| |
Danmark
| 25.1.2001:
Kompensasjon for privatkopiering
"En lille arbejdsgruppe skal nu undersøge behovet og mulighederne for at udvide den ophavsretlige vederlagsordning for privatkopiering. Ordningen fungerer i dag sådan, at forbrugerne betaler en afgift på blanke kassettebånd, videobånd m.v.. Afgiften går til kunstnerne som kompensation for, at deres værker bliver kopieret til privat brug. Arbejdsgruppen skal vurdere, om der også kan lægges afgifter på kopieringsapparatur, fx dvd-afspillere, cd-brændere mv", heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet.
"Ministeren ønsker en analyse af retsstilling og afgiftssituation i andre EU-lande og en vurdering i forhold til det kommende EU-direktiv om ophavsretten i informationssamfundet. Arbejdsgruppen skal inddrage synspunkter fra berørte organisationer", heter det i meldingen.
"Den teknologiske udvikling og navnlig udbredelsen af Internettet har betydet, at vi i dag har adgang til flere kulturelle tilbud end nogensinde. Det er en meget spændende og positiv udvikling, men vi må samtidig sikre, at den ikke sker på bekostning af de skabende og udøvende kunstnere, som leverer indholdet til de nye medier. Jeg finder det derfor vigtigt, at det nu undersøges, om det er muligt at give kunstnerne kompensation for den omfattende privatkopiering i form af afgifter på kopieringsapparatur," sier Elsebeth Gerner Nielsen ifølge pressemeldingen.
Kilde: Kulturministeriet
|
| 24.1.2001:
DR først i verden med direktesendt interaktivt TV
"Med `Rene ord for lommepengene` er DR TV ude på helt jomfruelig, teknologisk tv-grund. Det er nemlig første gang noget lignende overhovedet prøves på tv noget sted i verden i forbindelse med en direkte udsendelse", skriver DR i sitt nyhetsbrev.
Det gjelder Danmarks første digitale, interaktive TV-program, også kalt "ROFL." 23. januar kl. 17.30 var det premiere på DR 1. "ROFL er et forbrugerprogram for de unge, der kan hente fif om, hvordan de får mere ud af lommepengene. Men ROFL er også en forsmag på, hvad fremtidens digitalt tv kan byde på", skriver DR. "Det giver seerne mulighed for at deltage interaktivt i programmet. De interaktive muligheder er at seeren fx kan vælge egen vinkel på historien eller en anden kameravinkel end DRs hovedsignal. Seeren kan også deltage i miniundersøgelser og quizzer undervejs, hvor resultatet straks vises på skærmen. Det hele foregår via fjernbetjeningen", heter det blant annet i nyhetsbrevet.
Kilde: DRs nyhetsbrev
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norge
|
26.1.2001:
Kulturministeren avventer forhandlinger om digital-samarbeid mellom NRK, TV 2 og Telenor
- Jeg mener at NRK må ha en sterk markedsposisjon også i fremtiden. Uten store investeringer knyttet til digitalisering vil NRK bli liten og svak og dø ut som reklamefri allmennkringkaster. Jeg skal gjøre mitt beste for at det ikke skjer, men er avhengig av at NRK i nær fremtid presiserer eksakt hvor store behovene knyttet til digitalisering er, sa kulturminister Ellen Horn da hun møtte i Kringkastingsrådet 25. januar.
Ellen Horn understreket ifølge en pressemelding fra Kulturdepartementet at "... når resultatet av forhandlingene mellom NRK, TV2 og Telenor om en felles digital satsing foreligger, vil jeg vurdere nærmere om det skal stilles særskilte midler til disposisjon for NRK til dette samarbeidet".
"- De veivalg vi nå gjør for NRK, er veivalg med konsekvenser for norsk kulturs fremtid og av stor betydning for samfunnsutviklingen. Norsk identitet i et nytt årtusen vil preges av hvordan vi takler de utfordringer som NRK nå er stillet overfor", sa Ellen Horn.
"Statsråden avviste spådommer om at lisensen vil falle bort i en digital fremtid. - Men hvis NRKs legitimitet og posisjon i samfunnet forsvinner, vil også lisensen dø. Viljen til å kjempe for en reklamefri og uavhengig allmennkringkaster har vi i Arbeiderpartiet og Regjeringen", sa kulturministeren, ifølge pressemeldingen.
"Kringkastingssjef Einar Førde er ikke enig med kulturminister Ellen Horn om at størsteparten av NRKs inntekter skal komme fra lisensen også i en fremtid med digitale medier.
Den avtroppende kringkastingssjefen fortsetter dermed å lage bølger", skriver Aftenposten.
