Medier i Norden: Resymé

Under Nordisk Råds sesjon i København 29. - 31. oktober har saken om nabolands-TV igjen vært aktuell.

Aftenposten har spurt Sveriges statsminister Göran Persson om "... man ikke snart bør stryke nabolandsfjernsyn fra den nordiske agenda:

" - Nei, jeg håper vi får dette nordiske tilbudet på TV-siden. Jeg bor i Malmö og kan se dansk fjernsyn, og håper vi kan gjøre det i hele Norden.

-Men blir det den tekniske utviklingen med digitaliseringen som løser de problemene politikerne ikke har greid gjennom tyve år?

- Det tror jeg. Det blir mye billigere og enklere teknisk nå. I og med at det blir et mindre krav om penger, blir det også lettere å få det inn på den politiske dagsordenen", sier statsminister Persson til Aftenposten.

Under spørretimen med de nordiske samarbeidsministrene 30. oktober 2001 ble saken tatt opp. I referatet som finnes på nettstedet til sesjonen heter det:

"Det er ikke politikerne som er problemet for folks muligheter til å se nabolands-fjernsyn. .Hindret ligger hos kabeloperatörer som ikke formidler de enkelte nordiske lands fjernsynsprogrammer. Her må både forbrukerne og politikerne presse på for å sörge for at kabelselskapene åpner for å ha de nordiske fjernsynskanalene som et fast tilbud i sine programpakker, det mener Svein Ludvigsen, ny samarbeidsminister fra Norge, på spørsmål fra Frank Dahlgaard (Kr.F Danmark) i Nordisk Råd, om hvorfor det ennå ikke er mulig for alle å se hverandres fjernsynsprogrammer i Norden. Dahlgaard understreker at politikerne har en plikt til å gripe inn hvis det frie markedet ikke fungerer".

Ludvigsen sa at " ... dette har vært behandlet i Rådet siden fjernsynet kom til Norden. Vi må fortsette presset, vi er underveis, men jeg innrømmer gjerne at dette ikke er den mest suksessfulle side av det nordiske samarbeidet".

Samtidig kom spørsmålet om tekst-TV på tvers av de nordiske landegrensene opp:

"Den svenska socialdemokraten Åke Gustavsson undrade vad samarbetsministrarna tänkte göra åt att man inte kan se varandras text TV i de nordiska länderna. Jan Erik Enestam kände inte problematiken, men lovade att man skulle sätta sig in i frågan".

Besøk nettstedet for Nordisk Råds sesjon i København.

Kilde: Aftenposten/Nordisk Råd

31. oktober - 3. november arrangeres en konferanse med en rekke seminarer og utstillinger i Bella Center utenfor København, under samlenavnet "Nordic Interactive Conference" og mottoet "Digital Visions and User Reality". Her møtes fagfolk innen den etter hvert vidtfavnende "digitale sektoren".

Nordic Interactive er et samarbeid mellom en rekke nordiske forsknings- og utviklingsorganisasjoner - med en felles visjon om at små nordiske institusjoner sammen kan gjøre seg gjeldende som aktører og påvirke den rivende teknologiutviklingen. Nordisk industrifond er en av Nordic Interactives støttespillere.

Kilde: Nordic Interactive

En egen nordisk filmpris, på linje med prisene for litteratur, musikk og miljø bør opprettes, mener den norske stortingsrepresentanten Berit Brørby (Arbeiderpartiet).

"Hun har godt håp om at det skal bli flertall for dette under Nordisk Råds samling i København denne uka", skriver Dagsavisen/ANB.

"- Dette bør bli en tung pris. Jeg håper at dette spesielt vil engasjere ungdom", sier Berit Brørby, "... som begrunner ønsket om en filmpris med at mange filmproduksjoner i dag er nordiske, med et utstrakt samarbeid over landegrensene i Norden.

Ap-politikeren har allerede fått støtte til forslaget om en filmpris fra sine sosialdemokratiske venner i de andre nordiske landene. På den bakgrunn har hun et godt håp om at også andre partigrupper vil støtte tanken. Berit Brørby viser til at Åse Kleveland, som er direktør i det svenske filminstituttet, har tatt til orde at Nordisk Råd oppretter en slik filmpris", skriver Dagsavisen/ANB.

Saken ble ikke realitetsbehandlet under sesjonen i København. Sosialdemokratene i Norden har etter sesjonen fremmet saken som et såkalt medlemsforslag. Dette vil bli behandlet av Nordisk Råds kulturutvalg, som vil skrive en betenkning. Det er mulig at presidiet i Nordisk Råd avgjør saken, med tanke på at det er lang tid til neste ordinære sesjon i Rådet.

Les pressemelding fra Nordisk Råds sesjon.

