| |
Danmark
| 29.1.2002: Regjeringens kulturbudsjett er lagt fram
Fortsatt høy filmstøtte og styrking av kunstneriske utdanningsretninger er blant tiltakene den nye danske regjeringen prioriterer, mens det på den andre siden legges opp til sparetiltak på kulturområdet.
"I forhold til den tidligere regerings finanslovsforslag skal Kulturministeriet i 2002 spare 152,8 mio. kroner - fordelt efter de rammebesparelser, som er udmeldt fra Finansministeriet. Det betyder besparelser i driftsudgifter på alle de statslige kulturinstitutioner på 1,5 procent, stigende til syv procent i 2005, samt besparelser på godt 15 procent på alle tilskudsordninger", heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet.
Et sparetiltak som allerede er kjent er nedleggelsen av
Kulturministeriets Udviklingsfond (KUF). "... og de fem mio. kr. afsat på finansloven bliver sparet. Indsatsen for tværgående kunst indgår i ny struktur på kunststøtte-området", heter det i pressemeldingen om dette sparetiltaket".
Kulturminister Brian Mikkelsen legger vekt på "... at finde en ny struktur for kunststøtten, så vi får flyttet penge fra administration og papirnusseri til den skabende kunst. Samtidig vil jeg i løbet af foråret præsentere forslag til øget samarbejde med erhvervslivet og dermed nye former for finansiering og vækst i dansk kultur,” siger Brian Mikkelsen.
Les Facts om Finanslovforslag for 2002 på Kulturministeriets område.
Kilde: Kulturministeriet
|
| 29.1.2002: Full fart i dansk DAB-utbygging
"Allerede efter sommerferien vil 75 % af danskerne kunne modtage digital
radio, DAB", skriver DRs elektroniske nyhedsbrev. DAB er et akronym for Digital Audio Bradcasting. "Nettet vil være fuldt udbygget 1. marts 2003, og derefter vil
hele befolkningen kunne modtage de nye radiokanaler, som nettet åbner op
for.
I takt med at sendenettet udbygges vil DR introduceres en lang række nye
tilbud på DAB, som ikke kan høres på FM, heri blandt en jazz-kanal, flere
musikkanaler, flere nyheder, en børnekanal og en sportskanal".
DRs elektroniske nyhedsbrev kan også melde at World Dab Forum, en internasjonal samarbeidsorganisasjon, samles til årsmøte i Radiohuset i København 10. -11. oktober 2002 med
omkring 110 delegater fra 26 land.
En alvorlig hindring for utbredelse av DAB er prisen på de digitale mottakerne, mellom 8.000 og 10.000 NOK. De færreste har sett det som riktig å investere så mye i en radio. NRK melder at "...
Britiske Goodmans lover, ifølge it-avisen, å komme på markedet med digitalradioer til ca. 100 pund, eller ca 1200 kroner". Billigere DAB-radioer kan komme til å endre publikums holdning til DAB.
Kilde: DRs elektroniske nyhedsbrev/NRK
|
| 18.1.2002: Foreldre setter krav til barne-TV-programmene
En Gallup-undersøkelse foretatt blant 404 danske foreldre viser at programmer beregnet på barn skal anspore barna til å tenke selv og være uten vold og uegnet språkbruk. Foreldrene skal kjenne seg trygge på at de kan la barna sitte alene foran TV-apparatet, ifølge Berlingske Tidende. Det er
Barne-TV-kanalen Fox Kids, tilgjengelig via kabel- og satellitt-TV, som har gitt Gallup i oppdrag å la foreldrene prioritere blant 15 påstander om hva som er gode barne-TV-programmer.
"At en TV-kanal viser tegnefilm dagen lang, er ikke noget, der giver den succes blandt danske forældre. Faktisk er det det værste, den kan gøre, hvis man skal tro en Gallup-undersøgelse blandt 404 danske forældre til børn fra tre til 12 år. Hvad børnene selv mener, fremgår derimod ikke af undersøgelsen", skriver avisen.
Kilde: Berlingske Tidende
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 31.1.2002: Nye bredbåndstjenester tilgjengelige i nesten alle kommuner
Stadig flere finske husholdninger har tilgang til de nye bredbåndstjenestene, framgår det av en pressemelding fra Kommunikationsministeriet.
"Också utbudet av traditionella teletjänster har ökat under de senaste åren. Tillgången till fjärrsamtalstjänster, internationella teletjänster och i synnerhet mobiltjänster har förbättrats avsevärt", heter det i pressemeldingen.
