| |
Danmark
| 24.9.2001:
Ny internett-portal gir adgang til danske forskningsbiblioteker
En ny portal, deff.dk, gir adgang til danske forskningsbiblioteker. "Et meget spændende projekt, som Kulturministeriet har koordineret. Et projekt, som vi alle håber vil få vidtrækkende konsekvenser for forskningen i Danmark. Men også et projekt, der vil få stor betydning for dansk kultur", sa fungerende kulturminister Johannes Lebech da han foretok åpningen av www.deff.dk.
Fungerende kulturminister Lebech fortsatte: "Deff.dk skal først og fremmest bidrage til orden i en ofte uoverskuelig informationsverden. Internettet giver os omfattende tilbud om viden, tilbud vi har svært ved at se rækkevidden af. Men der er ingen garantier for, at den viden, vi finder, har en høj kvalitet. Man bliver ikke nødvendigvis klogere af at søge længe på internettet, ofte bliver man blot forvirret, om end ofte på et ganske højt plan. Så hvis vi ikke bare skal have glæde, men også nytte af internettet, skal der være stadig flere, der samler og koordinerer, udvikler og kvalitetssikrer udbuddet", heter det blant annet i en pressemelding fra Kulturministeriet.
Kilde: Kulturministeriet
|
| 20.9.2001:
Nordisk Film Biografer ser lyst på kinoframtiden
Skandinavias største i sitt slag, den tyskeide CinemaxX-kinoen på Fisketorvet i København er til salgs, melder Berlingske Tidende.
Dermed har den danske kinokjeden Nordisk Film Biografer gått seirende, foreløpig, ut av en strid som har kostet CinemaxX om lag 20 millioner DKK, ifølge selskapets årsregnskap.
Kinoen på Fisketorvet er fremdeles i drift, mens CinemaxX har stengt selskapets kino i Odense.
I Odense var situasjonen en stund bekymringsfull for Nordisk Films Biografer, skriver Berlingske Tidende.
"I 1995 åbnede Nordisk Films Biografer BioCity med ni sale og 1.533 sæder. Men i 1998 kom Michael Obel, direktør for Thura Film, til med Rosengaard Bio med syv sale og 977 sæder. Og året efter som direktør for CinemaxX, der købte sig ind i Rosengaard Bio samt åbnede yderligere et kompleks med syv sale og 2.000 sæder.
Resultatet var, at Nordisk Film fik halveret sin omsætning. Den store danske biograf-aktør sad tilbage med 45 pct. af markedet mod 90 pct. i 1995. CinemaxX’ to biografer åd naturligvis tillige løs af hinandens kunder.
Havde det ikke været for danske succes-film som `Italiensk for begyndere`, `Blinkende lygter`` og `Hjælp, jeg er en fisk`, var én af biograferne formentlig straks blevet lukket", skriver Berlingske Tidende.
Kilde: Berlingske Tidende
|
| 18.9.2001:
Bredt samarbeid resulterer i regionalt filmfond på Fyn
De regionale filmfondene kan gi store ringvirkninger, ikke bare i filmbransjen. Nå oppstår det fynske fondet som et bredt samarbeidstiltak mellom Fyns Amt og ni kommuner.
"Det er borgmester Poul Weber fra Egebjerg Kommune, som har sat sig i spidsen for arbejdet, og han var mandag en særdeles tilfreds mand", skriver Politiken.
"Ved hjælp af EU-midler er der nu skabt grundlag for at opbygge en regional filmfond, som skal trække filmproduktioner og tv-drama til Sydfyn. I vores arbejde har vi ladet os inspirere af `Film i Väst`, som på blot tre år har skabt omkring 800 nye arbejdspladser og lagt jord til cirka 30 nye virksomheder. Kan vi blot få halvdelen af den succes, så vil hele regionen få en historisk saltvandsindsprøjtning", sier Poul Weber til Politiken..
Kilde: Politiken
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norge
| 28.9.2001: Regjeringen ønsker å bevare og styrke pressestøtten
Pressestøtten var et sentralt tema da kulturminister Ellen Horn la fram stortingsmeldingen om mediepolitikk "I ytringsfrihetens tjeneste".