Kilde: Dagsavisen/ANB - Nordisk Råd

De nordiske og baltiske landene og Russland samarbeider om tiltak for å stoppe spredning av barnepornografi og framvekst av barneprostitusjon, melder Aftenposten/NTB.

Den nye internettsiden for nettsamarbeid; IT-huset, lanseres 31. oktober under et ministermøte i Stockholm. Dette er dels et lukket nettsted, men også med deler åpne for publikum, som kan legge inn tips og søke etter informasjon.

"På dette nettstedet skal politi, helsepersonell, barnevernsarbeidere og frivillige organisasjoner utveksle informasjon og oppdatere sine kunnskaper om utnytting av barn.

- Jeg er overbevist om at vi kommer til å redde mange barns liv, og gi mange barn et mer verdig liv med dette nettstedet. Det kommer også til å bli lettere å ta bakmennene som tjener penger på å utnytte barn", sier statssekretær i Barne- og familiedepartementet Odd Anders With til NTB/Aftenposten.

Kilde: NTB/Aftenposten

Finlands kulturminister Suvi Lindén sier til Aftenposten at finnene under sitt ordførerskap i Nordisk Råd/Ministerråd, under mottoet "Nordbo 2001", vil skape et fond for produksjon av programmer for digital-TV, skriver Norden i veckan, et nyhetsbrev utgitt av Nordisk Råd/Ministerråd.

Suvi Lindén vil ha grensesprengende programskaping, ikke bare innen Norden, men også i europeisk sammenheng.

"I 2002 overtar Norge formannskapet i Nordisk Ministerråd, under mottoet "Morgendagens Norden". . Norge har alt lovet å videreføre det finske initiativet", skriver Norden i veckan.

Kilde: Norden i veckan/Aftenposten

20 vinnere fra Danmark, Frankrike, Tyskland, Israel, Norge, Spania, Sveits og Storbritannia vil i tillegg til æren bli minst € (euro) 5 000 rikere under IST 2001-konferansen i Düsseldorf, 3. - 5. desember. Tre av vinnerne får € (euro) 200 000 hver.

I en pressemelding fra EU-kommisjonen og the European Council of Applied Sciences and Engineering (Euro-CASE) går det fram at prisene; European Information Society Technologies Prize (EISTP), overrekkes av EU-kommissær Erkki Liikanen, ansvarlig for næringsutvikling og utvikling av informasjonssamfunnet.

Konferansen IST 2001, (Information Society Technologies 2001) markerer starten på EU-kommisjonens Sixth Research Framework Programme (2002-2006), og den karakteriseres i pressemeldingen som et forum der kommisjonen kan diskutere informasjonssamfunnets framtid med Europas fremste fagfolk innen IT-området, både på et akademisk-, et industrielt- og et brukernivå.

Kilde: EU-kommisjonen

Utviklingen fortsetter: Stadig flere innholdsleverandører tar betalt - eller vurderer å ta betaling - for internett-distribuerte produkter som tidligere har vært gratis.

Content-wire/EJC Media News Digest melder at Ouest France, den største franske avisutgiveren, nå åpner en portal med adgang til innhold fra alle de 50 utgivelsene avishuset er ansvarlig for. Ouest France har et samlet daglig avisopplag på 800.000, og over to millioner lesere.

Det må heretter betales en abonnementspris per år eller artikkel for å få adgang til Ouest Frances portal. Denne utviklingen er i tråd med den allmenne internett-utviklingen i Europa og USA. For eksempel gikk tidsskriftet Salon.com nylig over fra gratisutgivelse til å ta betaling av leserne, skriver Content-wire.

Kilde: Content-wire/EJC Media News Digest

Å fjerne barrierer for grensekryssende spredning og utnytting av europeisk innholdsproduksjon i den offentlige sektoren er et viktig mål, understreker EU-kommisjonen i et kommuniké.

Det pekes på at USAs lovgivning og holdning til utnyttelse og spredning av informasjon fra offentlig sektor er en annen enn den man møter i mange europeiske land.

Som eksempler på områder av offentlig sektor som produserer informasjon av stor interesse, viser EU-kommisjonen til finansiell-, geografisk- og turistinformasjon.

Kommisjonen bebuder i en pressemelding et direktiv som skal gjøre det lettere å gjenbruke og utnytte vital informasjon fra offentlige organer.

EU-kommissær Erkki Liikanen, ansvarlig for næringsutvikling og utvikling av informasjonssamfunnet, går i en egen pressemelding gjennom hindringene og mulighetene han ser for seg på dette området.

Kilde: EU-kommisjonen

I 1994 sendte Sveriges Television, SVT, programmet "En folkefiende - sälfangstinspektören som tvingades i exil". Nå har Norges Høyesterett slått fast at de norske selfangerne, som mente de ble ærekrenket i programmet, kan føre sak mot SVT - i Norge, skriver Dagsavisen.

