| |
Danmark
| 15.3.2001:
EU-direktiv vanskeliggjør public service-sendinger via internett
Resultatet av den avsluttende behandlingen i EuropaParlamentet av direktivutkastet om opphavsrett i informasjonssamfunnet
var skuffende og har avgørende konsekvenser for DR og alle andre
europeiske radiokanaler, mener DRs generaldirektør Christian S. Nissen.
Nissen sier ifølge DRs nyhetsbrev: "Direktivet vil i realiteten
forhindre DR i at give adgang til sine radio- og tv-programmer via
Internettet, med mindre vi undlader at bruge såkaldt rettighedsbelagt
musik.
Som det er nu, bruger DR - uden særskilt
indhentet tilladelse fra pladeproducenterne - hvert år ca. 500.000 sekvenser
fra cd'er som underlægningsmusik i radio- og tv-udsendelser. For denne
anvendelse betaler DR til Gramex, en organisation, der fordeler vederlaget
til pladeindustrien og kunstnerne. Denne ret til mod betaling at udsende
cd-musik til lyttere og seere gælder imidlertid ikke, når programmerne
sendes på Internettet `on demand` - hvor brugerne selv bestemmer, hvornår de
vil se/lytte til en udsendelse", heter det i nyhetsbrevet.
Kilde: DRs nyhetsbrev
|
| 15.3.2001:
2000 et godt kinoår
10,7 millioner kinobesøk var resultatet i 2000, ifølge ferske tall fra Danmarks Statistiks oversikt, melder Det Danske Filminstitut.
Året var bedre enn gjennomsnittet for 1995-99, men det var likevel nesten en kvart million færre kinogjengere enn i 1999.
"De danske film klarede sig flot med 2,05 mio. solgte billetter trods et skuffende første halvår, hvor dansk film kun solgte 465.000 billetter", heter det i meldingen fra Det Danske Filminstitut. "I forhold til 1999, hvor billetsalget til de danske film var rekordhøjt med 3,0 mio., er der tale om et stort fald, men ellers er resultatet flot: De sidste ti år er det kun sket tre gange, at dansk film har solgt over 2 mio. billetter," heter det i meldingen, hvor det henvises til
en 20 på topp-liste for 2000 og tallene for perioden 1980-2000.
Kilde: Det Danske Filminstitut
|
| 13.3.2001:
DR 2 når nye seere
"Takket være nye, lokale DR 2-sendere får endnu flere danskere nu mulighed
for at modtage DR 2 ved hjælp af private husstandsantenner", melder DRs elektroniske nyhedsbrev."Det er
Kulturministeriet og Telestyrelsen, der frigiver ledige frekvenser til DRs
brug og til glæde for seerne.
I løbet af første halvdel af 2001 sætter DR sætter fem nye sendere i drift.
Det drejer sig denne gang om følgende områder: Struer, Viborg,
Frederiksværk, Hillerød og Thisted. Senere på året følger også en ny DR 2-sender i Skive-området.
- Snart vil endnu flere seere ved selvsyn kunne konstatere, at DR 2s
programmer appellerer til seere i hele landet og ikke kun i de større danske
byer. Med opstillingen af de seks nye sendere når vi endnu et skridt på
vejen mod, at DR 2 bliver landsdækkende i ordets bogstaveligste forstand",
sier DR 2-programsjef Torben Frølich til
DRs elektroniske nyhedsbrev.
Kilde: DRs elektroniske nyhedsbrev
|
| 11.3.2001:
Danske kinoer konkurrerer hardt om publikums gunst
Som ventet har åpningen av Skandinavias største kinosenter Cinemaxx ført til at flere av de etablerte kinoene har hatt nedgang i billettsalget, skriver Politiken.
Cinemaxx ved Fisketorvet i København har plass til 3.200 mennesker, fordelt på 10 saler. Siden åpningen i oktober 2000 har kinosenteret erobret en markedsandel på nær 30 prosent. 20 prosent av dette er tatt fra etablerte kinoer, det resterende utgjør nye kinogjengere.
"Hårdest er det gået ud over Nordisk Film Biografer. Samtidig åbnede i januar en ny biograf på Nørrebro, Empire Bio med 600 sæder. Biografkrigen har dog endnu ikke udløst lukninger eller nedskæringer, og årsagen er, at københavnerne samtidig er begyndt at gå mere mere i biografen. Anderledes hårdere raser biografkrigen uden for København. I Odense betegnes situationen som katastrofal og snart går det også løs i Århus, Aalborg og Nordsjælland", skriver Politiken.