Kulturministeren pekte på at nordmenn er av de flittigste avislesere i verden, og dette ønsker Regjeringen skal fortsette.
"Vi vil øke pressestøtten til et høyere nivå enn tidligere og de minste avisene vil få en særskilt økning. Det er viktig av hensyn til lokaldemokratiet. Vi foreslår også en ordning med støtte til etablering av aviser, og avisene skal fortsatt ha nullsats for moms, sa kulturminister Ellen Horn ifølge en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"Meldingen følger opp Dagspresseutvalgets utredning, tar opp spørsmål om eierskap i mediene, og NRKs utfordringer som følge av den digitale utvikling.
- NRK må få alle muligheter til å hevde seg i et digitalt landskap. Ulike finansierings-former vil bli vurdert for å oppnå dette, sa statsråd Horn. Hun understreket at forholdene vil bli lagt til rette for lokalkringkasting også i fremtiden, og varslet at premietaket for radio-bingo vil bli hevet.
Målet for regulering av eierskap i mediene er å sikre det norske mediemangfoldet. Regjeringen foreslår ingen endringer for regulering av eierskap på nasjonalt nivå, men mener det bør åpnes for drøfting av dette.
Regjeringen går inn for lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten hvis Stortinget i neste stortingsperiode vedtar en ny grunnlovsparagraf om ytringsfrihet som åpner for dette", heter det i pressemeldingen.
Les St.meld. nr. 57 (2000-2001)
"I ytringsfrihetens tjeneste. Mål og virkemidler i mediepolitikken". (Foreløpig utgave som PDF-filer)
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 24.9.2001: TV-program som kan skade barn skal ikke sendes før kl 2100
"TV-program som kan skade barn skal ikke sendes før kl 2100 – det såkalte vannskillet", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
Kringkastingsforskriften er endret, med virkning fra 1. oktober 2001, som et ledd i arbeidet med å gjennomføre EØS-avtalens TV-direktiv.
"Når slike program (som kan skade barn, red. anmn.) sendes ukodet, skal det enten gis en muntlig advarsel før programstart eller merkes med et visuelt symbol under hele programmet", heter det i meldingen.
"Forbudet mot å sende slike program før kl 2100 skal ikke gjelde nyhets- og aktualitetsprogram.
Generelt forbud er fastsatt for program med innhold som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling. De skal overhodet ikke kunne sendes. Det gjelder bl.a. program med ulovlig pornografi og ekstreme voldsinnslag, som normalt vil bli rammet av straffeloven.
Reglene skal håndheves av Statens medieforvaltning".
"- Dette har vi etterlyst lenge, jubler daglig leder Stig Ryland i organisasjonen BarneVakten", overfor Aftenposten. "Sammen med en rekke andre organisasjoner har de bedt kulturminister Ellen Horn vurdere TV2s Hotell Cæsar opp i mot dette EØS-direktivet. Både det og Big Brother på TVNorge har til nå vært sendt før klokken 21.00", skriver Aftenposten.
Kilde: Kulturdepartementet/Aftenposten
|
| 19.9.2001: Uventet suksess for norske filmer kan skape problemer for nye produksjoner
Rundt 1,7 millioner solgte billetter, eller 15 prosent av kinomarkedet er prognosen for norske filmer i 2001, melder Aftenposten. Dette er nye og gledelige toner for produsentene, som har vært vant til de siste fem årenes markedsandel på mellom 5,2 og 7,9 prosent.
Den norske filmstøtteordningen har et element av etterhåndsstøtte: Billettstøtten. Når en rekke filmer ses av flere mennesker enn ventet, er resultatet overforbruk av billettstøtte, og dermed mindre penger til produksjon av nye filmer, siden midlene til forhånds- og etterhåndsstøtte tas fra samme pott.
"Jo flere som ser en film, desto mer blir det i billettstøtte. Produsenten får 55 prosent (100 prosent for barnefilmer) i billettstøtte for hver solgte billett, inntil filmleie og billettstøtten har dekket inn egenkapitalen", skriver Aftenposten.
Norsk filmfond har budsjettert med 30 millioner NOK til billettstøtte i 2001, og det later til at utbetalingene vil bli om lag 37 millioner.