"Tillgången till teletjänster som används i hushållen har utretts på uppdrag av kommunikationsministeriet. Bland Internet-anslutningar för hushåll har ISDN den överlägset bästa tillgängligheten. En ISDN-anslutning kan göras till nästan alla hushåll i varje finsk kommun.
Även nya bredbandsanslutningar (ADSL-tjänster) finns att få i så gott som hela Finland. Skillnaderna mellan de olika landsdelarna är mycket små. ADSL-tjänster tillhandahålls i alla utom åtta finska kommuner. Dessa kommuner finns i Södra och Västra Finlands län samt på Åland. I de övriga kommunerna är möjligheten att skaffa en ADSL-anslutning relativt god; minst hälften av kommunens hushåll har tillgång till ADSL-tjänster.
Utbudet av teletjänster i olika områden i Finland skiljer sig främst beroende på om det finns en eller fler tjänsteleverantörer. Tillgången till de nyaste teletjänsterna beror ofta på om det i området finns tillräckligt stora bosättningscentra för att täcka de tilläggsinvesteringar som tjänsten kräver", heter det i pressemeldingen.
Kilde: Kommunikationsministeriet
|
| 22.1.2002: Seks prosent nedgang i finske medieselskapers reklameinntekter i 2001
Ifølge Finska Gallup ble det totalt brukt 1.047 millioner euro til reklame i finske medier i 2001, seks prosent mindre enn i 2000.
"Mest minskade reklamen i televisionen och på Internet, i det första fallet med 8,6 procent och med 7,4 procent i det senare. Också reklamen i dagstidningar och gratistidningar minskade. Däremot ökade radioreklamen med 5,8 procent och reklamen på biografer med 10,3 procent", skriver FNB/Internytt.
"Reklamen i tidskrifter minskade förra året med 3,4 procent, men av de stora mediegrupperna var tidskrifterna den enda gruppen vars marknadsandel ökade. Marknadsandelen var 17,7 procent förra året och växte därmed för nionde året i följd".
Kilde: FNB/Internytt
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Island
| 24.1.2002:
Justisdepartementet starter kampanje for internett-sikkerhet blant yngre
En kampanje som skal oppmuntre barn og unge til å bruke internett på en sikker måte er iverksatt av Justisdepartementet, melder Daily News from Iceland.
Islendingene følger et dansk eksempel, og har produsert plakater og brosjyrer som skal sendes til alle skoler på barne- og ungdomsnivå og ellers plasseres der barn og unge ferdes.
- Vi har fått rapporter om at yngre har følt seg truet etter kommunikasjon via chat-steder på internett, sier Reykjavíks politisjef, Geir Jón Thórisson.
Sentralt i kampanjen står budskapet om at barn og unge aldri skal oppgi navn, telefonnummer eller adresse til fremmede de møter gjennom chatting på internett. - Det er velkjent at pedofile forsøker å oppnå kontakt med barn gjennom chatting, sier justisminister Sólveig Pétursdóttir, og føyer til at internett kan by på underholdning og være til nytte, men at det også har sine farer å være ung internett-bruker.
Kilde: Daily News from Iceland
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Island
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 29.1.2002:
NRK og TV 2 satser på felles digital-TV-selskap
"TV 2 og NRK danner et selskap som vil søke konsesjon i et riksdekkende digitalt bakkenett. Selskapets mål er å gi alle norske husstander et bredt og attraktivt digital-tv-tilbud", heter det i en pressemelding fra NRK.
"Tor Fuglevik tilsettes som administrerende direktør i selskapet. Kåre Valebrokk blir styreformann.
Felles interesser og utfordringer er bakgrunnen for at TV 2 og NRK går sammen om et slikt selskap", heter det i pressemeldingen fra NRK, der selskapet Norges Televisjon (NTV) presenteres.
Konsernsjefen i TV 2, Kåre Valebrokk, peker på at det "... i et lite land som Norge er (det) uten tvil fornuftig at TV 2 og NRK står sammen for å gi folk flest et godt digitalt tilbud, mens
kringkastingssjef John G. Bernander legger vekt på behovet for å kunne ha "... sterke allmennkringkastere i en digital medievirkelighet med stadig tøffere konkurranse".
Målet for selskapet er å kunne avvikle det analoge bakkesendernettet så raskt som mulig. Alle norske husstander skal tilbys en gratis "digitalboks". Det pekes i pressemeldingen på at "...