Kilde: Kulturdepartementet/Aftenposten
|
| 25.1.2001:
Barne- og familieministeren ønsker senere sendetid for TV 2-såpeserien "Hotel Cæsar"
Organisasjoner, enkeltpersoner og representanter for skoleverket har i lengre tid gitt uttrykk for misnøye med sendetiden, og innholdet, i TV 2s såpeserie "Hotel Cæsar."
Nå melder Aftenposten at barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim oppfordrer TV2 til å sende såpeserien senere på kvelden. "Opprøret som startet som en foreldrereaksjon, er dermed flyttet inn i Regjeringen", skriver Aftenposten.
Karita Bekkemellem Orheim vil ta opp saken med kulturminister Ellen Horn. TV 2s administrerende direktør,
Kåre Valebrokk, sier til Aftenposten at "... han ikke ønsker å irritere hverken det norske folk eller Karita Bekkemellem Orheim:
– Men jeg er heller ikke innstilt på at rektorer i Bergen, statsråder eller annonsører skal redigere TV 2".
Etter at saken har fått bred omtale, innrømmer den norske produsenten av "Hotel Cæsar", Trond Berg-Nilssen, at serien har hatt scener som har vært for tøffe for barn.
"- Vi har ikke laget serien for barn, men har tatt hensyn til at også barn ser serien. Nå må vi lage serien for 10-åringer. Heretter må vi spørre oss: Kan en ti-åring se denne episoden alene, sier Berg-Nilssen om den nye politikken", til Aftenpostens artikkel.
Kilde: Aftenposten
|
| 19.1.2001:
Anne Carine Tanum ny styreleder i NRK
"Daglig leder Anne Carine Tanum, Bærum, er oppnevnt til ny styreleder i NRK på en ekstraordinær generalforsamling fredag. Tanum har vært nestleder i NRK-styret som ble oppnevnt for perioden 1. juli 2000 til 1. juli 2002", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"- Vi har fått et NRK-styre med bred faglig kompetanse og en dyktig styreleder med gode samarbeidsevner. Det er gledelig at vi nå for første gang får en kvinne i det jeg vil betegne som et av Norges viktigste styreverv", sier kulturminister Ellen Horn ifølge pressemeldingen.
"Statsråd Horn viser til at hun gjentatte ganger har understreket sin tillit til NRK-styret.
- Ved dagens valg har jeg lagt stor vekt på kontinuitet. Styret har fått to nye medlemmer og ny leder og nestleder. De fire som fortsetter vil, sammen med de nye medlemmene, videreføre det verdifulle arbeidet som er gjort - spesielt med å utforme en strategi for NRK i den digitale medieverden og med å få økonomien i balanse, sier statsråd Horn som føler seg trygg på at arbeidet med å ansette en ny kringkastingssjef også vil finne sin løsning", heter det blant annet i pressemeldingen.
Kilde: Kulturdepartementet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
|
26.1.2001: Aldersgrensene for film skal granskes
"Rådet mot skadliga våldsskildringar ska granska åldersgränserna vid filmvisning för barn", skriver TT/Dagens Nyheter. "Rådet ska också pröva erfarenheterna av att kammarrätten avgör filmärenden sedan Statens biografbyrås beslut har överklagats".
Kulturminister Marita Ulvskog meddelte Lennart Kollmats (fp) dette i en riksdagsdebatt 25. januar. Allerede før årsskiftet ga kulturministeren uttrykk for dette, under debatten om filmen "Scary Movie". Etter granskingen vil kulturministeren vurdere om det trengs lovendringer.
"Bakgrunden var att Biografbyrån velat barnförbjuda filmen så att bara personer över 15 år kunde se den. Men filmdistributören överklagade beslutet och kammarrätten sänkte gränsen till elva år. Det ledde i sin tur till att barn som fyllt sju år kunde se den i vuxens sällskap", skriver TT/Dagens Nyheter.
Kilde: TT/Dagens Nyheter
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norden - internasjonalt
|
28.1.2001:
Nordisk animasjon skal markedsføres internasjonalt
Den nye lederen for nord-Europas største
animasjonsfilmfestival, Animerte dager i Fredrikstad (2. - 6. mai) vil gjøre nordisk animasjon mer attraktiv for det internasjonale markedet, skriver Aftenposten.
Anne Lise Andreasen, tidligere TV-innkjøper med 25 år bak seg i Danmarks Radio, mener at animasjonsfilmskaperne i Norden og Baltikum mangler erfaring med det internasjonale markedet.
"- Det er et fantastisk stort potensial blant animasjonsfilmskapere i hele Norden, men de har levd som i en ghetto hvor filminstituttene har støttet deres spesielle produksjoner. Filmene har hatt veldig liten utbredelsesradius. Ute i verden er det et stort behov for mer animasjon, ikke minst i web- og spillmarkedet og med de nye mulighetene som åpner seg med ny teknologi, sier Andreasen til Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
|
| 25.1.2001:
Europeerne vender tilbake til kinosalene
Mellom 1990 og 1998 økte kinobesøket i EU-landene med 40 prosent, til 800 millioner, mens brutto billettinntekter økte med 80 prosent i samme periode, til 4,3 milliarder ECU.