Norske Film- og TV-produsenters Forening vil diskutere saken med Filmfondet, og fondets direktør, Einar Slyngstad, har allerede tatt opp spørsmålet om hvordan billettstøtteordningen kan legges om med Kulturdepartementet," skriver Aftenposten.
Dagens Nyheter rapporterer om lignende problemer for svensk filmproduksjon, se notis nedenfor.
Kilde: Aftenposten
|
| 17.9.2001: Nettnemnda, klagenemnd for internett-brukere, er etablert
Nå har internett-brukere som av ulike årsaker vil klage over opplevelser de har hatt, fått en klageinstans; Nettnemnda.
"- Vi kan treffe avgjørelser i saker der en utgiver har et ulovlig innhold eller et innhold som på en eller annen måte vekker anstøt, på sine nettsider, sier leder for Nettnemnda, professor Dag Wiese Schartum til NTB/Aftenposten.
"Nettnemnda har per i dag inngått avtale med syv internettleverandører, og disse har forpliktet seg til å forholde seg til et sett med etiske regler for Internett. Disse reglene er fastsatt av IKT-Norge og Internettforum. IKT-Norge er informasjons- og kommunikasjonsteknologibransjens interesseorganisasjon", skriver NTB/Aftenposten.
Kulturminister Ellen Horn foretok åpningen av Nettnemnda.
Kilde: NTB/Aftenposten
|
| 17.9.2001: Stor avstand mellom Høyre og KrF i kulturspørsmål, mener Dagsavisen
Det er stor avstand mellom de mulige regjeringspartnerne Høyre og Kristelig Folkeparti, KrF, i kulturspørsmål, skriver Dagsavisen.
"Der Høyre vil at kulturen skal leve av private skattetrekkbare gaver, vil Kristelig Folkeparti ha statlig støtte for å sikre et mangfoldig lokalt kulturliv. Og der KrF taler for statlig sensur av provoserende kunst, spør Høyre om det er riktig å begrense ytringsfriheten. Hvem som skal bli kulturminister er bare et av mange spørsmål partiene må bli enige om", skriver Dagsavisen.
Et regjeringsskifte kan forsinke TV2-konsesjonen, skriver Aftenposten. "Høyre og Kr.F. er på kollisjonskurs på flere områder som vil påvirke forhandlingene med TV2", skriver avisen.
Kilde: Dagsavisen/Aftenposten
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 27.9.2001: Sverige hedres i USA for arbeidet mot reklame beregnet på barn
"Den svenska ambassaden i Washington har nu tagit emot den svenska regeringens pris för arbetet inom EU mot reklam riktad till barn", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet. "Det är SCEC (Stop Commercial Exploitation of Children), en amerikansk paraplyorganisation för en rad föreningar inom t ex barnomsorg, hälsovård och skolväsendet, som ger Sverige utmärkelsen.
- Att främja och värna barns rättigheter, där också rätten att inte bli exploaterad, är en viktig del av regeringens arbete. Det känns roligt att det arbetet har uppmärksammats, säger barnminister Ingela Thalén och kulturminister Marita Ulvskog i en kommentar".
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 20.9.2001: Bevaringssenter for dokumentarfilmer og utvikling av pressestøtteordningen foreslås i kulturbudsjettet for 2002
Regjeringens kulturbudsjett foreslås økt med 200 millioner SEK, i tillegg til den vanlige indeksreguleringen. "160 miljoner är satsningar på bl a teater, museer och kulturmiljövård. 40 miljoner för ett permanent forum för Levande historia tillkommer från 2003", heter det i Kulturdepartementets pressemelding om budsjettproposisjonen.
Som tidligere meldt annonseres blant annet senket bok- og tidsskriftmoms og satsing på å stimulere barn og unge til å lese mer. Ellers meldes det om at "10 miljoner kr satsas på att etablera en filmvårdscentral för icke-fiktiv film i Grängesberg. Satsningarna på kulturmiljöområdet räcker bl a till a nya kulturreservat och vård av industrisamhällets kulturarv.
På medieområdet avsätts dels 15 miljoner kr till ett utvecklingsstöd inom presstödet, dels 15 miljoner till ett särskilt stöd för lördagsutdelning i glesbygd", heter det blant annet i pressemeldingen.
