| |
Danmark
| 18.4.2002: Kulturrådet for Børn håper på framtid for internett-portalen www.boernogkultur.dk
Et gledelig budskap; internett-portalen www.boernogkultur.dk - er åpnet. Sekretariat for Børnekulturnetværk under Danmarks Pædagogiske Universitet med støtte fra det snart nedlagte Kulturrådet for Børn står bak portalen.
Men likevel "(...) trykkede stemningen smilene nedad", da Kulturrådet for Børn presenterte barneportalen, skriver Politiken.
Årsaken er at det er usikkert "(...) hvordan portalen fremover skal sikres, efter at Kulturrådet for Børn har fået lukningsstemplet af kulturminister Brian Mikkelsen (K).
'Det ville være en skam, hvis det store arbejde går tabt, fordi vi nedlægges. Derfor arbejder vi nu på at få samlet partnere, som kan sikre projektets overlevelse', lød det fra rådets sekretariatsleder, Anders Bülow.
www.boernogkultur.dk er Danmarks hidtil mest omfattende portal, hvor alt fra forskere, bibliotekarer, børnekonsulenter til almindelige borgere kan holde sig orienteret om, hvad der foregår på børne- og ungdomskulturområdet", skriver Politiken.
Kilde: Politiken
|
| 11.4.2002: Er bøker ikke lenger trendy i Danmark?
Det danske boksalget daler. Mens det i 1980 ble solgt 43 millioner bind, var tallet i 2000 sunket til 29 millioner, alle genrer inkludert.
Det er ikke trendy å ha bøker bøker i dag, sier Henrik Borberg, forlegger i forlaget Multivers til Berlingske Tidende.
"Det er ikke de frie bogpriser eller sammenlægninger af forlag, endsige Danmarks høje bogmoms, der er hovedproblemet, men det faktum, at vi forlæggere må se i øjnene, at folk i højere grad bruger deres fritid på noget andet end at læse bøger. Der sælges i dag færre bøger, og det er her udfordringen ligger", sier Borberg til Berlingske Tidende.
Han fortsetter: "Når vi taler forlag og udgivelser, er der altid en overdreven fokus på skønlitteraturen, men den udgør kun ti pct. Det, som virkelig er forlagenes kerne, er hånd- og lærebøger".
Forlagenes framtid ser Borberg som en del av en multimedial verden.
"Det gælder især lærerbøgerne, hvor dynamikken i e-bøger med opdatering og referencehenvisning byder på klare fordele".
Berlingske Tidende refererer til et møte for danske forleggere og andre i bransjen 11. april, der det skal "(...) tales bøger og business. Endnu kan man med en vis ret sige, at there’s no business like bog-business, men spørgsmålet er, hvor længe denne særstatus varer.
I Konkurrencestyrelsen forudses det, at markedet fra 2003, når forsøgsperioden med de delvist liberaliserede bogpriser ophører, gives helt frit eller i hvert fald lempes yderligere, ligesom boghandlernes monopol på bogsalg er historie", skriver Berlingske Tidende.
Kilde: Berlingske Tidende
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 11.4.2002: Kulturminister Suvi Lindén vil senke kostnadene for digital-TV-virksomheten
I august 2001 startet de ordinære finske digital-TV-sendingene. Fra flere hold er det hevdet at det skjedde for tidlig, blant annet med tanke på manglende tilgang av mottaksutstyr for konsumentene.
"Kulturminister Suvi Lindén (saml) vill banta ner utgifterna för den digitala tv-verksamheten för att inte hela projektet ska äventyras", skriver FNB/Internytt. "Lindén anser att utvecklingen kunde påskyndas genom att sänka den miljonhyra som bolagen med koncession betalar Digita för användningen av nätet. Hon föreslår att hyran binds till antalet utsända digital-tv-program eller antalet sålda digitalboxar.