Finansiering av digital-tv-bokser (vil derfor) være en integrert del av selskapets virksomhet. Ved å tilby tilnærmet gratis bokser til alle norske husstander, tror NRK og TV 2 at man unngår de problemene som har bremset utbredelsen av digital-tv i land som Sverige og Storbritannia".
Veien fram til realisering av det nye selskapet og et digitalt bakkenett kan bli besværlig.
"Hverken TVNorge eller lokale fjernsynsstasjoner har fått invitasjon til å bli med på samarbeidet, og frykter at utestengelsen betyr nedleggelse", skriver NRK Kulturnytt.
Aftenposten melder at "...
Ekspedisjonssjef Roy Kristiansen i Kulturdepartementet (påpeker) overfor Aftenposten at den type selskapsetablering NRK her går inn i, må godkjennes av generalforsamlingen - altså av kulturministeren.
- Det har aldri vært fremlagt som en sak for oss, sier Kristiansen, som ikke vil spekulere i om generalforsamlingen vil stille seg negativ", skriver Aftenposten.
Kilde: NRK/Aftenposten
|
| 29.1.2002:
Stortinget vil pålegge regjeringen å opprette nasjonal kunnskapsbase
Arbeidet med å etablere en nasjonal nettbasert kunnskapsbase kan komme i gang om innstillingen fra utdanningskomiteen i Stortinget følges, melder Dagsavisen. I 2001 utlyste Kulturdepartementet en anbudskonkurranse og det kom inn to tilbud; fra Kunnskapsforlaget (Aschehoug/Gyldendal) og Cappelen. Undervisningsminister Kristin Clemet (H) forkastet begge forslag og mente det ville bli for dyrt å realisere dem.
"Nå er alle partiene på Stortinget bortsett fra Fremskrittspartiet blitt enige om at det er en statlig oppgave å sørge for at det blir opprettet en nasjonal kunnskapsbank", skriver Dagsavisen.
"- Utdanningskomiteen prøver å trekke opp et langsiktig perspektiv for hvordan en nasjonal kunnskapsbase skal se ut. Et hovedpoeng er at man knytter sammen ulike databaser gjennom samarbeid med private aktører. Staten skal lage en inngangsportal og vurdere hvilke baser som skal legges inn, sier Rolf Reikvam (SV), leder i utdanningskomiteen, til Dagsavisen.
- Komitéflertallet slår fast at det er regjeringens ansvar å sørge for at man har en eller flere nasjonale kunnskapsbaser. Det er også et statlig ansvar at dette blir gjort tilgjengelig for biblioteker, arkiver, skoler og andre offentlige aktører", sier Søren Fredrik Voie (H), nestleder i komiteen, til
Dagsavisen.
Kilde: Dagsavisen
|
| 24.1.2002:
Kringkastingsrådet uttrykker sterk bekymring for NRKs framtid i brev til kulturministeren
Under debatten om NRKs sparetiltak før jul ble også spørsmålet om momsfritak for NRK tatt opp. Nå har Kringkastingsrådet skrevet brev til kulturminister Valgerd Svarstad Haugland, og bedt om at NRK straks fritas for den inngående merverdiavgiften, skriver Aftenposten.
Avisen kaller brevet et "uvanlig varsko". "Rådet skal nøye seg med å vurdere programmene, men nå uttaler det seg også skarpt om NRKs økonomi", skriver avisen. Rådet er redd for at NRK svekkes slik at det kan reises spørsmål om NRKs rolle som public service-organisasjon.
Aftenposten skriver: "Grensen ble nådd for Kringkastingsrådet da innsparingene i NRK ikke stoppet med de 300 årsverkene som forsvant i fjor. Når NRK i tillegg må kutte over 100 millioner kroner på årets budsjett, `rammer det etter rådets mening programvirksomheten på en måte som svekker NRKs konkurransekraft`, heter det i brevet.
`Reduksjonene både i penger og antall ansatte rammer NRKs virksomhet på en måte som reiser alvorlige spørsmål knyttet opp til driften av en almenkringkasting i Norge`, skriver rådsleder Kjellbjørg Lunde til kulturministeren, som er NRKs generalforsamling".
28. februar skal kulturminister Valgerd Svarstad Haugland gi en større redegjørelse i Stortinget om NRKs fremtid.
- Først da vil Kringkastingsrådet få et skikkelig svar på sine spørsmål,"sier Svarstad Haugland til Aftenposten.
"Finansminister Per-Kristian Foss sier blankt nei til momsfritak for NRK av hensyn til TV 2", skriver Dagens Næringsliv.