Etableringen av et svensk senter for bevaring av film (dokumentarfilm) i Ludvika må delvis ses som et resultat av at saken har vært satt på dagsordenen gjennom store deler av 90-tallet, nettopp av Ludvika kommune
"- Det här är en viktig regionalpolitisk markering, sier Roger Lund (s), kommunalråd i Ludvika kommune til Dagens Nyheter. Han ser en kime til ny utvikling:
"- Vår målsättning är att skapa ett nationellt centrum för dokumentärfilm".
Kilde: Kulturdepartementet/Dagens Nyheter
|
| 19.9.2001: Svenska Filminstitutet kan ikke garantere etterhåndsstøtte for nye produksjoner
Svenske filmproduksjoner øker i antall og svenskene fortsetter å strømme til kinoene. Men som i Norge har suksessen flere sider.
"I ett brev till svenska filmproducenter förklarar Peter Hald, vice vd för Svenska Filminstitutet och chef för avdelningen för produktionsstöd, att institutet inte längre kan garantera utbetalning av publikrelaterat stöd till svenska filmer", skriver Dagens Nyheter.
"Stödet, som är baserat på producenternas egna finansiella insatser och publikens storlek, uppgår till maximalt nio miljoner kronor och betalas ut i efterskott. Institutets stödpengar, 50 miljoner kronor per år fram till 2004, är redan i dag reserverade för pågående produktioner.
- Vi känner oss tvungna att tala om hur läget är för producenterna så att de inte planerar saker som vi sedan inte kan hjälpa dem med", sier Peter Hald til Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
| 28.9.2001: Norden skal utvikle informasjonssamfunnet
De nordiske "IT-ministrene" har på sitt første møte i Nordisk Ministerråd gitt uttrykk for at
alle som bor i Norden skal ha like muligheter til å bli en del av informasjonssamfunnet, framgår det av en pressemelding fra Ministerrådet.
"Norden ikke må bli en digital to-delt region med en befolkningen som deles inn i et A og B lag i informasjonssamfunnet. For å kunne måle og følge utviklingen har de nordiske `IT- ministrene` vedtatt å innlede et samarbeid med de nordiske statistiske byråene for å utgi en publikasjon som rent statistisk skal følge de samfunnsmessige sider på IT-området", heter det videre.
"Sammenlignet med andre regioner i verden scorer Norden høyt når det gjelder bruk av informasjon og kommunikasjonsteknologi. Likevel mener ministrene med ansvar for utviklingen av informasjonssamfunnet at det er viktig å ha en bevisst politikk slik at flere kan tilegne seg kunnskaper og bruke informasjonssamfunnet", heter det blant annet i pressemeldingen.
Ministrene mener at utvidet tilgang til internett, økt tilgang til høyhastighets bredbånd, skjerpet IT-sikkerhet og bedre vilkår for små og mellomstore bedrifter for at de skal kunne utnytte mulighetene er noen av sakene som det må arbeides videre med.
Kilde: Nordisk Ministerråd
|
| 27.9.2001: Politik i Norden belyser "Medier og Magten"
Politik i Norden er Nordisk Ministerråds tidsskrift om det nordiske samarbeidet.
I den nyeste utgaven, nr. 4/2001, er temaet "Medier og Magten".
Sakene som tas opp er "Alt sviktet for Scandinavian Channel", "Nordiska medier exporterar kulturimperialism",
"Politiken och medierne har blivit en del av underhållningsindustrin",
"Krise på de nordiske dagblade",
"Public service – bred och djup".
Les Medier i Norden 4/2001.
Kilde: Nordisk Ministerråd
|
| 27.9.2001: EU-kommisjonen har vedtatt kommuniké om framtiden for europeisk audiovisuell sektor
I en pressemelding fra EU-kommisjonen pekes det på at den europeiske audiovisuelle sektoren er en strategisk viktig industri, med stor kulturell betydning og muligheter for å skape velstand og arbeidsplasser.
"Alligevel lider sektoren i Europa stadig under mange handicap, som hæmmer film og andre audiovisuelle værker i at bevæge sig frit", heter det i pressemeldingen.