Kilde: Politiken
|
| 9.3.2001:
Idéen om ett kunst- og kultur-universitet fenger ikke
Kulturministeriets tre utdanningsråd har arrangert en konferanse om kunstutdanningsinstitusjonenes framtid.
Idéen om å samle all kunstudanning i Danmark i én institusjon, ble grundig skutt i senk, skriver Politiken.
"Undgå at akademisere noget, der har med kunst at gøre. Værn om frirummet og børnehaven i de kunstneriske uddannelser", sa filmprodusent Peter Aalbæk Jensen under konferansen.
"Giv de studerende lov til at tosse rundt - kun underlagt deres egne ambitioner. Fri os for at snige universiteter ind i kunsten. Vi skal tvært imod så tæt på analfasen som mulig. På de kunstneriske skoler skal vi producere og ikke bruge tiden på noget som helst andet", sa Aalbæk Jensen ifølge Politiken.
Den nye norske filmskolen har derimot høye akademiske ambisjoner, se nedenfor.
Kilde: Politiken
|
| 2.3.2001:
Stor interesse for den fjerde landsdekkende radiokanalen
Interessen for den fjerde landsdekkende radiokanalen ble klarlagt da fristen for å søke Kulturministeriet om konsesjon utløp 1. mars. Driften skal kunne finansieres ved hjelp av reklame.
"Danmarks Radio er naturligvis bejler til den nye kanal, og DR investerer 50 millioner kroner i projektet", skriver Aktuelt. "Det lå længe i kortene, at den nye radiokanal automatisk ville flytte ind hos DR, ikke mindst fordi et indholdskrav til radioen krævede klassisk musik og debatprogrammer."
Et nytt konsortium bestående av MTG, TV3s morselskap, Lønmodtagernes Dyrtidsfond og A-Pressen A/S, har også meldt seg, at byde på den fjerde kanal - ikke mindst fordi det i dag bliver muligt at finansiere driften via reklamer. 20 millioner kroner stilles i startkapital for kanalen, som er kalt Radio PS for Public Service.
"TV 2 melder pas i første omgang. Etableringen er for dyr," vurderer TV 2-direktør Cristina Lage overfor Aktuelt.
Også tre morgenaviser, Berlingske Tidende, Politiken og Morgenavisen Jyllands-Posten, har levert en felles søknad, om å drive en kanal kalt Radio 1, melder Aktuelt.
Kilde: Aktuelt
|
| 1.3.2001:
Kulturministeren åpnet virtuelt kunstmuseum
Nå kan danskene - og alle andre med tilgang til internett - gå på kunstutstilling uten å forlate hjemmet eller kontoret.
Bak det virtuelle kunstmuseet står Kulturministeriet, som håper at museet kan skape større oppmerksomhet om dansk bildekunst.
"Udfordringen ligger i at sørge for, at der også ligger et dansk kulturelt indhold på nettet. Det kan markedskræfterne alene ikke give os," sa en stolt kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen ifølge Aktuelt, da hun innviet det virtuelle museet.
I anledning dagen var det gitt husly for museet i lokaler på Statens Museum for Kunst. Ellers eksisterer museet bare på nettet.
"Kulturministeren mener, at internettet er en unik demokratisering af kulturen, og hun ser derfor gerne en lang række danske kunstskatte lagt ud på nettet. Gerne finansieret af private kræfter sålænge det sker i et respektfuldt samspil.
'Hvis det kun er markedskræfterne, der skal bestemme indholdet så vil man sørge for at der kommer et indhold på nettet, som trækker mange mennesker og det gør billedkunst ikke altid," sa Elsebeth Gerner Nielsen ifølge Aktuelt.
Kilde: Aktuelt
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 16.3.2001: YLE satser på digitalt radioarkiv
YLEs digitale radioarkiv vil bli det første i sitt slag, beregnet på permanent digital arkivering i stor skala, heter det i en pressemelding fra selskapet.
Prosjektet ble satt i gang 8. mars, og baserer seg på Tecmath AGs prisbelønte Enterprise Content Management System.