I en intervju i tidningarna Etelä-Suomen Sanomat och Satakunnan Kansa på söndagen befarar Lindén att det blir pannkaka av digital-tv:n om man inte förbättrar dess verksamhetsförutsättningar. Ett sätt är att skapa kombinerade paket som lockar aktörerna att börja sända program så fort det finns digitalboxar på butikshyllorna. I dagens läge hotar digitalnätets miljonavgifter att sänka åtminstone de minsta mediahusen. Lindén kritiserar nu Finlands strategi att inleda digital-tv-försöket innan den behövliga apparaturen hunnit ut på marknaden".
Kilde: FNB/Internytt
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 22.4.2002: Eierskapsloven bør endres, mener Stortingets kulturkomité
Oppheving av eierskapsbegrensninger i både lokale og regionale medier, og en vurdering av muligheten for å justere den nasjonale eierskapsbegrensningen fra 33 til 49 prosent. Det er innstillingen fra Stortingets kulturkomité, før Stortinget behandler regjeringen Stoltenbergs mediemelding "I ytringsfrihetens tjeneste", St.meld. nr. 57 (2000-2001).
"(Samtidig) ønsker vi at det skal legges mer vekt på konkurransereglene, at redaktørplakaten skal lovfestes", sier saksordfører for mediemeldingen, Olemic Thommesen fra Høyre til Kulturnytt, NRK P2.
Olemic Thommesen
tror ikke at en justering av eierskapsbegrensningen fører til mer monopoltendenser i norsk medieverden.
"- Ved første øyekast vil nok noen hevde det, men i dag slår eierskapsbegrensingene tilfeldig ut. Dagens begrensinger har en del negative konsekvenser i forhold til det å holde aviser rundt omkring i landet i gang", sier
Thommesen, som mener at bruk av konkurransereglene gir større fleksibilitet, både når det gjelder regulering av eierskap og konkurranseforhold i mediesektoren.
I Mediemeldingens punkt
4.4.1 omtales og drøftes Medieeierskapsloven, eller
lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting, som ble vedtatt 13. juni 1997. Loven trådte i kraft 1. januar 1999.
Formålet er etter loven paragraf 1 "(...) å fremme ytringsfrihet, reelle ytringsmuligheter og mediemangfold".
Regjeringen Stoltenberg foreslo ingen konkrete endringer av regulering av eierskap på nasjonalt nivå, men det heter at "(...) regjeringen mener det er betimelig å åpne for en drøfting av dette", og lister opp argumenter for heving av den nasjonale eierskapsgrensen fra 33 til 49 prosent.
Stortinget drøfter "I ytringsfrihetens tjeneste" 25. april.
Kilde: Kulturnytt, NRK P2/St.meld. nr. 57 (2000-2001)
|
| 19.4.2002: Kommersielle P4 kan få konkurranse
Den reklamefinansierte landsekkende radiokanalen P4 får konkurranse fra en ny kanal, P5, om innstillingen fra Stortingets kulturkomité følges, melder Dagens Næringsliv.
Introduksjon av en ny P5 er imidlertid ikke uproblematisk:
"En rapport fra Post- og teletilsynet konkluderte i vinter med at en ny reklamekanal på FM-båndet vil innebære at både P4 og NRKs nett av Alltid-kanaler vil måtte gå ned på dekningsgrad.
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Rune Brynhildsen i P4 reagerer på Stortingets beslutning.
- En reduksjon av vår dekning på noen prosent vil svekke våre muligheter for å tjene penger dramatisk, sier Brynhildsen", skriver Dagens Næringsliv.
Kilde: Dagens Næringsliv
|
| 18.4.2002: SF Kino AS får konsesjon i Trondheim, Fylkesmannen opphever bystyrets avslag
SF Kino AS får konsesjon for visning av film i Trondheim kommune i fem år fra det tidspunkt det nye kinosenteret er i drift, slår Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fast i et brev til Trondheim kommune, datert 15. april 2002.
Dette er annen gang Fylkesmannen, etter klage, har underkjent vedtak i Trondheim bystyre om å nekte SF Kino konsesjon for kinodrift i et nytt kinosenter som SF Kino etter planene skulle bygge.
