| |
Danmark
| 17.10.2001:
All dansk musikk skal kunne lastes ned fra internett
Alle danske musikkverk, fra alle tider, skal kunne lastes ned til folks PCer mot betaling. Slik lyder visjonen til selskapet Phonofile, som har danske plateselskaper, rettighetsorganisasjoner og musikkorganisasjonene blant sine medlemmer, melder Politiken.
Avtalene er allerede i hovedtrekkene på plass, og nå skal det finnes en teknisk løsning for å hindre at musikken blir ulovlig kopiert, skriver avisen.
Kilde: Politiken
|
| 17.10.2001:
Visjonen om en nettversjon av Den Store Danske Encyklopædi lever fortsatt
Kulturministeriet ville bevilge 30 millioner kroner, men Gyldendal forlag trodde ikke det var nok til å skape og vedlikeholde en nettversjon av Den Store Danske Encyklopædi, med varig lønnsomhet.
I Kulturministeriet lever fortsatt visjonen om en nettversjon av leksikonet, og heller ikke Gyldendal forlag har helt oppgitt tanken.
Men: "- Det var et farligt eventyr at bevæge sig ud på", sier Jørn Lund, sjefredaktør for Den Store Danske Encyklopædi til Politiken. Erfaringene fra norske og svenske prosjekter skremmer.
Likevel er ikke Jørn Lund avvisende til at visjonen kan gjøres virkelig:
"- Vi må have nogle garantier for abonnementer i det offentlige, og så skal vi finde nogle samarbejdspartnere, bladhuse for eksempel, som kan tilbyde et supplement af døgnnyheder til det mere slidstærke, der står i et leksikon", sier han til Politiken.
Kilde: Politiken
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 17.10.2001:
Forsøkene med digital avisdistribusjon fortsetter
Alma Medias aviser Kainuun Sanomat, Lapin Kansa og Pohjolan Sanomat, alle utgitt i Nord-Finland, trykkes nå ved hjelp av digital teknologi og distribueres i Helsinki til ett hundre abonnenter i et prøveprosjekt.
Med dagens normale trykke- og distribusjonsmetoder når ikke avisene abonnentene før dagen etter utgivelsen.
Forsøket startet 1. oktober, framgår det av en pressemelding fra Alma Media. I seks måneder skal abonnentene få aviser seks dager i uka, aviser som er trykket i et trykkeri i Helsinki, etter digital overføring fra redaksjonene i Nord-Finland.
Avisene trykkes i 85 prosent av opprinnelig størrelse, i firefargetrykk.
Maija-Liisa Pennanen, distribusjonssjef i Alma Media, sier at selskapet ser for seg en framtidig lokal trykking av mange forskjellige publikasjoner, i små opplag.
Tidligere har Alma Media drevet forsøk med trykking av Saariselkä-utgaven av avisen Lapin Kansa newspaper i Lappland. Forsøket omfattet 70 abonnenter.
Kilde: Alma Media
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 16.10.2001:
TV 2 får ny konsesjon for reklamefinansiert fjernsyn
"Kulturdepartementet har vedtatt å tildele TV 2 AS konsesjon for å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn distribuert via det analoge bakkenettet, for perioden 01.01.2003 – 31.12.2009", heter det i en pressemelding.
"- TV-seerne vil bli sikret et bredt sammensatt allmennkringkastingstilbud. Programvilkårene ivaretar hensynet til både brede og smale seergrupper, sier statsråd Ellen Horn.
- Vi har lagt særlig vekt på at TV 2s sendinger skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. TV 2 har forpliktet seg til å ha daglige egenproduserte nyhetssendinger og daglige norskspråklige sendinger for barn under 12 år. Videre skal TV 2 sende norskspråklig drama og programmer som gjenspeiler mangfoldet i norsk og internasjonalt kulturliv, sier Horn. Hun legger til at TV 2 gir uttrykk for en intensjon om å øke andelen norskspråklig produksjon i konsesjonsperioden.
Programkravene i konsesjonen ivaretar også behovet for livssynsprogrammer, programmer for unge og programmer for minoriteter. TV 2 er forpliktet til å ha bredde i sitt tilbud, ikke bare mellom programkategoriene, men også innenfor den enkelte programkategori.
- Vi er meget fornøyd med at de hørselshemmede nå gis et langt bedre tilbud ved at TV 2 er forpliktet til å tekste sine programmer i betydelig større omfang enn tidligere, sier Horn.
