| |
Danmark
| 14.6.2001:
DR og TV 2 har kjøpt sendenettet fra Tele Danmark
DR og det danske TV 2 har etablert et nytt, felles serviceselskap, Broadcast Service Danmark A/S, i forbindelse med kjøp av sendenettet fra Tele Danmark.
"Med købet af sine sendenet har DR beredt sig på fortsat at kunne levere
sine programmer og services til licensbetalerne i den digitale fremtid",
sier DRs generaldirektør Christian S. Nissen ifølge DRs nyhetsbrev.
Broadcast Service Danmark A/S består "af de medarbejdere, der
indtil i dag har serviceret DR og TV 2s radio- og TV-sendenet, og
serviceselskabet vil fremover stå for driften af nettene", heter det i nyhetsbrevet.
"DR har med købet erhvervet 9 sendestationer, og 4 sendestationer er købt
sammen med TV2. Hertil kommer en række hjælpesendere".
Kilde: DRs nyhetsbrev
|
| 12.6.2001:
De fleste danske filmproduksjoner er tapsprosjekter,
viser rapport
Fire av fem danske filmproduksjoner gir underskudd. Det er konklusjonen i en konsulentrapport bestilt av de danske filmselskapenes bransjeforening, Producentforeningen, skriver Jyllands-Posten.
Paradokset er at "... publikum ser danske film i biograferne som aldrig før - og i 1999 var hver tredje solgte biografbillet til en dansk film. Det store salg giver dansk film en af de højeste nationale markedsandele i hele Europa - foran stolte filmnationer som England, Spanien og kæmpemarkedet Tyskland.
Og som en krans om den store succes har filmbranchen det, der i snart 30 år er blevet omtalt som `verdens bedste filmlov`. En lov, der tilmed bliver styrket og pyntet med næsten en fordobling af den statslige støtte i disse år.
Men det smukke glansbillede er bare overflade", skriver avisen.
Åtti prosent av produksjonene går med underskudd, "... enten i form af direkte underskud i budgetterne eller i form af manglende løn og fortjeneste hos producenterne, der dermed ikke har råd til at sætte gang i nye projekter. I stedet er de fleste filmselskaber afhængige af at tjene penge på TV-produktion, reklamefilm eller salg af gamle filmklassikere. Og med de mange usikkerhedsmomenter er dansk film en `høj-risiko-branche`", skriver Jyllands-Posten.
Kilde: Jyllands-Posten
|
| 7.6.2001:
Kulturministeriet og IT- og Forskningsministeriet offentliggjør rapporten "Konvergens i Netværkssamfundet"
Hvor fører medie- og kommunikasjonsutviklingen oss? Og i hvilken retning vil vi at utviklingen skal gå?
Slike spørsmål, supplert med scenariebygging og betraktninger om generell samfunnsutvikling, ligger bak når Kulturministeriet og IT- og Forskningsministeriet nå offentliggjør rapporten "Konvergens i Netværkssamfundet."
Konvergens defineres her som en sammensmelting av "informations-, kommunikations- og medieteknologier". Rapporten skal være et utgangspunkt for en bred debatt og følges opp av en offentlig konferanse etter sommerferien. Regjeringen skal utarbeide en redegjørelse med handlingsplan til Folketinget i løpet av høsten.
I pressemeldingen fra Kulturministeriet framheves ulike scenarier: "Vil det fremtidige kommunikations- og medielandskab blive et åbent hav - en individualiseret, åben og anarkistisk verden, hvor alle informationer er tilgængelige, og hvor borgerne er kompetente IT-brugere, der aktivt bidrager til informationshavet?
Eller vil landskabet være kontrolleret af nogle få, magtfulde mediemoguler, der udbyder pakketilbud til brugerne, som finder internettets indhold for uoverskueligt og svært at navigere i?
Eller vil der slet ikke ske en sammensmeltning, men i stedet en udvikling, hvor telefon, fjernsyn og computer vedbliver at have hver deres afgrænsede funktioner?
Disse scenarier opstilles i rapporten som mulige veje, udviklingen kan gå, og som billeder på de udviklingstendenser, som den fremtidige politik på området skal tage højde for", heter det i pressemeldingen, som også nevner public service-programmene spesielt; som ikke "må drukne i det enorme medie-udbud. Med tiden kan det blive nødvendigt at se nærmere på, hvordan begrebet public service defineres og praktiseres".