I oktober 2000 avslo bystyret konsesjon for første gang, mens Fylkesmannen opphevet vedtaket 5. mars 2001 "på grunn av mangler ved begrunnelsen av avslaget", som det står i fylkesmannens brev.
Bystyret behandlet søknaden fra SF Kino på nytt, og avslo igjen i møte 31. mai 2001. En rekke bystyremedlemmer klaget vedtaket inn igjen for Fylkesmannen, der de peker på at Trondheim kommune har en dobbeltrolle som konsesjonsgiver og eneeier av Trondheim Kino AS. Klagerne hevdet at den virkelige begrunnelsen for avslaget ikke er at Trondheim har for lite marked til to sterke kinobedrifter, men at Trondheim kino får reduserte inntekter i en konkurransesituasjon.
- Vi er tilfreds med at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for annen gang har underkjent vedtak i Trondheim bystyre om å nekte oss konsesjon, sier styreleder i SF Kino AS, Jan Mehlum til Medier i Norden.
- Dessverre kommer vedtaket for sent til at vi kan få realisert det opprinnelige prosjektet, det er satt i gang annen byggevirksomhet på tomta der kinosenteret skulle være. Det er for tidlig å si hva SF Kino vil gjøre, men et alternativ er at Trondheim kommune kompenserer tapet vi har hatt ved å ikke komme i gang med kinodrift.
Et annet alternativ er å se på mulighetene som byr seg om den kommunale kinobedriften Trondheim Kino AS selger deler av virksomheten sin, sier Jan Mehlum.
Kilde: TF/brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 19.4.2002: Enmannsutredning om svensk digitalradio levert til kulturministeren
Henrik Selin har levert en delbetenkning;
Digital Radio. Kartläggning och analys (SOU 2002:38) til kulturministeren.
Selin har analysert hva som kan tenkes å få fart i utbredelsen av digitalradioen i Sverige; spørsmål om økonomi, teknikk, ulike strategivalg og foretatt internasjonale sammenligninger.
Digitale radiosendinger (Digital Audio Broadcasting, DAB) har foregått i Sverige siden 1995, men svært få har digitale radiomottakere, noe som henger sammen med tilbud og pris.
Henrik Selin ble oppnevnt som utreder 8. november 2001, og av utredningsdirektivene framgår at "(...) utredaren i ett andra steg ska analysera
den digitala radions framtidsförutsättningar samt att detta kommer
att kräva parlamentarisk medverkan. Regeringen har för avsikt att
återkomma i frågan om analysens omfattning och inriktning samt
om sådan kompletterande medverkan".
Sveriges Radios vd Lisa Söderberg har sett fram til utredningen, går det fram av Dagens Nyheters artikkel 17. april 2002. Sveriges Radios store problem er i dag at lytterne blir eldre og færre.
"Utvecklingen oroar företagets vd Lisa Söderberg som vill lösa problemet genom att kunna satsa ännu mer på digitalradio.
Sedan 1995 har Sveriges Radio förlorat 750.000 lyssnare. Framför allt är det unga lyssnare som sviker - i dag lyssnar endast 18 procent av i åldersgruppen 9-19 år på Sveriges Radios kanaler, jämfört med 33 procent 1995", skriver Dagens Nyheter.
"För att anpassa sig till lyssnarna vill Sveriges Radio starta fler digitala kanaler. Sedan 1995 har Sveriges Radio fått extra anslag från staten för att utveckla sina digitala sändningar, men Lisa Söderberg anser ändå att digitalradions långsamma utveckling delvis är politikernas fel.
- Från politiskt håll har man inte tagit i de svåra frågorna. Här sitter vi år från år och väntar på det stora arbetet, säger hon.
Sveriges Radio väntar på ett politiskt beslut som ger klartecken för en stor reguljär satsning på digitala sändningar. Samtidigt väntar den kommersiella radiobranschen på att bli insläppt i det digitala sändarnätet", skriver Dagens Nyheter.