Konsesjonen vil innbringe 150 mill. kroner i engangsvederlag. I tillegg vil TV 2 i konsesjonsperioden betale et årlig inntektsavhengig vederlag fastsatt på grunnlag av reklameinntekter, samt et fast årlig vederlag på 25 mill. kroner. Det faste årlige vederlaget er øremerket Norsk filmfond. Konsesjonen vil dermed i betydelig grad bidra til å sikre norsk filmproduksjon de kommende år.
Departementet har sett det som viktig at forholdene legges til rette for at TV 2 som allmennkringkaster kan gjennomføre en effektiv tilpasning til digitaliseringen av TV-mediet. Konsesjonen inneholder derfor visse justeringsklausuler som muliggjør dette.
Den nye konsesjonen inneholder ikke eierbegrensningsregler for kommende konsesjonsperiode. Departementet har derfor vurdert det som uhensiktsmessig å opprettholde eierbegrensningsreglene i gjeldende konsesjon og har fattet vedtak om å oppheve disse", heter det i pressemeldingen.
"Eierbegrensningsreglene for TV 2 ble mandag opphevet. TV 2 kan dermed få en eier, men det blir neppe Schibsted, A-pressen eller Orkla", kommenterer Aftenposten..
Vedtaksbrev og konsesjonsvilkår er lagt ut på Odin.
Kilde: Kulturdepartementet/Aftenposten
|
| 12.1.2001:
Vederlag ved tildeling av kringkastingskonsesjoner
Kulturdepartementet har fremmet et lovforslag om vederlag for kringkastingskonsesjoner.
"Vederlaget skal kunne gå til statskassen og til norsk audiovisuell produksjon, og kan ha form av et engangsbeløp ved tildelingen og/eller årlige vederlag i konsesjonsperioden. Det kan fastsettes forskrifter om fastsetting og innkreving av vederlaget", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"Forslaget følger opp Stortingets beslutning om at det skal kreves vederlag ved tildeling av konsesjonen til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Kulturdepartementet utlyste tv-konsesjonen 29. mars i år og mottok èn søknad innen søknadsfristen fra TV 2 AS, som ifølge utlysningen skal betale vederlag for konsesjonen.
Endringen vil også muliggjøre vederlag ved tildeling av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert radio og digital kringkasting. Departementet ønsker å innhente inntekter ved tildeling av radiokonsesjonen og vil komme tilbake til dette", heter det i pressemeldingen.
Les Ot. prp. nr. 19 (2001-2002) Om lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting. (Vederlag for konsesjon).
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 11.10.2001: Kulturdepartementet foreslår 8,8 prosents økning i budsjettet
Kulturdepartementets budsjettforslag er totalt på 4,1 milliarder kroner, eller 8,8 prosent, en av de største økningene fra ett år til et annet..
"- Jeg er stolt og glad for den sterke prioriteringen av kultursektoren. Med dette har Regjeringen tatt et viktig skritt i retning av å gi kulturen et nødvendig løft. Regjeringen vil gjennom kulturpolitikken bidra til å skape økt livskvalitet, vekst, kreativitet og nyskapning i Norge", sier kulturminister Ellen Horn ifølge en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"- Regjeringen legger sterk vekt på tiltak for barn og ungdom. Den kulturelle skolesekken blir fulgt opp med 18,3 mill. kroner neste år. Flere kunstnere og kulturarbeidere skal trekkes inn i skolens virksomhet, sier statsråd Horn.
Pressestøtten økes til et historisk høyt nivå i statsbudsjettet for 2002, i tråd med konklusjonene i mediemeldingen som ble lagt fram 28. september.
Produksjonsstøtten til dagsaviser øker med 87,8 mill. kroner til 267,8 mill. kroner, som er høyere enn noen gang. Tilskuddet til samiske aviser økes med 1 mill. kroner til 11 mill. kroner.
Filmsektoren får også et betydelig løft for andre år på rad med 32 mill. kroner til 216,7 mill. kroner i 2002. Regjeringen har gjennomført en omorganisering av norsk filmsektor, som en del av fornyelsen av offentlig sektor.
Regjeringen foreslår å øke kringkastingsavgiften med 60 kroner til 1775 kroner i 2002.
Økningen på 3,5 prosent skal kompensere for forventet pris- og lønnsvekst".
Det går også fram av pressemeldingene fra departementet at 10 millioner kroner skal brukes til bredbåndtilknyting i folkebibliotekene, som et ledd i regjeringens handlingsplan for bredbåndutbygging.
Les budsjettforslaget fra Kulturdepartementet.
