| |
Norge
| 18.2.2002:
Stabilt avisopplag i 2001
"Totalopplaget viser en nedgang på knappe 15.000 eks (-0,5%) av et samlet opplag på 3 mill. eks. Tar vi med de tre nye medlemsavisene, øker totalopplaget med ca. 10.000 eks.", går det fram av en melding fra Mediebedriftenes Landsforening.
Tallenes tale er klar: De store riks-og løssalgsavisene har styrket stillingen og økonomiavisene fortsetter framgangen, regionavisene har det vanskelig, mens mangfoldet av lokalaviser er stabilt.
"Norge ligger som kjent på verdenstoppen i aviskjøp og avislesing. Sett ut fra dette perspektivet, og sammenlignet med våre nordiske naboland, er stabiliteten i seg selv imponerende", skriver Mediebedriftenes Landsforening.
Kilde: Mediebedriftenes Landsforening
|
| 18.2.2002:
Uklart om det blir en momsløsning for NRK
En nullsats for moms for NRK vil være i strid med EØS-avtalen, slår kommunalminister Erna Solberg fast. Hun er settestatsråd i saken etter at finansminister Per-Kristian Foss erklærte seg inhabil, skriver Dagens Næringsliv. Leder i finanskomiteen i Stortinget, Siv Jensen (Frp), har dermed fått svar på et spørsmål til Finansdepartementet, om hva slags ordning som gjelder for BBC. "BBC har ikke nullsats for moms, men får kompensert sine momsutgifter. Ordningen er holdt utenfor selve momssystemet og er derfor ikke i strid med EU-reglene", siterer Dagens Næringsliv fra brevet til Finanskomiteen. 12. mars gir komiteen en innstilling til Stortinget om saken.
"SVs finanspolitiske talsmann Øystein Djupedal, som har lagt frem forslaget om nullsats for NRK, mener det er mulig å finne en løsning for NRK uten å komme i konflikt med EØS-avtalen", skriver Dagens Næringsliv.
Kilde: Dagens Næringsliv
|
| 18.2.2002:
TVNorge legger ned analoge sendinger - kan miste 150.000 seere
1. april 2002 blir sendingene fra TVNorge heldigitale og de som i dag mottar TVNorge via analoge parabolantenner vil miste kanalen. Det kan dreie seg om inntil 150.000 seere, skriver Dagens Næringsliv.
TVNorge oppgir kostnadsbesparelser knyttet til distribusjon som en hovedårsak, men vil likevel ikke røpe hvor mye kanalen, som hadde et underskudd på 94 millioner kroner i 2001, sparer på å gå over til digitale sendinger, skriver Dagens Næringsliv.
Kilde: Dagens Næringsliv
|
| 15.2.2002:
Statens medieforvaltning har tildelt lokal-TV-konsesjoner i 24 områder
Ingen nye søkere har fått konsesjon, framgår det av en pressemelding fra Statens medieforvaltning, som har tildelt lokal-TV-konsesjoner i 24 områder. Konsesjonene gjelder i sju år, fra 1. januar 2003.
"I område 2, Oslo, ventes konsesjonstildelingen å være klar i løpet av uke 8. Det er her tre søkere, NYTV Oslo ASA (Metropol TV), Bocon AS og Voice of Islam", skriver Statens medieforvaltning.
Bergensavisen Konsern AS og A-Pressen AS har fått avslag på søknader om konsesjon i henholdsvis Hordaland og Sør-Trøndelag.
"Da konsesjonene til lokalfjernsyn ble lyst ut våren 2001, mottok Statens medieforvaltning totalt 32 søknader fordelt på 25 områder. Det kan kun tildeles en konsesjon i hvert område. I fire områder var det ingen søkere, mens det i seks områder var flere søkere til konsesjonen.
To konsesjonærer har fått konsesjon i to områder hver. Det gjelder områdene 23 Helgeland og 24 Salten hvor TV Helgeland AS har fått konsesjon, og 27 Øst-Finnmark og 28 Vest-Finnmark hvor TV Finnmark AS har fått konsesjon.
Ved behandling av søknad om lokalfjernsynskonsesjon har Statens medieforvaltning lagt vekt på søkerens faglig kompetanse, programplaner og økonomiske forutsetninger. Vi har også lagt vekt på om søkeren har hatt konsesjon for inneværende periode og har hatt regelmessige sendinger", heter det i pressemeldingen.
Kilde: Statens medieforvaltning
|
| 14.2.2002:
TV-seer ønsker rettslig belysning av NRKs lisenssystem
13 prosent av dem som betaler NRK-lisens, får ikke inn NRK2, skriver Aftenposten/NTB. Nå vil en av dem, en TV-seer fra Rødy i Nordland, Finn Sjåvik, prøve NRKs rett til å kreve full lisens for et produkt som ikke leveres, melder NRK.