Hensikten med prosjektet er å gjøre både de dagsaktuelle og de historiske radioarkivene tilgjengelige for intern og ekstern bruk. Public service-selskapet YLEs arkiver er Finlands audiovisuelle hukommelse, heter det i pressemeldingen fra YLE.
Kilde: YLE
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 16.3.2001: NRK trenger 3,7 milliarder NOK til digitalisering
Kringkastingssjef Einar Førde har informert Kringkastingsrådet om at NRK trenger 3,7 milliarder NOK for å kunne investere i nødvendig digital teknologi, ifølge Aftenposten.
Aftenposten skriver at "... den avgåtte, men fortsatt tilstedeværende direktøren for NRK Futurum, Tor Fuglevik, (kunne) sammen med Einar Førde, for første gang tallfeste NRKs investeringsbehov de neste ti årene: 3,7 milliarder kroner. Det har svirret mange og store tall, i går ble det satt to streker under svaret. I slutten av februar ble notatet `NRKs digitaliserte satsing - strategi og kostnader` oversendt Kulturdepartementet", skriver Aftenposten.
Ifølge avisen ble det ytret bekymring fra flere medlemmer av kringkastingsrådet om det finnes politisk vilje til slike investeringer, men Einar Førde trodde at politikerne forstår alvoret i situasjonen.
"- Jeg er ikke pessimistisk, og jeg er gjennomgående fornøyd med at stadig flere på Stortinget forstår hva dette går ut på. Alternativet til digitalisering er ikke noe annet enn at internasjonale medieselskaper tar over. Derfor har jeg god tro på at politikerne forstår dette, beroliget Førde, som illustrerte det hele på sedvanlig vis.
- Uten penger greier vi å være norgesmester i analog kringkasting i noen år til. Etter det vil det være kringkastingsmuseum på Marienlyst, sa Førde, som også sa klart ifra om at en kommersialisering av NRKs virksomhet ikke er til å komme utenom", skriver Aftenposten.
Førde kunne under møtet i kringkastingsrådet også bekrefte at NRK fortsatt forhandler med Telenor og TV 2 om et felles digitalt medieselskap. Han lovet å komme tilbake til saken i løpet av noen uker.
Kilde: Aftenposten
|
| 15.3.2001: NRK2 vil nå over 90 prosent av befolkningen i løpet av 2001
80 prosent av befolkningen måtte nås av NRK2. Det var betingelsen Stortinget satte i 1996. Aftenposten skriver at
i løpet av året vil over 90 prosent av landet få tilgang til kanalen, og i 2002 vil nye 100 000 husstander kunne se NRK2. Ved siste årsskifte var dekningen 86 prosent.
Det har vært sterkt misnøye fra enkelte deler av landet, og fra enkelte hold har det vært reist forslag om at seere som ikke kunne ta inn NRK2 skulle få reduksjon av lisensen til NRK.
Det er først og fremst et eventyrlig salg av parabolanlegg som har ført til bedringen, skriver Aftenposten.
"I fjor fikk 87 000 nye husstander parabolanlegg. I år regner Elektronikkbransjens Servicekontor med at det vil bli solgt 90 000 nye anlegg, mens man venter at over 100 000 husstander får en paraboltallerken på veggen i 2002. Og på samtlige anlegg ligger NRK2", skriver
Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
|
| 11.3.2001: Murdoch på vei inn i det norske TV-markedet
I en leder i Dagsavisen beskrives hvordan Rupert Murdoch og hans News Corporation er i ferd med å skaffe seg en posisjon i det norske TV-markedet.
Murdoch-kontrollerte Fox Worlds avtale med SBS Broadcasting som eier TVNorge, gir et signal om at Murdoch ser det nord-europeiske TV-markedet som interessant, mener lederskribenten.
"Stikkord når det gjelder News Corporation er overprøving av redaktørrollen, liketenkning og en multinasjonal eierstruktur på tvers av nasjonale interesser. Dessuten er News Corp-selskapene omstridte også på lokalt plan. Da tv-selskapet Fox Network skulle dekke presidentvalget i USA ble de fleste presseetiske prinsipper satt til side", skriver Dagsavisen. News Corp/Murdoch kan, ved å velge veien via SBS i stedet for de store mediegigantene som tyske Kirch-gruppen, svenske Bonnier, danske Egmont eller norske Schibsted, "... bygge seg opp via en selvstendig plattform, på kanaler som allerede har en viss andel av markedet, men som sårt trenger profil og ny kapital. TVNorge er i så måte en idealkanal for måten Murdoch-systemet helst jobber på", skriver Dagsavisens lederskribent.