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 11.10.2001: TV 2 og NRK driver psykologisk krigføring, mener medieviter
Terrorhandlingene mot USA 11. september, og svaret 7. oktober; krig mot Afghanistan, har utløst mange debatter om hvordan mediene har håndtert hendingene.
Førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Barbara Gentikow, mener ifølge nrk.no at både TV 2 og NRK driver psykologisk krigføring.
Kanalene "... var med på å skape forvirring og angst - en følelsesmessig tilstand som senere er blitt kanalisert til hat og aggresjon mot dem som stod bak", skriver nrk.no.
Kilde: nrk.no
|
| 9.10.2001: Kulturdepartementet misliker Telenors økende kontroll med TV-distribusjonsnettene
Telenors rolle som dominerende TV-distributør, både i norsk og nordisk sammenheng, er problematisk, mener det norske Kulturdepartementet.
"I juli kjøpte Telenor ut franske Canal Plus av Canal Digital, og brukte 2,4 milliarder kroner på å øke sin eierandel fra 50 til 100 prosent. Nå vurderer Konkurransetilsynet oppkjøpet, samtidig som Kulturdepartementet i klartekst kaller Telenors dominerende stilling som distributør av kringkastingssignaler problematisk", skriver Dagens Næringsliv.
"Oppkjøpet ga Telenor kontroll over den ene av Nordens to store satellittdistributører, der Viasat er den andre. Kjøpet må ses i sammenheng med forhandlingene mellom Telenor, TV 2 og NRK om et stort digital-tv-samarbeid, ettersom Telenor nå har kontroll over alle distribusjonsnett", skriver avisen.
Kilde: Dagens Næringsliv
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 17.10.2001: Gir MTG frivillig fra seg sendetillatelsene for digital-TV?
Stenbeckkonsernets Modern Times Group, MTG, tilbyr seg å oppgi sendetillatelsene i det digitale jordbundne TV-nettet, skriver TT/Dagens Nyheter. Om noen dager ventes Radio- och tv-verket å inndra sendetillatelsene som Stenbeckkonsernets MTG har i dag, men ikke lenger benytter.
"Förutsättningen är dock att nätägaren Teracom inte kräver MTG på skadestånd", skriver TT/Dagens Nyheter.
"Bråket mellan MTG och Teracom, som sköter de statliga analoga och digitala marknäten för tv-sändningar, har pågått länge.
Inom MTG, som äger TV3, TV1000, Viasat Sport, TV8 och Z-TV, har ledningen varit mycket missnöjd med utbyggnadstakten av det digitala nätet. Missnöjet var så stort att MTG i somras sade upp avtalet med Teracom. I augusti svarade Teracom med att släcka MTG-kanalernas sändningar i det digitala nätet.
Regeringen gick vidare med en begäran till Radio- och tv-verket om att MTG:s sändningstillstånd skulle återkallas eftersom det inte längre utnyttjades. Den frågan har beretts av verket de senaste veckorna och ett beslut väntas vilken dag som helst. Ingen förväntar sig något annat än att tillstånden återkallas", skriver TT/Dagens Nyheter.
Kilde: TT/Dagens Nyheter
|
| 5.10.2001: Expressen i krise
Både Bonnier-eide Expressen og Schibsted-eide Svenska Dagbladet er i vansker. Expressen - en gang Nordens mest leste avis - må nå innskrenke driften.
Det dreier seg om 204 stillinger de nærmeste årene, skriver NTB/TT/Aftenposten.
"Innskrenkningene rammer redaksjonene i Expressen i Stockholm og i de regionale utgavene GT og Kvällsposten i Göteborg og Malmö.
Expressens sjefredaktør Joachim Berner skriver i en pressemelding at innskrenkningene er ledd i en større omlegging av avisdriften, der siktemålet er å få tilbake lønnsomheten", heter det i meldingen.
Samtidig skriver (Schibsted-eide) Aftenposten om et mulig bytte av av eiere for de to kriserammede avisene Expressen og Svenska Dagbladet. Bonnier eier konkurrenten til Svenska Dagbladet, Dagens Nyheter og Schibsted Aftonbladet, Expressens konkurrent.
Kilde: NTB/TT/Aftenposten
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
| 17.10.2001: Den britiske regjeringen vil øke utbredelsen av digitale kringkastingstjenester
Kvaliteten, påliteligheten og den geografiske utbredelsen må økes. Det er hovedpunktene i et forslag fra den britiske regjeringen med den britiske digitale kringkastingsindustrien som emne, melder Europemedia. .