NRK viser "... til den planlagte utbyggingen av et digitalt bakkenett. Dette kan i løpet av tre-fire år sette alle husstander i Norge i stand til å ta inn NRK2", skriver Aftenposten/NTB.
Kilde: NRK/Aftenposten/NTB
|
| 12.2.2002:
"Elling" er Oscar-nominert
2001 var et godt år for norsk filmbransje. 2002 begynner lovende, med en Oscar-nominering i klassen "Beste utenlandske film" for filmen "Elling."
"Elling" ble den mest sette filmen på norske kinoer i 2001; 769.923 mennesker løste billett for å se den, noe som ga en inntekt på 43 millioner kroner.
Om Oscar-nomineringen skriver Norsk filminstitutt: "Sammen med produsenten Maipo AS har utenlandsavdelingen ved Norsk filminstitutt arbeidet målrettet for å oppnå nettopp dette, og selv om mange anså sjansene for små, har det vært mange gode signaler helt siden filmfestivalen i Toronto i fjor høst. Norsk film seiler i kraftig medvind for tiden og dette er nok en solid fjær i hatten for det norske filmmiljøet".
Kilde: Norsk filminstitutt
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 25.2.2002: Telias portalvirksomhet har kostet "minst en miljard kronor"
For to år siden var dot.com-selskapene fortsatt høyt børsvurderte, og det gjaldt også Telias portalvirksomhet.
"En genomgång i dag visar på fiasko. Satsningen har kostat minst en miljard kronor", skriver Dagens Nyheter. Nå skal portalvirksomheten gjennomgås i detalj, sier Telias vd Marianne Nivert til avisen.
"Som mest har Telia haft ett tiotal olika portaler varav flera konkurrerat med varandra. En granskning som DN gjort visar att rikedomarna uteblivit. Totalt har portalerna kostat över en miljard kronor. Nu ska Telia avveckla stora delar av portalverksamheten", skriver Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
|
| 14.2.2002: Forslag om mer generøse reklameregler for kommersielle TV-kanaler
Fra 1. april skal kommersielle TV-kanaler kunne avbryte programmer med reklame hvert 45. minutt, skriver TT/Dagens Nyheter. Om sendetiden er minst 20 minutter lengre enn to 45-minuttersperioder, tillates ytterligere avbrudd. I praksis er det TV4 som nyter godt av denne endringen av reglene, som foreslås av regjeringen.
"Men folkpartiet och moderaterna tycker att hela regleringen mest är kineseri, medan miljöpartisten Ewa Larsson inte alls vill låta reklam avbryta program", skriver TT/dagens Nyheter.
"`Det finns mycket som är tillåtet i andra länder men som vi inte vill tillåta i Sverige`, skriver Ewa Larsson och yrkar avslag tillsammans med två partikolleger.
I moderaternas kommittémotion efterlyses i stället ett bredare och friare utbud av medier i Sverige. Partierna vill ha en utredning som genomlyser reklamreglerna och skapar underlag för regler `som innebär att staten ställer sig helt neutral inför olika TV-kanaler, bolag och sändningstekniker.`
Folkpartiet skriver att det enda raka är att bolagen själva får avgöra när de vill sända reklam. Ett tv-bolag som sänder för mycket reklam straffas av lägre tittarsiffror.
Kristdemokraterna godtar regeringens huvudförslag men vill göra det tillåtet att reklam i undantagsfall förskjuts in på nästa timme. Det kan till exempel bero på att en direktsändning av hockey blivit längre än beräknat", skriver TT/Dagens Nyheter.
Kilde: TT/Dagens Nyheter
|
| 8.2.2002: Kulturminister Marita Ulvskog ønsker kabel-TV-kanaler uten pornografi
Et forslag om å tvinge kabel-TV-selskapene til å kvitte seg med kanaler med pornografiske innslag er under utarbeidelse i Kulturdepartementet, melder Dagens Nyheter.Arbeidet er et ledd i myndighetenes innsats for å skjerpe sensurreglene, noe som ble aktualisert av filmen "Shocking truth". "Enligt Marita Ulvskog ska det ske genom en tvingande lagstiftning.
- Vi hoppas att vi ska få ett sådant förslag genom hela den juridiska och politiska apparaten. Det är vår ambition", skriver Dagens Nyheter.
"Men Canal Plus vd Charles Bornot säger att det redan är möjligt att ta bort pornografiskt innehåll från deras tv-abonnemang.
- Vi har redan ett system för våra digitala kunder, vilket är 80 procent av våra tittare, som gör att man kan ta bort pornografiskt utbud.
