særlig i Sodankylä-området det er vanskelig å ta i mot TV-sendinger. Dyre spesialantenner må brukes i en del tilfeller, for å kunne ta i mot de ordinære rikssendingene. Om lag en halv prosent av finnene bor i områder med svært dårlig TV-dekning.
Rask innsats trengs for å gjøre noe med saken, som Lehtimaja mener er knyttet til ytringsfrihetsspørsmål.
Grunnloven garanterer ytringsfrihet, noe som inkluderer både å sende meldinger og motta dem, sier Lehtimaja.
Sterkere sendere vil ikke hjelpe, på grunn av den spredte bebyggelsen, mener Trafikministeriet. Derfor er det sannsynlig at man må vente på digital-TV-utbyggingen, før forbedringer kan ventes i TV-mottakingen. Sodankylä-området nås av denne teknologien i 2005 - 2006.
Dette mener Lehtimaja ikke er nok. Han ber om at noe gjøres nå, alternativt at de husstander det gjelder betaler en lavere lisensavgift til de tekniske utbedringene har skjedd, skriver Helsingin Sanomat.
Kilde: Helsingin Sanomat
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 16.1.2001:
Kinobesøket i Norge øker, men ikke nok i forhold til potensialet
Kinobesøket i Norge steg med rundt 1,5 prosent i 2000, i forhold til 1999, og endte på 11,5 millioner. I en rekke europeiske land har besøket økt i langt større grad de siste årene, noe som bekymrer representanter for den norske kinobransjen.
"- Det er mye som tyder på at norske kinoer burde begynne å bygge for å utvikle det besøket de har", sier direktør Lene Løken i bransjeorganisasjonen Film & Kino til Aftenposten.
Avisen skriver, med referanse til en artikkel i Dagsavisen, at i en undersøkelse som det britiske konsulentbyrået Dodona Research har gjort av det nordiske og baltiske kinomarkedet, karakteriseres Oslo som den mest underutviklede kino-hovedstaden i Norden. "Dodona mener kinobesøket i Norden og Baltikum har potensial til å øke 40 prosent over en femårs-periode", skriver Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
|
| 12.1.2001:
Statsråd Horn avviser påstander fra kringkastingssjef Førde
12. januar hadde Aftenposten et intervju med avtroppende kringkastingssjef Einar Førde, som stiller spørsmålstegn ved Kulturdepartementets holdning til investeringer i NRK. Førde ønsker blant annet debatt om det statlige eierskapet til NRK.
I en pressemelding avviser statsråd Ellen Horn påstandene fra kringkastingssjef Førde.
"- Regjeringen er opptatt av at overgangen til en digital tidsalder krever en aktiv strategi. Skal det lykkes må NRK selv bidra til at beslutningsgrunnlaget blir best mulig", sier kulturminister Ellen Horn ifølge pressemeldingen.
"Statsråd Horn påpeker at Kulturdepartementet de senere år har krevd bedre økonomistyring i NRK og har pålagt styret å sørge for nødvendige omstillinger for å få et budsjett i balanse. - Det er selvsagt uakseptabelt å drive en virksomhet med underskudd når man ved årets begynnelse har full oversikt over inntektene - i motsetning til de fleste andre virksomheter, sier Horn.
- NRK har i mange år stort sett fått de lisensøkninger selskapet har bedt om. Organisasjonsmessige endringer som NRK-styret har utviklet sammen med Kulturdepartementet, har også fått tilslutning i Stortinget, sier statsråd Horn. Hun avviser dermed kringkastingssjef Einar Førdes etterlysning i Aftenposten av en mer aktiv eier enn Kulturdepartementet.
- Kulturdepartementet har også engasjert seg aktivt i den digitale utvikling som skjer så hurtig at NRK selv flere ganger har måttet legge om strategien, sier Ellen Horn. Hun viser til at NRK for halvannet år siden anslo kostnadene som følge av den digitale utviklingen til 1,8 milliarder kroner over en periode på 15 år. I november 2000 anslo NRK behovet på fem milliarder kroner over en periode på 10 år.
Departementet har gjentatte ganger, senest på et møte 5. januar, bedt NRK konkretisere og spesifisere dette behovet. Men hittil har NRK ikke lagt frem tilfredsstillende materiale.
Departementet vil innkalle NRKs styreleder og kringkastingssjef Førde til et møte i nær framtid", heter det i pressemeldingen.
Kilde: Kulturdepartementet/Aftenposten
|
| 10.1.2001:
Hvem skal ha ansvaret for den norske filmarven?
Det later til at arbeidet med å skape en nasjonal verneplan for de norskproduserte levende bildene står i fare for å stoppe opp, på grunn av strid mellom de to institusjonene Nasjonalbiblioteket og Norsk filminstitutt. Hvem har ansvaret for å forvalte filmarven, er spørsmålet.
"- Det skaper problemer at vi ikke greier å samordne restaureringsaktivitetene godt nok. Det kan gå ut over filmarven. Med mangelfulle rutiner kan bevaringsverdig film gå tapt, sier avdelingsdirektør Vigdis Lian ved Norsk filminstitutts museumsavdeling til Aftenposten.