Eurostat, EUs statistikkavdeling, har samlet tallene, og peker på at nedgangen i kinobesøket, som startet på midten av 1950-tallet, ble vendt til oppgang på 1990-tallet. I 1990 var antall solgte kinobilletter i (de nåværende) EU-landene bare en femtedel av av nivået i 1955, henholdsvis 580 millioner og fire milliarder solgte billetter.
I rapporten fra Eurostat pekes det på en rekke faktorer som har ført til den positive utviklingen av kinobesøket på 1990-tallet: Kinomodernisering, flersalskinoer (multiplexer), en generell tendens til at folk bruker mer penger på fritidsaktiviteter, og en rekke publikumstrekkende filmer.
Frankrike sto for 20 prosent av de solgte billetene i EU-landene i 1998, fulgt av Tyskland, Italia og Storbritannia. Regnet per innbygger hadde Irland det beste kinobesøket det året: 3,4 besøk, fulgt av Luxembourg (3,3) og Frankrike (2,9).
I de fleste EU-land hadde filmer produsert i USA en markedsandel (regnet per solgte billett) på mer enn 50 prosent. I Frankrike var den amerikanske markedsandelen lavest; 37 prosent, i Spania 44 prosent, i Belgia 45 prosent, i Italia 47 prosent og Østerrike 49 prosent, ifølge
pressemeldingen fra Eurostat.
Kilde: Eurostat
|
|
19.1.2001:
Norsk næringsliv nordisk IKT-sinke?
En sammenligning av i hvilken grad og hvordan IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) blir brukt i næringslivet, viser at norske bedrifter bruker IKT mindre enn næringslivet i andre nordiske land, framgår det av en pressemelding fra det norske Statistisk sentralbyrå.
"Tilgang til Internett er mest vanleg i Finland, medan svenske føretak bruker heimesider oftare enn grannelanda. Omfanget av elektronisk handel er framleis lite i Norden", heter det i pressemeldingen, som viser til hovedresultatene i
rapporten Use of ICT in Nordic enterprises 1999/2000. Den er kommet til i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og de statistiske sentralbyråene i Danmark, Finland og Sverige.
"Tilgang til Internett var mest vanleg mellom finske føretak. 85 prosent av alle finske føretak med minst ti sysselsette hadde tilgang til Internett ved utgangen av 1999", heter det videre i pressemeldingen. "I både Danmark og Sverige var 78 prosent av føretaka kopla til Internett. Tilgang til Internett var minst vanleg i Noreg. To av tre av alle norske føretak med minst ti sysselsette hadde tilgang til Internett ved utgangen av 1999. Etter planane til føretaka endra tilhøvet mellom landa seg lite i 2000.
Tilgang til Internett var mest vanleg mellom dei største føretaka i alle dei nordiske landa. Mellom føretak med minst 50 sysselsette var ikkje Internett-tilgangen mykje lågare i Noreg enn i Danmark, Finland og Sverige. Skilnaden var større blant føretak med 10-49 sysselsette. I norske føretak med 10-49 sysselsette hadde om lag 15 prosent færre av føretaka Internett-tilgang enn hjå tilsvarande danske, finske og svenske føretak", heter det i meldingen fra Statistisk sentralbyrå.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
|
|
18.1.2001:
Nytt styre i Nordisk film- og TV-fond
"Nordiska ministerrådet ved ämbetsmanskommittéen för nordiskt kulturellt samarbete har utnämnt ny styrelse för Nordisk Film- och TV-Fond för perioden 2001.2001.2001 - 31.12.2003", heter det i en melding fra Nordisk ministerråd.
Medlemmer i det nye styret er:
Sverige Peter Hald, vice VD, Svenska Filminstitutet (ordförande)
Finland Erkki Astala, chef för produktion och vice VD, Finlands Filmstiftelse
Island Thorfinnur Omarsson, direktör, Islands Filmstiftelse
Danmark Finn Rowold, avdelningschef, TV-International Danmarks Radio (vice ordförande)
Norge Kristin Helle-Valle, projektledare, TV 2 Norge
Suppleanter:
Sverige Johan Mardell, chef SVT Fiktion, Sveriges Television
Finland Ann Sandelin, direktör, YLE Rundradion
Island Pall Baldvin Baldvinsson, chef Program och Produktion, Icelandic Broadcasting Corporation
Danmark Thomas Stenderup, områdesdirektör Produktion & Utveckling, Det Danske Filminstitut
Norge Elin Erichsen, direktör Audiovisuelt Produktionsfond
Kilde: Nordisk ministerråd
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