Kilde: Dagsavisen
|
| 9.3.2001:
Den norske filmskolen har akademiske ambisjoner
Oppgradering av filmskolens utdanning til Mastergrad-nivå er ambisjonen til
skolens leder Malte Wadman.
"Mens 319 nye søknader vurderes, skal skolen også evaluere seg selv", skriver Aftenposten.
36 studenter fra første kull er uteksaminert fra skolen. 319 søknader er kommet inn om plass blant de 36 nye som fordeles på de seks linjene; regi, foto, manus, produksjon, lyd og klipping. Nesten halvparten av søknadene dreier seg om de seks plassene på regilinjen.
"Henimot påske skal en intern utredning med forslag til endringer og videre mål være klar for styret ved Høgskolen i Lillehammer og senere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Og i det inngår ganske sikkert anmodningen om mer penger", skriver Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
|
| 6.3.2001:
GramArt ønsker privatkopieringsvederlag
4. april går fristen ut for å sende merknader til Kulturdepartementets høring om et privatkopieringsvederlag til rettighetshavere.
Kulturdepartementets foreslår å endre Åndsverksloven
"til fordel for rettighetshavere til lydopptak og film for den lovlige private eksemplarfremstilling som skjer med hjemmel i åndsverkloven", som det heter i følgebrevet til høringsinstansene.
Daglig leder i GramArt (Grammofonartistenes forening), Jan Erik Haglund, sier til Aftenposten at organisasjonen skal sende en høringsuttalelse. Haglund vil ha en avgift, men peker på at inntektene må kanaliseres tilbake til rettighetshaverne i større grad enn det som skjedde under den tidligere ordningen med avgift på kassetter. Avgiften ble i stedet i stor grad en direkteskatt til staten, mener Haglund.
Kilde: Aftenposten
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
|
15.3.2001: Åtte nye kanaler for jordbundet digital-TV
Regeringen har idag beslutat ge Post- och Telestyrelsen i uppdrag att koordinera de frekvenser som behövs för ett femte och ett sjätte rikstäckande sändarnät för digital marksänd TV", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"I dagens fyra sändarnät för digital marksänd TV finns utrymme för 18 TV-kanaler. Intresset för att komma in i marknätet är dock stort. Regeringens beslut om ökat frekvensutrymme innebär att minst 8 TV-kanaler ytterligare får möjlighet att sända när frekvenskoordineringen är klar.
Genom ett beslut förra året får de digitala sändningarna byggas ut så att de omfattar hela landet".
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 15.3.2001: Enda en gratisavis legges ned
Den gratisutdelte Stockholmsavisen Everyday er lagt ned, melder Dagens Nyheter. Årsaken er vanskene med å skaffe annonseinntekter, og avisen skal ha gått med tap helt siden starten.
Den siste utgaven ble trykt i om lag 180.000 eksemplarer. Everyday var utgitt av selskapet Metro Norden, og ble gitt ut første gang 28. august 2000.
Konkurrenten, Stockholm News, hadde et enda kortere liv. Etter lanseringen i begynnelsen av september i fjor ble den lagt ned ved siste årsskifte.
Kilde: Dagens Nyheter
|
| 5.3.2001: Svensk dagspresse øker opplaget igjen
Den samlade upplagan för dagspressen ökar nu för första gången på elva år, melder Tidningsutgivarna.
Enligt TS (Tidningsstatistik) redovisning ökade den totala upplagan på vardagar år 2000 med 0,2 %. För morgontidningarna redovisas en uppgång med 30 100 exemplar eller 0,9 %. Sex av tio av tidningar ökade sin upplaga eller redovisade oförändrad upplaga.
Den totala TS-upplagan på vardagar uppgick 2000 till 4 040300 exemplar för 167 titlar. Jämfört med föregående år ökade den totala upplagan (för 164 jämförbara titlar) med 9 200 exemplar eller 0,2 %. Det är första gången på elva år som dagspressen ökar upplagan. De närmast föregående åren minskade TS upplaga med 0,9 % (1999) resp. 1,5 % (1998).