Tekniken, kallad "parental control", gör att tv-abonnenten kan låsa vissa typer av program. Ett liknande system finns också på TV 1000, enligt vd Ulf Groth", skriver avisen.
Dette er ikke tilstrekkelig, mener Marita Ulvskog.
"- Det innebär att man själv måste stå och trycka på knappar. Det är något som kräver en egen insats av mottagaren. Det är något helt annat än att kunna få prenumerera på ett helt utbud utan porr", sier hun til Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
| 28.2.2002: Åpne og fleksible løsninger diskutert i "Digital Rights Management Workshop"
Fleksible og åpne løsninger, som fungerer sammen, er nødvendig for å sikre at rettighetshavere til digitalt innhold på internett får det de har krav på. Det var utgangspunktet for "Digital Rights Management Workshop" som ble avviklet i Brussel 28. februar.
Riktige valg av løsninger er en forutsetning for at det legale rammeverket som er lagt i EUs direktiv 2001/29 - "on the harmonisation of copyright and related rights in the Information Society" - skal fungere.
EU-kommissærene Erkki Liikanen og Fritz Bolkestein oppfordret alle interessenter til å bilegge strid om teknologivalg for å kunne fremme løsninger som gir sikre nettdistribusjonskanaler for digitalt innhold.
EU-kommisjonens arbeidsdokument (.pdf-format) "Digital Rights: Background, Systems, Assessment" ble gjort tilgjengelig for deltakerne i "Digital Rights Management Workshop". Kommissær Liikanen kommenterer behovet for "digital consensus" i en pressemelding.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 27.2.2002: Finnkino skal bygge store kinokomplekser i Riga och Vilnius
Kinomarkedet i Riga og Vilnius er interessant for Finnkino, et selskap i det finske Rautakirja-konsernet, melder FNB. I fjor ble et Finnkino-eid kinokompleks med 11 saler åpnet i Tallin.
"I Litauens huvudstad Vilnius
reparerar och utvidgar företaget en biografteater som det redan äger. I
december öppnas sedan biografcentret med tolv salar som har plats för 2 500
personer. I Lettlands huvudstad Riga har Finnkino ett gemensamt projekt
tillsammans med Stockmann. Biografcentret byggs under samma tak som
Stockmanns varuhus. Centret öppnas hösten 2003 och det kommer att ha fjorton
salar med cirka 3 000 sittplatser", skriver FNB.
Også det russiske markedet, med nesten 150 millioner mennesker, og i tillegg andre land i det østre mellom-Europa kan være av interesse for Finnkino, men selskapet vil høste erfaringer i Baltikum først, før nye investeringer foretas.
Kilde: FNB
|
| 25.2.2002: Frankrikes kulturminister gransker nordiske gratisaviser
Svenske Modern Times Group (MTG) har lansert gratisavisen Metro i Paris, under kraftige protester og demonstrasjoner fra fagforeningen for trykkeriansatte Filpac-CGT, melder Dagens Næringsliv. Norske Schibsted venter foreløpig med utgivelsen av gratisavisen 20 Minutes.
"Fagforeningens begrunnelse for de kraftige protestene er at Metro ikke blir `trykket og distribuert i tråd med profesjonens regler` - det vil si gjennom bedrifter hvor de ansatte er organisert i fagforeningen", skriver Dagens Næringsliv.
"Kulturminister Catherine Tasca har nå bedt administrasjonen sin om å utarbeide en rapport som kartlegger de `økonomiske og redaksjonelle konsekvensene` av gratisavisers inntog på det franske markedet og i Europa forøvrig.
Det var nøyaktig dette fagforeningen for trykkeriansatte Filpac-CGT krevde forrige uke. Den franske kulturministeren handler dermed i tråd med kravet fra det mektige franske fagforbundet.
Tasca oppfordrer dessuten til dialog mellom partene, ifølge franske medier", skriver Dagens Næringsliv, som også melder at
"Metro har svart med å trykke avisen sin i Luxembourg, og saksøker nå fagforeningen for `ufrivillig voldelig og truende opptreden`".
Kilde: Dagens Næringsliv
|
| 25.2.2002: EU-kommisjonen ønsker handlingsplan for utvikling av ny internett-protokoll
Internett slik det i dag fungerer og er bygd opp vil ikke ha plass til nye aktiviteter og aktører etter 2005, peker EU-kommissær Erkki Liikanen på i en pressemelding.
EU-kommisjonen har vedtatt et kommuniké kalt "IPv6 Priorities for Action". Kommisjonen vil ha en europeisk handlingsplan for å påskynde utviklingen av en ny internett-protokoll, kalt Ipv6. Utviklingen og gjennomføringen av protokollen er svært kostnadskrevende.