Aftenposten peker på at
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har spesialmagasiner for film. "De mener det er best egnet til å bevare, restaurere og ha råderetten over det som er av gamle norske filmer og historisk filmmateriale. Nasjonalbiblioteket har ansvaret for skrifter, radioopptak, fjernsynsopptak og digitalkopiert materiale. Norsk filminstitutt bestrider ikke at Nasjonalbibliotekets magasiner er best egnet, men mener at dets museumsavdeling som fortsatt må ha ansvaret for å restaurere og forvalte den filmhistoriske arven", skriver Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
|
| 9.1.2001:
NRKs styreleder har trukket seg
Høsten 2000 var usedvanlig turbulent for Norsk rikskringkasting, med søking etter nye strategier for virksomheten, planlagte nedskjæringer forårsaket av underskudd i regnskapet og resultatløs jakt på ny kringkastingssjef.
2001 begynte med at styreleder i NRK, Torger Reve, etter et halvt år i stillingen trakk seg fra vervet 8. januar.
"... Reve begrunner dette med de lekkasjene som har funnet sted rundt styrets arbeid", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"Statsråd Horn har tatt beslutningen til etterretning og vil innkalle til ekstraordinær generalforsamling så snart som mulig. På denne generalforsamlingen vil nytt styre bli oppnevnt.
Styrets nestleder, Anne-Carine Tanum, vil lede styrets arbeid inntil ekstraordinær generalforsamling er avholdt.
Statsråd Horn vil understreke det viktige arbeidet som dette styret har gjennomført med hensyn til økonomistyring og strategi for NRK. Det er viktig at disse prosessene som styret har lagt grunnlag for, går videre.
Statsråd Horn understreker at når ny kringkastingssjef ennå ikke er tilsatt, er dette det samlede styrets ansvar.
Det er det nye styret som får ansvaret for å tilsette ny kringkastingssjef", heter det i pressemeldingen.
"Sentrale stortingspolitikere mener kulturminister Ellen Horn må gi noen føringer til NRK-styret i ansettelsen av ny kringkastingssjef", skriver Aftenposten, som har en side med lenker der leseren kan følge utviklingen i NRK slik avisen har observert den, den siste måneden.
Kilde: Kulturdepartementet/Aftenposten
|
| 5.1.2001:
Bakkebasert digital-TV-nett kan bli lite lønnsomt
"Selskapene som distribuerer digitalt fjernsyn via parabol og kabel-TV satser så hardt på å kapre kunder at det kan bli vanskelig å forsvare utbygging av et digitalt bakkenett", skriver NRKs nett-tjeneste, med Kulturnytt, NRK P2 som kilde.
Kulturdepartementet har fremmet en Stortingsmelding om digitalt fjernsyn, (nr. 46 (1998-99), og kulturminister Ellen Horn redegjorde for departementets syn på utbyggingen av digitalt fjernsyn i en mediepolitisk redegjørelse for Stortinget våren 2000.
"Utbredelsen av digital-TV i Norge har eksplodert på få år. Tall fra distributørene Viasat og Canal Digital, viser at mer enn 300 000 parabolabonnenter vil skaffe seg en digital dekoder i løpet av året", skriver NRKs nett-tjeneste.
"Også de store kabel-TV operatørene UPC og Telenor Avidi er på banen med digitalt utstyr til sine abonnenter.
Kampen om å kapre kundene er hard. Tre ulike løsninger for distribusjon av digital-TV er lansert: via satelitt, via kabel eller via bakkebasert nett. Over 65 prosent av befolkningen er i dag tilknyttet parabol- eller kabel-TV, og tallet stiger jevnt og trutt.
Administrerende direktør i Viasat A/S, Einar Brustad, tror at planene om et bakkebasert digital-nett er urealistiske. Det blir for lite kundegrunnlag igjen til å finansiere et bakkebasert digitalt system", heter det i artikkelen.
Kilde: Kulturnytt, NRK P2
|
| 3.1.2001:
Får NRK finansiere sportssendinger med reklame?
"Kulturminister Ellen Horn vurderer å gi NRK lov til å finansiere dyre sportsrettigheter med reklame", skriver NTB.
"Statssekretær i Kulturdepartementet, Roger Ingebrigtsen, bekrefter dette overfor Dagens Næringsliv. Han viser imidlertid til at Aps (Arbeiderpartiet , red. anmn.) landsmøte har vedtatt at NRK også i fremtiden skal være reklamefri.
- Programmet legger klare føringer for hva vi kan gjøre. Men jeg vil ikke utelukke at denne typen reklame kan være forenlig med programformuleringene, sier Ingebrigtsen.
Forslaget er en del av et politisk notat om NRKs virksomhet som skal behandles av regjeringen senere denne måneden. Ingebrigtsen vil ikke gå ut med ytterligere detaljer om hva regjeringsnotatet inneholder, men ifølge Dagens Næringsliv vurderer Horn at NRK også på andre måter skal få større tilgang til inntekter fra det kommersielle markedet.