Kilde: Aftenposten/Dagens Næringsliv
|
| 23.1.2002:
Norsk Rixradio utfordrer P4 i kampen om konsesjon for riksdekkende reklameradio
Radiokanalen P4 får konkurranse om konsesjonen for riksdekkende reklameradio, skriver Dagsavisen. Konkurransen kommer fra gründerne som står bak en kanal kalt Norsk Rixradio.
"- Man snakker om enfold i mediene etter at det ble åpent for kommersielle aktører, sier Frode Skaug, en av Norsk Rixradio-gründerne, til Dagsavisen.
"- Skrur man på FM-båndet, har alle kanalene den samme musikken. Strengt tatt kan man si at alle kanalene retter seg mot det samme publikumet, nemlig unge mellom 15 og 25. Vi satser på et publikum på 35 pluss, med en profil mellom NRK P1 og P2", sier Frode Skaug til Dagsavisen.
Etter det avisen erfarer, blir konsesjon for rikdsdekkende reklameradio lyst ut av myndighetene høsten 2002.
"Hein Espen Hattestad, konstituert administrerende direktør i P4, frykter ikke for P4s konsesjon, til tross for at kanalen har fått kritikk for blant annet å spille for lite norsk musikk, og for ikke å dekke det samiske språkområdet godt nok", skriver Dagsavisen.
Kilde: Dagsavisen
|
| 22.1.2002:
Åse Kleveland er skeptisk til privatisering av norske kinoer
Tendensene er klare: Fra å ha en - unik i alle sammenhenger - kinostruktur bygd på kommunalt eierskap, nærmer situasjonen i Norge seg raskt resten av verden. Mange by- og kommunestyrer er på jakt etter nye hel- eller deleiere av de kommunalt drevne kinoene.
"- Privatiseringen av norske kinoer kan føre til at publikum får et dårligere filmtilbud", sier tidligere norsk kulturminister, nå direktør for Svenska Filminstitutet, Åse Kleveland til NRK Kulturnytt.
"Hun frykter at privatiseringen kan føre til en monopolsituasjon der store selskaper eier kinoene i tillegg til at de har kontroll over både produksjon og distribusjon av filmene. Dette kan føre til smalere filmtilbud, og større problemer med distribusjonen av norske filmer, mener Kleveland.
- Det er klart det kan forsterkes dersom det er distributørene som eier kinoene. Det man helt sikkert får, er en tøffere og langt mer konfliktfylt markedssituasjon", sier hun til NRK Kulturnytt.
Å vinne innpass i det norske kinomarkedet for private eiere er likevel ikke en enkel oppgave. "Fire år etter at Bonniers filmselskap SF fikk kinokonsesjon på Lillestrøm er ny kino stadig i det blå. I syv andre byer har SF enten gitt opp eller sliter tungt med sitt angrep på det norske kinomarkedet", skriver Dagens Næringsliv.
Kilde: NRK Kulturnytt/Dagens Næringsliv
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 31.1.2002: Lagrådsremiss om vissa censurfrågor
"Regeringen har i dag beslutat att överlämna en remiss om vissa censurfrågor till Lagrådet", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet. "I lagrådsremissen föreslås bl.a. att 4 § lagen om granskning och kontroll av filmer och videogram ändras så att exemplifieringen av vad som särskilt skall beaktas vid bedömningen av om en framställning kan verka förråande utökas med `andra grovt kränkande sexuella handlingar`.
Avsikten med förslaget är att det skall bli klart att censuringripanden kan ske även mot framställningar som, utan att de skildrar sexuellt våld eller tvång, ger uttryck för råhet eller hänsynslöshet i behandling av andra människor i sexuella sammanhang. Lagrådremissen är ett led i regeringens åtgärder med anledning av debatten kring dokumentärfilmen Shocking Truth".
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 18.1.2002: Sveriges Television utreder ekstern finansiering gjennom sponsing
"Fr o m 1 januari 2002 har Sveriges Television ett nytt, fyraårigt sändningstillstånd. Det ger anledning till översyn av verksamheten på många områden. Ett av dessa är SVTs möjligheter att använda externa finansieringskällor för programproduktion", heter det i en pressemelding fra SVT.
"- All programfinansiering måste underordnas principen om publicistiskt oberoende och redaktionell integritet. Därför har programdirektör Leif Jakobsson och jag beslutat att göra en översyn av den direkta och indirekta sponsringen och närbesläktade finansieringsformer inom SVT säger SVTs VD Christina Jutterström.