Bland morgontidningarna, som totalt ökade med 30 100 exemplar, är det framför allt storstadstidningarna som ökar i upplaga. Affärstidningarna Dagens Industri och Finanstidningen redovisar båda ökningar med över 10 000 exemplar (11 100 resp. 10 100). även Dagens Nyheter, Skånska Dagbladet och Sydsvenska Dagbladet redovisar stora ökningar. Upplageutvecklingen för de båda Skånetidningarna påverkas givetvis av Arbetets nedläggning i september 2000. Flerdagarstidningarna i landsorten hade så gott som oförändrad upplaga (+ 0,1 %). Fådagarstidningarna minskade sin upplaga med 5 900 exemplar eller 1,5 %.
Kvällstidningarnas upplaga fortsatte att minska. Nedgången på vardagar blev 20 900 exemplar eller 2,6 % (föregående år - 4,4 %). Aftonbladets vardagsupplaga var i stort sett oförändrad, - 100 ex, men tidningen fortsatte att tappa söndagar och helgdagar.
Den totala söndagsupplagan uppgick till 2 315 100 exemplar. 15 titlar utkommer på söndagarna, varav två kvällstidningar. Kvällstidningarnas upplaga minskade med 4,6 % medan morgontidningarna (jämförbara titlar) redovisade en liten ökning på 0,3 %, melder Tidningsutgivarna.
Kilde: Tidningsutgivarna
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
|
9.3.2001:
Del II av rapporten Public Service i Norden er klar
Nå foreligger del II av en rapport om public service-virksomheten i de nordiske land. Den er utgitt av Nordiska Ministerrådets Styrningsgrupp för Nordiskt Kultur- och Massmediesamarbete (KM-gruppen). Tittelen på del II er
Redogörelse för utvecklingstendenser på radio- och TV-området,
aktuella frågeställningar för public service verksamheten och
de nordiska public service företagens samarbete.
Rapportens del I, - Sammanställning och jämförelse
av de nordiska ländernas gällande regleringar och
regleringsmetoder avseende public service verksamheten -
var klar i fjor høst. Formålet med rapportene er å kartlegge de mest aktuelle spørsmålene og formulere visse felles beskrivelser og problemdefinisjoner. Rapportene skal også kunne brukes som et referansemateriale, og som underlag ved sammenligninger mellom de nordiske landenes regulering av public service-virksomheten.
I del II gis en kort beskrivelse av av utvecklingstendensene på radio- og TV-området. Deretter redegjøres det for de aktuelle spørsmålene som public service-selskapene står overfor, og det nåværende samarbeidet mellom de nordiske public service-selskapene.
Rapporten kan leses her (25 sider/150Kb).
Kilde: Nordisk Ministerråd
|
| 8.3.2001:
Avtale inngått om nordisk fellesstandard for digital-TV
De nordiske fjernsyns- og teleselskapene som er med i organisasjonen NorDig inngikk 6. mars en avtale som innebærer at det fra høsten 2002 blir en felles standard for sending av digital-TV i Norden, melder NRK. "Avtalen betyr at den nye teknikken kan innføres raskere og billigere.
Avtalen innebærer at fjernsynsseerne kan klare seg med en digitalboks i framtida, istedet for flere for de ulike satellittoperatørene, som i dag.
I dag hentes TV-signalene enten via satellitt, kabelanlegg eller fjernsynsantennen på vegg eller tak. Når analog-TV nedlegges, må alle ha en dekoder-boks som kan plukke opp signalene", heter det på NRKs nettsted.
"Dette er et gennembrud for forhandlingerne i NorDig, som bl.a. DR var
initiativtagere til i 1997", heter det i DRs elektroniske nyhedsbrev.
"Aftalen indebærer en overgang til det nye system, DVB-MHP ((Digital Video
Broadcasting-Multimedia Home Platform), skal være gennemført i slutningen af
2005. I den mellemliggende periode har NorDig medlemmerne forpligtet sig til
at anbefale og producere til denne fælles standard, DVB-MHP.
NorDig er en sammenslutning af de fleste store aktører i Norden indenfor
TV-produktion, telekommunikation og operatører som alle arbejder med
digital-TV. Det har fra begyndelsen været NorDigs mål at nå frem til dagens
beslutning, da den vil stimulere udviklingen af indhold til digital-TV. Det
nye system DVB-MHP vil derudover fremme sammensmeltningen af digital-TV og
Internettet og i det hele taget etablere en standard, der gør markedet mere
overskueligt for den enkelte bruger", heter det i DRs nyhetsbrev.