"I den meddelelse, som Kommissionen netop har vedtaget på forslag af Viviane Reding, kommissær for kultur og av, med tilslutning fra Mario Monti, kommissær for konkurrence, analyseres disse handicap, og der fremsættes forslag til, hvordan de kan overvindes.
Meddelelsen sørger endvidere for større retssikkerhed inden for biografsektoren med en forklaring af de kriterier, Kommissionen har anvendt ved gennemgangen af de nationale støtteordninger for biograffilm. Formålet hermed var at kontrollere, om ordningerne er i overensstemmelse med traktatens bestemmelser om statsstøtte", heter det blant annet i pressemeldingen.
"A new approach to the development of the audiovisual sector," var tittelen på foredraget Viviane Reding, EU-kommissær for utdanning og kultur, holdt på et møte for EU-landenes ministre med ansvar for den audiovisuelle sektoren, i Mons 5. oktober.
EU-kommissær Reding kommenterte kommunikéet.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 25.9.2001: EU-kommuniké skal sikre funksjonshemmede bedre internett-tilgang
Nettstedene på internett skal bli mer tilgjengelige for funksjonshemmede, framhevet EU-kommissær Erkki Liikanen under en pressekonferanse i Brussel 25. september.
Foranledningen var at EU-kommisjonen har vedtatt et kommuniké, med sikte på at EUs institusjoner og myndighetene i medlemslandene anbefales å ta i bruk retningslinjer for å sikre bedre tilgang for funksjonshemmede (handicappede) og eldre til informasjonen som finnes på nettstedene.
Dagens nettdesignere tar ofte sikte på å skape visuelt attraktive nettsteder, mer enn at de skal være funksjonelle for alle typer brukere. Særlig blinde mennesker får problemer når de skal forsøke å bruke nettsteder der grafiske virkemidler gir få holdepunkter for ikke-seende.
Retningslinjene som anbefales av EU-kommisjonen er kommet til gjennom et samarbeid mellom World Wide Web Consortium/Web Accessibility Initiative (W3C/WAI) og med støtte av EU-kommisjonens Telematics Applications research programme, går det fram av en pressemelding fra EU-kommisjonen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 20.9.2001: eEurope skal utvikles videre, forsikrer EU-kommissær Erkki Liikanen
Utviklingen av informasjonssamfunnet er og forblir et høyt prioritert område for EU, sa EU-kommissær Erkki Liikanen i en tale til European IT Forum 2001 i Monaco 18. september.
Kommissær Liikanen, med ansvar for næringsutvikling og informasjonssamfunnet, fant det nødvendig å komme med forsikringer av denne art, i lys av at "dot.com-boblen" til en viss grad er sprukket, framgår det av en pressemelding fra EU-kommisjonen.
"What did the burst of the bubble do to eEurope?" var tittelen på kommissær Liikanens tale. Han framholdt at videre utvikling av eEurope-initiativet avhenger av et lovverk som fremmer rimeligere, sammensmeltede (converged) og sikre tjenester. Dernest må de nye, innovative tjenestene fylles med kvalitetsinnhold, som kan tas i bruk av en kunnskapsrik befolkning.
Under konferansen "Internet for all - Equal opportunities on the Net" i Berlin 21. september, fulgte kommissær Liikanen tråden fra Monaco-talen og pekte blant annet på de europeiske regjeringenes rolle i arbeidet for å øke andelen av europeere med tilgang til internett, ifølge en annen pressemelding fra EU-komisjonen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 18.9.2001: Forslag om eget ressurssentrum for samisk og tornedalsfinsk film
Trusselen mot det samiske språket og tornedalsfinsk er en av årsakene til at det i en utredning foreslås et eget ressurssentrum for samisk og tornedalsfinsk film og video, melder TT/Dagens Nyheter.
Kiruna og Pajala kommuner, Svenska Filminstitutet og Sveriges Television er blant institusjonene som står bak utredningen.
"- Samiskan och tornedalsfinskan har gått tillbaka under många år. Statliga insatser, bland annat genom missionärer och präster, har bekämpat språken. Film är ett bra sätt att stärka positionerna, inte minst för att nå fram till barn och ungdomar som ska bära språken vidare, sier en av utrederne, Paul-Anders Simma, til TT/Dagens Nyheter.
Kilde: TT/Dagens Nyheter
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