Kilde: Kulturministeriet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 14.6.2001: Finnene er interesserte i digital-TVs ekstratjenester
De fleste finner venter seg mye av de nye tjenestene som kan tilbys når digital-TV introduseres 27. august 2001, melder YLE/Text-TV.
"Omkring 40 procent vill använda digital-tv till att surfa på Internet eller använda e-post.
Marknadskommunikationsförbundet har undersökt vad finländarna förväntar sig av digital-tv. När det gäller programutbudet vill nästan 80 procent av tillfrågade se program som sänds i de nuvarande reklam-tv-kanalerna. Bara 55 procent vill ha Rundradions programutbud", heter det i meldingen.
Kilde: YLE/Text-TV
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 15.6.2001: NRKs nye sjef vil diskutere alternative inntektskilder
Reklame, sponsing og ulike betalingstjenester er inntektskilder den nye kringkastingssjefen John G. Bernander vil vurdere i samråd med Kulturdepartementet, melder Aftenposten/NTB. Bernander tar over etter Einar Førde 16. juli.
"- I det beinharde mediemarkedet må også NRK ta markedets mekanismer i bruk. Det vil bety flere betalingstjenester og flere inntektskilder enn lisensen, i form av sponsing og mulighet for reklameinntekter for spesielle formål, mener han.
Bernander ønsker avklaring av flere store spørsmål. Ett av dem er hvor lenge NRK skal opprettholde den analoge distribusjonen etter at kanalen er digitalisert, og hvor mye NRK selv skal betale av dobbeltdistribusjonen", skriver Aftenposten/NTB.
Kilde: Aftenposten/NTB
|
| 14.6.2001: Allmennkringkastingsrådet refser og roser i ny rapport
Den reklamebaserte radiokanalen P4 får refs av Allmennkringkastingsrådet for å blande sammen redaksjonelt stoff og reklame, melder NRKs nett-tjeneste. "TV2 bør få mer kulturstoff, og NRK Petre er gode i nynorsk! Dette er noen hovedpunkter i Allmennkringkastingsrådets nye rapport", heter det i meldingen.
Les pressemelding fra Allmennkringkastingsrådet
om rapporten for 2000.
Kilde: NRK/Allmennkringkastingsrådet
|
| 7.6.2001: Rekordbesøk på norske filmer
I en pressemelding slår Norsk filminstitutt fast at i løpet årets første fem måneder har 1,3 millioner nordmenn besøkt kinoene for å se norske filmer. Sist norske filmer hadde en betydelig del av markedet var i 1996, med "Kristin Lavransdatter" som den viktigste faktoren da norske filmer fikk en markedsandel på 12,6 prosent. Besøket på norske filmer i 2001 er allerede dobbelt så høyt besøk som det totale for hele 2000. "Norske filmer ligger an til en markedsandel på årsbasis på godt over 10 prosent. Et annet og gledelig tegn for norsk filmbransje er at billettinntektene for årets filmer har passert de samlede produksjonskostnader", heter det i
pressemeldingen.
"To `lokomotiver` har trukket årets norske filmer fram til suksess. `Elling` passerte 600.000 besøk allerede ved månedsskiftet mai-juni, og ved utgangen av pinsehelgen var `Heftig og begeistret` sett av over en halv million nordmenn. Totalt står disse to titlene alene for over 80 prosent av årets rekordbesøk på norske filmer. De vellykkede filmenes betydning for det samlede resultatet kan vanskelig overvurderes", sier filminstituttets direktør Erling Dale ifølge
pressemeldingen.
Kilde: Norsk filminstitutt
|
| 7.6.2001: Kulturdepartementet evaluerer Eierskapsloven
Kulturminister Ellen Horn åpnet Den norske mediefestivalen i Bergen 6. juni og framhevet at den beste garantien for å bevare og videreutvikle demokratiet er frie og uavhengige medier med rammebetingelser som gjør at de kan tilby et attraktivt innhold og speiler norsk kultur.
"- Det er viktig å ha lovgivning som minsker det kommersielle trykket mot barn og unge", sa kulturministeren ifølge en pressemelding fra Kulturdepartementet. "Vi må arbeide for å opprettholde forbudet mot reklame særlig rettet mot barn. Sverige og Norge står sammen i dette spørsmålet, sa Horn og understreket at barn og unge også må vernes mot voldsinnslag i fjernsyn. Om kort tid vil regler være på plass som skal sikre at fjernsynsselskapene ikke sender program som kan være skadelig for mindreårige før kl. 2100.