Tiltakene på kort sikt omfatter en førjulskampanje som skal omfatte digital-TV og -radio i sin alminnelighet. BBC skal delta i kampanjen. I dag har om lag åtte millioner britiske husholdninger tilgang til digitale kringkastingstjenester.
Forslaget inneholder også langsiktige tiltak som skal sørge for at det blir mulig å avvikle de analoge britiske kringkastingssendingene i 2010, melder Europemedia.
Kilde: Europemedia
|
| 11.10.2001: De nordiske public service-selskapene vil ha fellesnordisk satellittkanal for barneprogrammer
En fellesnordisk satellittkanal for sending av barneprogrammer. Det ønsker de nordiske public service-selskapene å etablere, som et alternativ til de amerikanskeide kanalene for barn. Fox Kids og Cartoon Netwoork har på få år økt seerandelen i Norden fra noen prosent til 20 prosent, melder Berlingske Tidende.
Kvalitet er de nordiske public service-selskapenes stikkord for hvordan de skal vinne kampen om de yngste seerne. Men: "De to store børne-TV kanaler på satellit- og kabel-TV, Fox Kids og Cartoon Network, har én meget stor fordel i forhold til de nationale TV-stationers børneprogrammer: De er der hele tiden", skriver Berlingske Tidende.
Sjef for barne- og ungdomsavdelingen i Danmarks Radio, Preben Vridstoft, sier til avisen: "Vi kan ikke bare stiltiende sidde og se på, at udenlandske kanaler vinder frem, alene fordi de er til stede".
Kilde: Berlingske Tidende
|
| 10.10.2001: Internett-bruken i europeiske skoler øker, men ujevn fordeling mellom medlemslandene
- Ni av ti skoler i EU-landene har nå adgang til internett.
- I åtte av ti skoler har elevene mulighet til å bruke internett.
- I gjennomsnitt må 12 elever dele på hver datamaskin og 24 elever må dele på de internett-tilknyttede maskinene.
- Halvparten av datamaskinene som brukes i undervisningen er mindre enn tre år gamle.
Dette er noen av hovedpunktene i to undersøkelser i Eurobarometer-regi, gjennomført mellom februar og mai 2001, som en del av handlingsplanen eEurope Action Plan. Lærerne er i stor grad åpne for internett-bruk, men det er store ulikheter mellom skolene i medlemslandene når det gjelder å ta i bruk internett som et praktisk verktøy, går det fram av en pressemelding fra EU-kommisjonen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 10.10.2001: Rapport til EU-kommisjonen om utviklingen av EU-landenes bredbåndstilbud
En rapport bestilt av EU-kommisjonen viser at tilbudene om tilknytning til internett via bredbånd vil øke, men i ulik takt i de forskjellige medlemslandene.
Ifølge rapporten blir ADSL og kabel-TV-modem de ledende teknologiske bredbåndsløsningene en god stund.
Antall internett-brukere med ADSL-tilknytning i medlemslandene er i dag foreløpig få, med Sverige, Danmark, Belgia og Østerrike i teten. I rapporten framholdes at konkurransen fra kabel-TV-operatører som vil gi tilbud om internett-tilknytning, kommer til å øke så snart disse nettene er oppgradert. En annen rapport, fra selskapet NetValue, viser at svenske og danske internett-brukere er fremst når det gjelder å ta i bruk bredbåndstilknytninger; henholdsvis 13,8 og 13,2 prosent av brukerne har slik tilknytning, melder Europemedia.
I rapporten som er bestilt av EU-kommisjonen pekes det i konklusjonen blant annet på at myndighetene og politikerne i EU-landene kan spille en viktig rolle for å fremme en raskere utbyggingstakt på bredbåndssektoren.
Les pressemeldingen fra EU-kommisjonen.
Kilde: EU-kommisjonen/Europemedia
|
| 10.10.2001: Ingen oppgang i den europeiske TV-industrien før 2004, ifølge rapport
TV-titting er fortsatt en populær aktivitet, og den europeiske TV-sektoren verdsettes til 64 milliarder euro. Men industrien som helhet lider under synkende interesse fra annonsørenes side, økende lisensavgifter, langsom vekst i betal-TV-sektoren og lite utviklede interaktive TV-tjenester, ifølge en rapport fra Oliver & Ohlbaum.
Veksten i europeisk TV-industri vil sannsynligvis ikke ta seg opp igjen før i 2004, og bredbåndstjenester vil ikke være en faktor å regne med før i 2006, melder Europemedia, som har lest rapporten.
Kilde: Europemedia
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