Sveriges Television kommer nu i ett första steg att gå igenom de fall av direkt och indirekt sponsring som ifrågasatts under det senaste året samt även se över planerade programprojekt där sponsring av något slag direkt eller indirekt ingår i budgetförutsättningarna.
Utredningsarbetet leds av Hans Hernborn, chef för SVT:s programsekretariat", heter det i pressemeldingen.
Kilde: SVT Information
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
| 30.1.2002: Nordiske filmpriser under debatt og til høring
Blir det opprettet en nordisk filmpris i regi av Nordisk Råd? En pris på linje med litteratur- og musikkprisene?
Det har vært arbeidet med saken i flere år.
"- Vi har godt håp om å få flertall for forslaget om å opprette en nordisk filmpris, sier Anita Johansson (S) riksdagsledamot og leder for Sosialdemokratene i Nordisk Råd. Samtlige sosialdemokratiske partier i Rådet står bak forslaget". Slik lød det i en pressemelding høsten 2001, i forbindelse med Nordisk Råds sesjon.
I disse dager er det en viss utvikling i saken: "En debutpris for unge nordiske filmskapere ble foreslått av SVs Lena Jensen under et Nordisk Råd-møte i Stortinget i tirsdag (29.1)", skriver Aftenposten.
"Samtidig passerte Åse Kleveland og sosialdemokratenes mer generelle forslag om en Nordisk Råds filmpris et nytt hinder. Tross motstand fra høyrepartiene, mente flertallet i kultur- og utdanningsutvalget at forslaget er verd å sende ut på høring. Likevel virker det som om Klevelands drøm om en filmpris på linje med litteratur- og musikkprisene brast.
Tidligere Ap.-statsråd Kleveland og hennes nordiske partifeller vil gjerne ha en ny pris allerede til markeringen av Nordisk Råds eget 50-års-jubileum i november. Det kan skje, men da blir det nok bare et diplom og ikke 350.000 danske kroner som f.eks. Jan Kjærstad fikk på kjøpet for fjorårets litteraturpris. En slik filmpris kan også bli en engangsforeteelse", skriver Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
|
| 23.1.2002: Forslag skal fremmes om felleseuropeiske merkeregler for dataspill
Fraværet av internasjonale merkeregler for dataspill (dator/computer) har vært et problem, ikke minst for programvareindustrien, som er avhengig av å selge samme spill i mange land. Siden mai 2001 har en europeisk arbeidsgruppe hatt som oppgave å foreslå felles europeiske aldersgrenser for dataspill, melder det norske Statens filmtilsyn.
"Fra høsten 2001 har rådgiver Dag Asbjørnsen i Statens filmtilsyn ledet arbeidet med å utarbeide et forslag til felles kriterier for vold, sex og annet innhold - som skal danne grunnlag for grensene. Gruppen skal også utarbeide et system (merker e.l.) for angivelse av hva slags innhold som danner grunnlaget for aldersgrensene", heter det i en pressemelding fra Filmtilsynet.
"Statens filmtilsyn har siden 1997 opparbeidet kompetanse på regulering av dataspill, og er, sammen med britene, det eneste filmtilsynet i Europa som har slik kompetanse. Filmtilsynet foreslo allerede i 1998 å innføre et system for nasjonale aldersgrenser på dataspill (rapporten: regulering av dataspill). Forslaget ble ikke iverksatt. Men et lignende system ble i 2001 innført i Finland, noe som førte til reaksjoner fra spillindustrien. Problemet er at dataspill er et internasjonalt produkt. Flere nasjonale aldersgrenser kan derfor dukke opp på samme spill, noe som vil forvirre forbrukeren, og skape problemer med plass til annen informasjon på emballasjen.
Filmtilsynet har etter at spillindustrien tok initiativet til et europeisk samarbeide, valgt å arbeide for overnasjonale systemer istedet for nasjonale. Også Kultur- og kirkedepartementet deltar i arbeidsgruppen. I siste instans blir det en politisk avgjørelse om systemet man kommer fram til er tilstrekkelig for Norge", heter det i pressemeldingen.
I en samtale med Aftenposten. sier Dag Asbjørnsen om foreldrenes rolle at "... Vi vil aldri kunne, og ønsker ikke heller, å drive forvaltning av reglene inn i det private rom. Effektive aldersgrenser vil etter vår oppfatning også minske kravene om forbud, ettersom man vil kunne merke enkelte spill at de bare er for voksne".
Kilde: Statens filmtilsyn/Aftenposten
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
|