Regjeringen vil fremme forslag om å lovfeste prinsippene i redaktørplakaten. – Å sikre redaktørens uavhengige rolle er også viktig i forhold til debatten om utenlandsk eierskap i mediene, sa Horn. Hun opplyste at Eierskapsloven blir evaluert for å få vurdert om den er et effektivt redskap for å ivareta ytringsfrihet og mangfold", heter det i pressemeldingen.
Les også Mediepolitisk redegjørelse 26. april 2001
- NRK på vei mot en ny tid.
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 6.6.2001: Nye regler for reklame i tekstfjernsyn og sponsing i kringkasting
Kulturdepartementet melder at det i statsråd er fastsatt endringer i kringkastingsforskriften for reglene om reklame i tekstfjernsyn, sponsing i kringkasting og sendetidsfordeling for lokalradio. Reglene trer delvis i kraft 1. juni, og helt i kraft fra 1. januar 2002.
"NRK AS’ tekstfjernsyn som inneholder programoversikter skal ikke inneholde reklame. Tekstfjernsyn som har barn som målgruppe skal ikke inneholde reklame, og den regelen gjelder alle kringkastere", heter det i pressemeldingen.
"NRK vil kunne motta tilskudd til produksjoner og sendinger fra idrettsarrangementer. NRK skal også kunne motta tilskudd til produksjoner fra arrangementer som er helt eller delvis i NRKs egen regi. Dette gjelder program som skal sendes til flere land eller er av samfunnsmessig interesse eller kulturell betydning. NRK vil også kunne motta tilskudd til produksjon av undervisningsprogram som ikke er barne- og ungdomsprogram.
Reglene fastslår at sponsor skal identifiseres ved inn- og/eller utannonsering. Bevegelige bilder i sponsoridentifikasjonen forbys. Forbudet mot å identifisere sponsor i program eller i programavbrudd blir understreket. Sponsoridentifikasjonen kan ikke inneholde slagord, utsagn eller liknende. Statens medieforvaltning får hjemmel til å fastsette beløpsgrenser for når et program skal identifiseres som sponset.
I saker om sendetidsfordeling i lokalradio legger myndighetene vekt på å sikre lokalradioene stabile rammer for driften. Derfor slås det fast at ingen skal kunne fratas sendetid mellom konsesjonsrundene. Sendetidsfordelingen kan likevel endres hvis samtlige konsesjonærer er enige om det. Alle konsesjonærer som ønsker det skal ha en viss sendetid i den perioden på døgnet som oppfattes som mest attraktiv. Det fastsettes at det i særlige tilfeller kan gis korttidskonsesjon for lokalfjernsynssendinger i kabelnett – til dekning av lokale arrangementer i avgrensete områder", heter det i pressemeldingen.
Les Forskrift om endringer.
Kilde: Kulturdepartementet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 14.6.2001:
Kartlegging av arbeidsforholdene for innvandrermediene
"Regeringen har idag uppdragit åt Presstödsnämnden att kartlägga och analysera situationen för medier som riktar sig till främst invandrare och nationella minoriteter i Sverige. Arbetet skall ske i nära samverkan med Radio- och TV-verket och Statens kulturråd", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"Der finns idag en rad tryckta publikationer som främst riktar sig till olika invandrar- och minoritetsgrupper. Det finns även radio- och TV-verksamheter i public service-kanalerna, i flera närradiostationer och
i lokal-TV-kanaler i kabelnäten som främst riktar sig till dessa grupper. Ofta sker produktionen av företrädare för olika invandrar- och minoritetsgrupper.
För närvarande saknas en samlad bild av de medier som främst riktar sig till invandrare och minoriteter. I syfte att öka kunskapen om området bör situationen för dessa medier kartläggas och analyseras.
Uppdraget ska redovisas senast den 1 maj 2002".
Kilde: Kulturdepartementet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norden - internasjonalt
|
13.6.2001:
Positiv stemning for statlig filmstøtte under EU-møte i Stockholm
Interessen for EU-møtet over to dager i Filmhuset i Stockholm om statlig filmstøtte og digital-kino
(e-bio) er stor, sier Svenska Filminstitutets administrerende direktør Åse Kleveland ifølge en pressemelding fra Filminstitutet.