Les Digital Radio. Kartläggning och analys (SOU 2002:38)
Kilde: Kulturdepartementet/Dagens Nyheter
|
| 18.4.2002: Sveriges Television er kritisk til digital-tv-kommitténs utredning
- Det er bare å beklage at digital-tv-kommitténs utredning er blitt så dårlig, sier Sveriges Televisions vd Christina Jutterström til Svenska Dagbladet, i forbindelse med at SVTs uttalelse om utredningen ble levert til Kulturdepartementet.
Svenska Dagbladet skriver at de fleste av de drøyt 40 innkomne uttalelsene er svært kritiske. Tidligere har Medier i Norden: Resymé omtalt Riksrevisionsverkets uttalelse.
"Huvuddelen av SVT:s svar består av ett eget förslag till hur staten bör lösa övergången från analoga sändningar till digitala. ... Betala tv-licensen och du får ett värdebevis som du kan köpa en enkel digitalbox för.
- Pengarna till värdebeviset bör tas från de medel som är avsatta till vår analoga verksamhet, säger vd Christina Jutterström som vill ha ett slutdatum för de analoga sändningarna till 2004-2005", skriver Svenska Dagbladet.
Kilde: Svenska Dagbladet
|
| 18.4.2002: SVT felt for sponset arrangement
Granskningsnämnden för radio och TV har avgjort at Sveriges Television, SVT, har benyttet seg av sponsing som ikke kan tillates under den store Idrottsgalan i Globen i Stockholm i januar, skriver Dagens Nyheter.
Idrottsgalan var "(Ett) arrangemang där det bland annat delades ut priser för det gångna årets främsta idrottsprestationer. Nordic Artist stod för tv-produktionen och bland sponsorerna fanns både Svenska Spel, Scandic och Sportbladet, Volvo var `officiell leverantör`. Den påkostade och direktsända tv-galan anmäldes senare till Granskningsnämnden. Anmälaren menade att programmet innehöll otillbörlig reklam för bland annat Svenska Spel på grund av en två och en halv minut lång intervju med bolagets vd Meg Tivéus.
Nämnden konstaterar i sitt beslut att programmets innehåll inte ryms inom de regler för sponsring från 1997 som avser mer regelrätta sportevenemang. Därför, skriver Granskningsnämnden, `måste det stått klart för SVT` att programmet inte fick sponsras. Intervjun med Tivéus medförde däremot inget kommersiellt gynnande.
DN har tidigare rapporterat om SVT-sända program med externa finansiärer. Upplägget är juridiskt korrekt förutsatt att sponsorerna inte gynnas och att SVT inte får några ekonomiska bidrag.
Fällningen medför att nämnden nu ansöker hos länsrätten om en särskild straffavgift motsvarande intäkterna från den aktuella sponsringen", skriver Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
|
| 11.4.2002: Riksdagen ber regjeringen om å fjerne reklameskatten
1,2 milliarder kroner kan de svenske avis- og tidsskriftutgiverne spare i 2003, om riksdagens oppdrag til regjeringen om å sløyfe den såkalte reklameskatten følges opp.
"Reklamskatten har länge kritiserats för att snedvrida mediekonkurrensen då den endast tas ut på tryckta medier som tidningar och tidskrifter", skriver Dagens Nyheter.
"Ärendet har legat i långbänk eftersom staten får in så mycket som 1,2 miljarder i reklamskatt varje år. Men i går sade socialdemokraten Ulla Wester att landet nu har ett budgetläge som ger regeringen råd att slopa skatten, om inget oförutsett inträffar.
Moderaterna hyser låg tilltro till att skatten verkligen kommer att försvinna i nästa budget och reserverar sig mot förslaget med motiveringen att de vill att avvecklingen ska gå fortare och inte göras beroende av budgetläget", skriver avisen.
Kilde: Dagens Nyheter
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
| 19.4.2002: Nordisk sammenligning; norske selskaper de minst flittige IKT-brukerne
"Norske føretak nyttar IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi, red. anmn.) mindre enn næringslivet i andre nordiske land. Tilgang til Internett og bruk av heimesider er vanlegare i grannelanda enn i norsk næringsliv. Omfanget av sal via Internett er framleis lite i heile Norden", heter det i en melding fra Statistisk sentralbyrå (Norge).