"I en fersk kjennelse slår nå Høyesterett fast at selfangernes ærekrenkelsessak mot Sveriges Television skal fremmes for Nord-Troms herredsrett", skriver avisen, som oppsummerer saken:

"Selfangerne krevde oppreisning fra Sveriges Television for påståtte ærekrenkende utsagn i programmet. Sveriges Television krevde imidlertid at saken ble avvist og hevdet at tv-stasjonen ikke kunne saksøkes i Norge for utsagn som ble vist på svensk tv. Nord-Troms herredsrett og Hålogaland Lagmannsrett avviste i tur og orden selfangernes søksmål fordi virkningen av de påståtte ærekrenkende utsagnene i svensk tv samlet sett måtte ha vært liten i Norge.

Selfangerne ga seg imidlertid ikke og Høyesterett gjør det nå klart at selfangerne har rett til å få saken ført her, og at skadepotensialet ved ærekrenkende beskyldninger i svensk tv er betydelig i Norge, siden det kan ses av et stort antall nordmenn.

`Æresfølelsen rammer oftest hvor saksøkerne bor, og det er også der eventuelle beskyldninger har størst betydning for deres omdømme`, skriver Høyesterett.

I Bergen byrett er norsk TV2 tidligere frikjent for å ha vist samme film i en omarbeidet versjon. Saken ble da anket til Gulating lagmannsrett hvor den endte med forlik", skriver Dagsavisen.

"- Detta är en principiellt viktig fråga. SVT:s kanaler vidaresänds i flera grannländers kabelnät. Frågan är om vi ska behöva ta hänsyn till andra länders lagstiftning i vårt programarbete", sier SVTs informasjonssjef Jan-Olof Gurinder til Dagens Nyheter.

Kilde: Dagsavisen/Dagens Nyheter

First Monday er et internett-basert tidsskrift med redaksjon ved University of Illinois of Chicago (UIC). Tidsskriftet har siden 1996 tatt for seg forskjellige sider ved internett-fenomenet. Det utkommer første mandag i hver måned, og er helt gratis.

I den nyeste utgaven skriver Terje Hillesund, norsk forsker og høyskolelærer, om e-bøkenes framtid, som kan synes noe mer usikker nå enn for ett år siden. Hillesund avskriver på ingen måte e-boken, men synes det er nødvendig å ta i betraktning mange momenter når e-bokutviklingen skal vurderes, både på forlags- og lesersiden. "Will E-books Change the World?" spør artikkelforfatteren.

Les Terje Hillesunds artikkel.

En annen interessant artikkel i den nyeste First Monday-utgaven er "Online Journalism: Modelling the First Generation of News Media on the World Wide Web", skrevet av Mark Deuze, forsker og lærer ved Amsterdam School of Communications Research (ASCoR).

Les artikkelen til Mark Deuze.

Besøk First Mondays nettsted.

Kilde: First Monday

EUs medlemsland har i prinsippet full frihet til definere virksomheten til landenes public service-selskaper, og hvordan de er organisert og finansiert.

Det framgår av et kommuniké som EU-kommisjonen har vedtatt, der den statlige støtten til drift av public service-selskaper blir behandlet.

Det er de historiske tradisjoner og dagsaktuelle behov som skal bestemme hvordan myndighetene i hver enkelt medlemsstat definerer public service-selskapenes rolle. Men definisjonen må være klar, og det skal bestemmes ved lovgivning hvordan selskapene som velges ut til å drive kringkasting, skal drive virksomheten.

EU-kommisjonen forbeholder seg retten til å gripe inn i tilfeller den anser som konkurransevridende; der et selskap gis statlig støtte uten at det er tilstrekkelig fundert i behov og lovgivning, framgår det av en pressemelding fra EU-kommisjonen.

Kilde: EU-kommisjonen

Europeisk innsats for å sikre at det finnes kvalitetsinnhold i de nye digitale distribusjonskjedene er av vital og strategisk viktighet. Det understreket EU-kommissær Erkki Liikanen, med ansvar for næringsutvikling og utvikling av informasjonssamfunnet, da han holdt et innlegg 16.oktober under konferansen "Norden digitalt".

Konferansen var en "nordisk konferens om finansiering, produktion och distribution av digitalt innehåll", arrangert av Nordisk Ministerråd i samarbeid med Undervisningsministeriet i Finland, Centralen för Audiovisuell Mediakultur AVEK, Finland og Föreningen för Audiovisuella Producenter i Finland, SATU,

EU-kommissær Liikanen ga deltakerne en oversikt over EUs initiativer på området, og la særlig vekt på programmet eContent og mulighetene det kan tilby, går det fram av pressemeldingen fra EU-kommisjonen.

Opphavsrett, konvergens og teknologisk utvikling var nøkkelord i Liikanens innlegg.

Kilde: EU-kommisjonen