Kilde: NRK/DR
|
| 6.3.2001:
Belgia følger opp Sveriges arbeid for å beskytte barn mot uønsket reklame
Belgia vil være pådriver for å løse spørsmålene som knytter seg til reklame rettet mot barn, i følge Dagens Nyheter. Belgia tar over ordføreransvaret i EU i juli.
Ifølge Dagens Nyheter erklærte den belgiske kulturminister Richard Miller under et møte i Stockholm at reklame rettet mot barn er et samfunnsproblem.
"Barnets förmåga att kritiskt värdera information är inte utvecklad, de kan inte bedöma själva. Vi måste göra vad vi kan för att skydda våra barn och undgomar från reklam som är direkt riktade mot dem", sa Miller, ifølge Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
|
| 5.3.2001:
Filmkontakt Nord søker direktør
Filmkontakt Nord i København søker ny direktør, for tiltredelse til høsten.
Det heter i utlysingsteksten:
Filmkontakt Nord (FkN) har som mål att göra nordisk kort- och dokumentärfilm synlig i Europa och i resten av världen. Verksamheten, som är projektbaserad, drivs som information, marknadsföring, nätverksbyggande och kunskapsförmedling. FkN är den i Norden ojämförligt mest betydande organisationen inom sitt område.
FkN:s direktör skall ha erfarenhet av produktion och/eller marknadsföring av film, samt vara resultatorienterad med intresse för ny teknologi. Vi fäster stor vikt vid samarbetsförmåga, organisatorisk och administrativ skicklighet liksom god förmåga att uttrycka sig i tal och skrift. Mycket goda kunskaper i engelska och ett skandinaviskt språk är krav.
Anställningen tillsätts för fem år med möjlighet till förlängning. Ansökan skall sändas senast den 19 mars till Filmkontakt Nord, Skindergade 29A, DK 1208 Köpenhamn K.
Närmare upplysningar lämnas av Bo-Erik Gyberg, styrelsens ordförande, tel +46 31773 1832, +46 70589 7381 eller Kerstin Hagrup, dir. FkN , +45 3311 5152 och på www.filmkontakt.dk
Kilde: Filmkontakt Nord
|
| 5.3.2001:
IT-utviklingen har nådd lengst i de nordiske land
Sverige er verdens fremste IT-land, ifølge rapporten 2001 IDC/World Times Information Society Index (ISI). USA, på annenplass i 2000, har nå byttet plass med Norge, som var på fjerdeplass. Finland beholder sin tredjeplass.
ISI rangerer land etter hvordan de er i stand til å ta i bruk informasjonsteknologi. Det blir tatt hensyn til det generelle teknologiske nivået og hvordan teknologibruken fordeler seg i befolkningen. Rangeringen foretas i fire kategorier, blant annet spredning av datamaskiner og utviklingen av infrastruktur som fremmer bruken av internett, ifølge IDC/World Times.
Kilde: IDC/World Times
|
| 1.3.2001:
Interaktivt digital-TV vil nå 625 millioner seere i 2005
Ifølge en rapport fra konsulentselskapet Strategy Analytics vil 625 millioner seere - på verdensbasis - ha tilgang til interaktivt digital-TV i 2005, melder ITV Report.
Tjenestene de 38 millioner husstandene (20 millioner mer enn i dag) det er snakk om vil ha tilgang til, er shopping, banktjenester, informasjonstjenester av alle slag, spill og underholdningstjenester.
Vest-europeere utgjør i dag 62 prosent av brukerne av tjenestene som kan brukes via interaktivt digital-TV, nord-Amerika 18 prosent, Asia/Stillehavsområdet 10 prosent og Latin-Amerika 1 prosent.
74 prosent av brukerne nås via satellitt-TV, 21 prosent er i kabelnett og 5 prosent nås via jordbundne nett.
I Europa regner man med at 25 prosent av de danske husholdningene vil ha tilgang til digitale TV-tjenester ved slutten av 2001, 23 prosent av de spanske og 22 prosent av de svenske, melder
ITV Report.
Kilde: ITV
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