IPv6 er nødvendig for å kunne makte integreringen av mobilkommunikasjon i internett-trafikken, et område der Europa dag er ledende, sier Erkki Liikanen, som er kommissær for næringsutvikling og utvikling av informasjonssamfunnet, i pressemeldingen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 19.2.2002: Avislesning viker til fordel for internett-bruk i USA
Internett er den mest troverdige nyhetskilden mener en tiendedel av de spurte i en undersøkelse foretatt av Online News Association (ONA). Det er flest unge som deler denne holdningen i den amerikanske undersøkelsen, melder Politiken.
De mest skeptiske til internett som nyhetskilde er de som arbeider i tradisjonelle nyhetsmedier, skriver Politiken.
Avisen kan også melde at Joseph Pulitzers verk; Columbia Universitys journalistskole, 90 år etter opprettelsen for første gang ikke har kunnet gjennomføre den tradisjonelle avisworkshopen, på grunn av manglende studentinteresse. Internett og TV er de foretrukne medier for mange av studentene.
"Kun 7 ud af skolens godt 200 elever meldte sig til avisworkshoppen Bronx Beat, der normalt laver en ugentlig lokalavis til en af New Yorks mindre glamourøse bydele, og det var omkring 23 for lidt", skriver Politiken.
"`Vi skal som absolut minimum have 30 elever, for at det hænger sammen at lave en avis, som Bronx Beat`, siger skolens akademiske rektor, David Klatell.
Tidligere valgte omkring en tredjedel af alle elever avisworkshoppen, men, som Klatell forklarer, har der siden slutningen af 1980'erne været en vigende interesse for traditionel avis- og nyhedsjournalistik".
Dette mønsteret finnes igjen i det amrikanske samfunnet:
"Det samlede avismarked i USA har i snart mange år været vigende, og i en rapport sidste forår kunne The Newspaper Association of America berette, at antallet af amerikanere, der regelmæssigt læste avis, var faldet markant, fra 51 procent i 1997 til 46 procent i 2000.
Grimme tal, som har betydet at hundredvis af mindre dagblade er lukket, så langt de fleste amerikanske byer i dag kun har én seriøs avis", skriver Politiken.
Kilde: Politiken
|
| 14.2.2002: Telekommunikasjonspakken vedtatt - skal gi bedre betingelser for brukerne
EUs medlemsland må i løpet av de neste 15 månedene tilpasse innholdet i den såkalte telekommunikasjonspakken i den nasjonale lovgivningen, etter vedtak i EUs ministerråd.
I en pressemelding framhever EU-kommissær Erkki Liikanen, ansvarlig for utvikling av informasjonssamfunnet og næringsvirksomhet, at telekommunikasjonspakken innebærer vesentlige endringer i rammebetingelsene for europeisk telekommunikasjonssektor, med sikte på å øke konkurransen - til beste for brukerne. Både pris og kvalitet er viktige momenter i denne sammenheng.
Les også Erkki Liikanens foredrag 14. februar på 13th Annual European Communications Conference London; "Creating a Dynamic Marketplace: EU telecoms policy in the framework of eEurope".
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 14.2.2002: Høye priser årsak til langsom bredbåndsutbygging i Europa
Under EUs toppmøte i Barcelona midt i mars, er den langsomme takten i bredbåndsutbyggingen et av temaene.
I en ny rapport fra EU-kommisjonen fastslår EU-kommissær Erkki Liikanen,ansvarlig for utvikling av informasjonssamfunnet og næringsvirksomhet, at mer må gjøres på dette området.
"Antalet hushåll i EU som har internetuppkoppling har ökat från 18 procent i mars 2000, till dagens 38 procent. Däremot har antalet bredbandsuppkopplingar inte utvecklats lika positivt", skriver Vision om rapporten.
"Bredbandspenetrationen i EU är i dag 6 procent. Det är långt bakom länder som Korea, USA och Kanada, konstaterar EU-kommissionen.
`Europa kommer aldrig att nå sitt mål att bli världsledande inom informationssamhället, om vi inte ständigt värderar hur långt vi har kommit och hur långt vi har kvar`, säger it-kommissionären Erkki Liikanen.
EU-kommissionen menar att det är för dyrt med bredband i dag. Dessutom är det begränsat till två sorters uppkopplingar, kabelmodem och ADSL.
För att få igång utbyggnaden kräver nu Erkki Liikanen att man beslutar om en bredbandsstrategi. Grundtanken är att kunderna ska kunna välja uppkoppling på en öppen marknad", skriver Vision.
Les også EU-kommisjonens pressemelding: "eEurope: Taking stock of results and setting priorities for the Barcelona European Council".
Kilde: Vision/EU-kommisjonen
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