Det skal først og fremst være snakk om å gi rom for at nye digitale kanaler skal etableres på kommersielt grunnlag, og i samarbeid med kommersielle partnere som Telenor, TV 2 og andre", skriver NTB.
Kilde: NTB/Dagens Næringsliv
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 9.1.2001: "Sveriges Television är inte ett företag i kris"
De nordiske public service-institusjonene granskes både innen- og utenfra for tiden. En spesiell variant er rapporten om Sveriges Television, som er laget på oppdrag av de faglige organisasjonene SJF, Sif og Saco, som 9. januar gjøres tilgjengelig for ledelsen i SVT.
"Sveriges Television är inte ett företag i kris, att påstå det är inte trovärdigt. Ekonomin är inte så dålig som ledningen hävdar, och besluten om personalnedskärningar vilar inte på stabil grund", skriver Svenska Dagbladet i en kommentar til rapporten.
"Konsulterna, som intervjuat folk på alla nivåer inom SVT och på kulturdepartementet, medger visserligen att det är kris inom företaget. Men den är självförvållad, förändringsprocessen har skapat ett betydande misstroende mot företagsledningen.
"Förändringsprocessen på SVT har startats utan tydliga mål, anser konsulterna, som inte heller har fått se något underlag för dimensioneringen och bemanningen på företaget. Slutsatsen är att personalminskningen har varit ett mål i sig, inte konsekvensen av några tydliga behov av nedskärningar", skriver Svenska Dagbladet.
Dagens Nyheter skriver at administrerende direktør i SVT, Maria Curman, gir konsulentene bak rapporten rett når det gjelder beskrivelsen av intern kommunikasjon og stemningen i SVT.
"Hon konstaterar att företagsledningen inte lyckats kommunicera motiven till de stora förändringar som företaget genomgick under förra året. - Man kan aldrig överskatta behovet av kontinuerlig information. Där kan vi konstatera att vi kan bli mycket bättre på alla nivåer", sier hun til Dagens Nyheter.
Konsulentene mener at SVT ikke er i økonomisk krise, mens SVT-ledelsen hevder at institusjonen har et underskudd på årsbasis på mellom 70 millioner og 100 millioner SEK.
- Vi har inte samma syn på konsekvenserna. SVT:s ledning och styrelse ser allvarligare på den obalans som finns mellan den årliga tilldelningen av anslagsmedel och våra årliga kostnader. Konsulterna underskattar enligt min mening behovet av att ständigt kunna ha en ekonomisk reserv och trygghet i företaget", sier Maria Curman til Dagens Nyheter.
I et lengre intervju med Dagens Nyheter utdyper hun sitt syn på SVTs situasjon.
Kilde: Svenska Dagbladet/Dagens Nyheter
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norden - internasjonalt
| 16.1.2001:
Tredje rapport om EU-direktivet TV uten grenser lansert
508 TV-kanaler med nasjonal dekning fantes i EU-landene i begynnelsen av 2000. 12 medlemsland har satt i verk tiltakene i direktivet, mens tre; Italia, Luxembourg og Nederland, ennå ikke har fullført prosessen, ifølge den tredje rapporten om hvordan direktivet TV uten grenser har fungert. Rapporten, som er lansert av EU-kommisjonen, omfatter tidsrommet 1997 - 2000. I en pressemelding slås det fast direktivet har fungert som en pådriver for å endre den audiovisuelle sektoren i Europa. I rapporten foreslås ingen endringer av direktivet. Men EU-kommisjonen ser den som et første steg i retning av en mulig revidering av direktivet, en revidering som kan skje neste høst, framgår det av EU-kommisjonens pressemelding.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 4.1.2001:
Må de nordiske public service-selskapene oppgi tekst-TV-samarbeidet?
De nordiske public-service-institusjonene har hatt et samarbeid om utveksling av tekst-TV, som nå kan stå i fare på grunn av tekniske vansker, skriver Aftenposten.
Blant annet står Sveriges Television i ferd med å gi opp forsøket på å holde de nordiske sidene ajour.
"Representanter for de ulike tekst-TV-redaksjonene arbeider med å finne en felles løsning på problemet. Men ifølge svenske SVT Text er det høyst usikkert om hurtigprosjektet fører frem til en teknisk løsning", skriver Aftenposten.
Norden i veckan, Nordisk Råd og Nordisk Ministerråds nyhetsbrev, skriver med Hufvudstadsbladet som kilde at Svenska Folkpartiets riksdagsgruppeleder, Ulla-Maj Wideroos, har uttrykt bekymring
overfor kommunikasjonsminister Olli-Pekka Heinonen når det gjelder
mulighetene for, i første rekke, å se nabolandenes TV-sendinger,
men også tekst-tv.
"Wideroos er redd for at nordisk tekst-tv, som også blir kalt
fattigmanns Internet, blir det første offer, og at digitaltekikken
i framtiden vil sette en stopper for fjernsynstitting over grensene,
skriver Norden i veckan, med Hufvudstadsbladet som kilde.
Kilde: Aftenposten/Norden i Veckan/ Hufvudstadsbladet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