"Dette er nokre av hovudresultata i rapporten Use of ICT in Nordic enterprises 2000/2001, som er laga av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med dei statistiske sentralbyråa i Danmark, Finland og Sverige
Tilgang til Internett var mest vanleg mellom finske og svenske føretak. 91 prosent av alle finske og svenske føretak med minst 10 sysselsette hadde tilgang til Internett ved utgangen av 2000. I Danmark var 87 prosent av føretaka kopla til Internett. Tilgang til Internett var minst vanleg i Noreg. Tre av fire norske føretak med minst ti sysselsette hadde tilgang til Internett ved utgangen av 2000.
Tilgang til Internett var mest vanleg blant dei største føretaka i alle dei nordiske landa. Blant føretak med minst 50 sysselsette var ikkje Internett-tilgangen mykje lågare i Noreg enn i Danmark, Finland og Sverige. Skilnaden var større blant føretak med 10-49 sysselsette. I norske føretak med 10-49 sysselsette hadde om lag 15 prosent færre av føretaka Internett-tilgang enn hjå tilsvarande danske, finske og svenske føretak", heter det blant annet i meldingen fra Statistisk sentralbyrå.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
|
| 19.4.2002: To av tre europeere over 16 år bruker internett i 2006?
Europeere flest vil snart betrakte internett som et dagligdags verktøy, mener analytiker Reineke Reitsma i
Forrester Research.
Forrester Research konkluderer ifølge Newsbytes.com i en fersk rapport med at en kombinasjon av kommunikasjonstrang og fallende priser på utstyr og linjebruk vil føre til en økning i antall europeiske internett-brukere fra 39 prosent i dag til 67 prosent i 2006 (prosent av befolkningen over 16 år).
Internett-bruken har vært hemmet av flere faktorer, mener Forrester Research-analytikeren, teknologipessisme er en av dem, skriver Newsbytes.com.
Kilde: Newsbytes.com
|
| 18.4.2002: Filmer fra "tredjeland" er knapt synlige i det europeiske filmmarkedet
Filmer fra "tredjeland"; tre regioner med særlige partnerskapsavtaler med EU; sentral- og østeuropeiske land, Middelhavslandene og de latinamerikanske landene, har en markedsandel i det europeiske markedet som i perioden 1996 - 2002 tilsvarer 0,3 prosent, melder Strasbourg-baserte the European Audiovisual Observatory, EAO.
Europeiske filmbransjefolk klager ofte over at det er vanskelig å nå gjennom med filmer i det nord-amerikanske markedet, og at en andel i dette filmmarkedet på mellom 2,7 prosent (1995) og 6,7 prosent (1999) er lite. Men i sammenligning med de tre regionene med særlige partnerskapsavtaler med EU som er undersøkt, er dette likevel en stor markedsandel, heter det blant annet i pressemeldingen.
Tallene ble lagt fram av EAO under konferansen
"The Film and Television Sector in the European Union and Third Party Countries", arrangert av det spanske EU-formmannskapet i Madrid, 18. - 19. april.
Kilde: European Audiovisual Observatory
|
| 16.4.2002: Kina og EU planlegger felles tiltak for utvikling av informasjonssamfunnet
Kina og EU har to konkrete mål der felles interesser kan være avgjørende for den videre utviklingen. Det ene gjelder etableringen av et bredbåndsnettverk som knytter det europeiske GEANT-nettverket til Asia og Kina i særdeleshet. Det andre gjelder forente anstrengelsene for å forberede Olympiaden i 2008, der kinesisk og europeisk kommunikasjonsindustri har mange oppgaver, sa EU-kommissær Erkki Liikanen i åpningstalen under konferansen
"The Information Society: An Opportunity for EU-China Cooperation", under Euro-China 2002 Forum i
Beijing, 16. april.