Svenska Dagbladet melder at stemningen var positiv under den første dagen av møtet, 12. juni.
"Frågan som stod på dagordningen var: hur går de olika europeiska ländernas offentliga filmstöd ihop med EU:s konkurrensregler? Vid förra mötet i frågan i Paris i november var motsättningarna hårda", skriver Svenska Dagbladet.
"Men gemensamma aktioner från kulturdepartement, filminstitut och filmbransch till stöd för filmstödet har fått EU-kommissionen att mjukna.
Hubert Drabbe från EU-kommissionen är enbart positiv.
- Kulturen är ju ett av undantagen när det gäller den fria rörligheten för varor och tjänster. Det vi gjort är att granska hur de olika stödsystemen förhåller sig till EU:s konkurrensregler. Som jag ser det finns det inga problem. Det kan möjligen behövas några mindre modifikationer.
I stort sett alla europeiska länder har filmstöd i en eller annan form, annars skulle den inhemska filmen inte överleva", sier Drabbe til Svenska Dagbladet.
Kilde: Svenska Filminstitutet/Svenska Dagbladet
|
| 8.6.2001:
Kulturministrene prioriterer det flerkulturelle samfunnet i Norden
De nordiske kulturministrene møttes 7. juni i Helsingfors med kulturminister Suvi Lindén som vert. Satsingsområdet i 2002 blir det flerkulturelle samfunnet. I en pressemelding fra det finske undervisningsministeriet (som også har ansvar for kulturspørsmål) heter det at "Projekt som anknyter till detta tema kommer att stödjas med nästan 5,7 milj. Dkr av det s.k. Puljen-anslaget." Nordiske kulturorganisasjoner og samarbeidsorganer kan søke om støtte.
Ministerrådets forslag til nordisk kulturbudsjett for 2002 ble også behandlet av kulturministrene. I pressemeldingen fra det finske undervisningsministeriet heter det at "I kultur-
budgeten för 2002 föreslås en nedskärning på 2,1 %, dvs. från 146 980 milj. till 143 830 milj. Dkr. Nedskärningen på drygt 3,1 milj. Dkr har förklarats med att det finns oanvända anslag. Ministrarna meddelade
att de är missnöjda, och var alla eniga om behovet av kulturanslag. De nordiska samarbetsministrarna beslutar
om hela budgetförslaget den 13 juni".
I en pressemelding fra det norske kulturdepartementet heter det at "Kulturministrene drøftet en rapport om allmennkringkastingen i Norden. Statsråd (Ellen) Horn fastslo at den videre utviklingen av allmennkringkastingen er en sentral oppgave i tiden fremover. – Vi vil ta initiativ til en konferanse neste år om samarbeid mellom de nordiske allmennkringkastingsselskapene i en digital tidsalder, sa Horn".
Kilde: Det finske undervisningsministeriet/det norske kulturdepartementet
|
| 8.6.2001:
Avisopplagene fortsetter å stige i mange land
Både avisopplagene og utgiverselskapenes reklameomsetning steg i 2000, viser årsoversikten
World Press Trends som utgis av World Association of
Newspapers (WAN) og omfatter 64 land.
Også i land der avisopplagene har vært i nedgang gjennom det siste tiåret, er nedgangen ikke lenger så kraftig som før. På verdensbasis er det i dag flere avistitler og et større totalopplag enn for ti år siden, skriver Media News/European Journalism Centre.
Det har de siste årene vært en stor økning i antall brukere av nettaviser, og i World Press Trends pekes det på at dette er med på å gi avisene, totalt sett, en større leserkrets.
Kilde: Media News/European Journalism Centre
|
| 7.6.2001:
EU vil øke kunnskapene om eLearning
EUs initiativ eLearning tar sikte på å bedre mulighetene ny teknologi gir for på utdanningsområdet.
Et eget nyhetsbrev
What's New in eLearning gir oversikt over det store feltet. Blant annet omtales
ED-Media 2001, the World Conference on Educational Multimedia, Hypermedia & Telecommunications, en internasjonal konferanse organisert av the Association for the Advancement of Computing in Education (AACE). Konferansen holdes i Tampere 25. - 30. juni 2001, og det er ventet mer enn 1.200 deltakere fra over 50 land.
Kilde: Nyhetsbrevet What's New in eLearning
|
|
|
|