Kommissær Liikanen, som har ansvar for utvikling av informasjonssamfunnet og næringsutvikling, pekte blant annet på at Euro-China 2002 Forum er det største tiltaket i sitt slag som EU-kommisjonen har arrangert for å sette fart i de kinesisk-europeiske samarbeidsbestrebelsene, heter det blant annet i pressemeldingen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 16.4.2002: Åpne høringer om de pan-europeiske offentlige nettbaserte tjenestene
EU-kommisjonen har lansert åpne høringer om de pan-europeiske offentlige nettbaserte-tjenestene.
Utgangspunktet for høringene er EU-kommisjonens EUROPA nettsted. Målet er å at EU-borgerne selv skal være med på å definerer behov og muligheter gjennom disse høringene, framgår det av en pressemelding.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 15.4.2002: Premiere på Nordisk Råds jubileumsfilm "I samme båt"
Premieren på Nordisk Råds jubileumsfilm "I samme båt" var et av åpningsinnslagene under Nordisk Råds temamøte "Nordisk demokrati 2020" i Reykjavik 15. april. Filmen ble introdusert av regissøren nuk Silis Høegh.
"`I samme båd` er en film på 26 minutter om venskab mellem 16
nordiske unge, hvor landegrænser eller sprogforskelle ikke skaber store
hindringer", skriver Norden i veckan. "I filmen lærer vi unge fra Danmark, Sverige, Finland, Norge,
Island, Færøerne, Grønland og Åland at kende, både mens de rejser sammen
på et vikingeskib og i scener fra de unges hverdagsliv i de forskellige
hjemlande.
Filmen egner sig godt til undervisning for unge om Norden. I tilknytning
til filmen kan lærere få et hæfte med ideer til undervisningen, mens der
til de unge er der et hæfte samt en CD-rom med fakta om Norden og det
nordiske samarbejde. `I samme båd` er finansieret af Nordisk Råd med
støtte også fra Nordisk Kulturfond. Idé og manuskript ved Ivars Silis,
mens hans søn Inuk Silis Høegh altså er instruktør. Efter premieren vil
skoler i Norden gratis kunne bestille kopier med følgende undertekster:
dansk, svensk, norsk, finsk, islandsk, grønlandsk, færøsk", heter det i Norden i veckan.
Mer om Nordisk Råd temamøte "Nordisk demokrati 2020"
Ung i Norden
Norden i veckan
|
| 11.4.2002: Europas "audiovisuelle handelsbalanse" med Nord-Amerika forverres
Handelsbalansen mellom Nord-Amerika og Europa for audiovisuelle produksjoner; film og TV-programmer, var 8,2 milliarder USdlr. i nord-amerikanernes favør i 2000, melder Strasbourg-baserte European Audiovisual Observatory (EAO).
Dette er en økning på mer enn 14 prosent fra 1999.
Europeiske TV-kanaler sendte færre amerikanske programmer i 2000, men måtte betale 15,9 prosent mer for det som ble sendt enn i foregående år.
For første gang har EAO sett på virksomheten til audiovisuelle selskaper under utenlandsk kontroll og som er virksomme i EU-landene. Aktiva for selskapene er anslått til 15,3 millioner EUR, mens omsetningen er beregnet til 12,7 milliarder EUR. EAO har funnet fram til 264 selskaper (ikke inkludert kabel-TV-selskaper) i 1999, 234 i 1998 og 162 i 1995.
Salg av videorettigheter er et strålende og økende marked for amerikanerne. Derimot må amerikanske filmdistributører se at markedsandelen for de europeiske filmene øker på europeiske kinoer; se Medier i Norden: Resymé, 22. mars.
EAOs beregninger er framkommet ved å sammenligne data fra de to store amerikanske distributørorganisasjonene;
MPA for "the Hollywood Majors" og AFMA for de uavhengige selskapene, med data fra en rekke europeiske kilder, fremst nasjonale statistikk-kilder.
Les pressemelding fra EAO.
Kilde: European Audiovisual Observatory
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
