| |
Danmark
| 28.6.2002: Det danske EU-formannskapets kulturprogram er lagt fram
"Det samlede danske formandskab er et arbejdsformandskab. Det sætter også sit præg på programmet for Kulturministeriet. Der er ikke så mange aktuelle EU-sager under formandskabet på Kulturministeriets område. Det danske formandskab vil derfor sørge for at videreføre det eksisterende arbejde med blandt andet kunstneres mobilitet i Europa, fortsætte diskussionen af 'tv uden grænser' og sætte rammebetingelser for indholdsproduktion for nye interaktive medier på dagsordenen", heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet.
"Det sidste vil bl.a. ske med afholdelsen af et seminar for eksperter udpeget af EU's medlemslande. Seminaret finder sted i København den 21-23. juli. Problematikken med kunstnernes mobilitet og cirkulation af værker i Europa belyses på et ekspertseminar i Århus i september. Den samlede indsats afsluttes med et rådsmøde for kulturministrene, der afholdes i Bruxelles den 11. november 2002", heter det blant annet i pressemeldingen.
11. juli: "Kulturminister Brian Mikkelsen forelagde i dag Kulturministeriets formandskabsprogram for Europa-Parlamentets udvalg for kultur, ungdom, uddannelse, medier og sport", heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet.
Brian Mikkelsen la vekt på noen få temaer, blant annet de nye interaktive mediene.
Om innholdet i de nye interaktive mediene sa kulturministeren: "Hvis vi på én gang skal sikre den kulturelle mangfoldighed og et sammenhængende og integreret europæisk marked for interaktive medie- og kulturprodukter, er det nødvendigt at fokusere på netværk, kompetenceudvikling, adgang til risikovillig kapital og på distribution af interaktivt medieindhold. Vort mål er at introducere nogle tanker og ideer til fremtidig handling. Jeg håber, at vi ved at gøre det kan inspirere medlemsstaterne og Kommissionen til at udvikle disse tanker til konkret gavn for branchen og for de europæiske kulturer."
Les kulturminister Brian Mikkelsens tale til utvalget.
Kilde: Kulturministeriet
|
| 28.6.2002: Regionale filmfond kan styrke dansk filmbransje
Regionale filmfond i Danmark kan skape nye utviklingsmuligheter for den danske filmbransjen. Slike fond kan også trekke internasjonale co-produksjoner til landet, noe som både vil styrke bransjens økonomiske og kunstneriske utvikling.
Slik konkluderes det i rapporten "Regionale Filmfonde", som en gruppe under Kulturministeriet og Økonomi- og Erhvervsministeriet har lagt fram. "Rapporten giver anvisninger for etableringen og udviklingen af regionale filmfonde i Danmark og kommer også med forslag til nye indsatsområder for fondene. Kulturminister Brian Mikkelsen og økonomi- og erhvervsminister Bendt Bendtsen giver fuld opbakning til nye filmfonde", heter det i en pressemelding.
"'Dansk film har udviklet sig kolossalt – både kunstnerisk og kommercielt. Det er derfor utrolig glædeligt, at der med de regionale filmfondeåbnes for nye finansielle muligheder, der kan understøtte kvaliteten og mangfoldigheden i dansk film. Til glæde for kultur- og erhvervslivet i de respektive regioner. Og til glæde for dansk film og dets publikum', udtaler Brian Mikkelsen.
'Der er ingen tvivl om, at det er et stort arbejde at skabe en velfungerende filmfond. Til gengæld er de regionaløkonomiske perspektiver store. Erfaringerne fra Sverige viser, at en filmfond kan være omdrejningspunkt for stor regional vækst. Filmaktiviteterne skaber omsætning i regionen og dermed grobund for nye virksomheder og flere arbejdspladser', udtaler Bendt Bendtsen".
Les rapport om regionale filmfond.
Kilde: Kulturministeriet og Økonomi- og Erhvervsministeriet
|
| 21.6.2002: 2002 kan bli det beste kinoåret på svært lenge
Det Danske Filminstitut må gå 20 år tilbake i statistikken for å finne besøkstall som ligner resultatene etter årets fem første kinomåneder.
"Sidste år steg antallet af solgte billetter med 12%, og allerede efter de fem første måneder af 2002 ligger det samlede billetsalg næsten 30% højere end sidste år på samme tid. I år 2001 solgte biograferne 11,9 mio. billetter mod de gennemsnitlige 10,1 mio. i de ti foregående år, og med et lovende filmudbud i efteråret 2002 kan det samlede resultatet blive endnu bedre i 2002", heter det i en pressemelding.
Kilde: Det Danske Filminstitut
|
| 20.6.2002: DR holder seerandelen og har fått flere radiolyttere
DRs programregnskap og årsberetning viser at public service-selskapet stadig tilbyr det bredeste og mest varierte tilbudet når det gjelder nyheter, faktaprogrammer og kulturstoff.
Det heter i en pressemelding at "(DR TVs) to kanaler har for fjerde år i træk haft en andel på 36 pct. af
danskernes samlede tv-sening i aftensendetiden kl.17-24.
(DR Radio) har med udvidelsen til fire kanaler med fuld sendetid vendt et par
års faldende lyttertal til ny fremgang, idet danskerne i 2001 stillede ind
på DRs kanaler i 66 pct. eller to tredjedele af al den tid, der høres radio", framgår det av pressemeldingen.
Kilde: DR
|
| 18.6.2002: Danske bøker kan kjøpes billigere i Sverige
Den danske bokbransjen er ikke glad for det, men:
"(Vi) kan sælge danske bøger 20 procent billigere. Hvis en dansk bog koster 100 danske kroner i København, så kan vi sælge den for 80 danske kroner, sier boghandler Gudmund Hamrelius, som eier og driver Hamrelius Bokhandel i Malmö til Politiken.
"Især to ting er afgørende for, at Hamrelius Bokhandel og andre interesserede svenske boghandlere kan sælge danske bøger så meget billigere. Den ene ting er momsen. I Danmark er der 25 procent moms på bøger. I Sverige er der kun seks procent moms på bøger.
Den anden betydningsfulde ting er selve prisfastsættelsen. I Danmark er der stadig faste priser på en stor del af bogudgivelserne. I Sverige er der frie bogpriser, og det betyder, at boghandlere som Gudmund Hamrelius selv kan fastsætte avance og pris på en udgivelse", skriver Politiken.
Den danske bokbransjen mener dette ikke er bra, og ville først ha Hamrelius med på å følge det det danske fastprissystemet for bøker.
"Men hvis jeg gjorde det, så ville jeg bryde svensk lovgivning. I Sverige er et fast prissystem på bøger ikke lovligt. Konkurrencestyrelsen i Danmark har også givet mig besked om, at jeg skal følge svensk lovgivning", sier Gudmund Hamrelius til Politiken.
Kilde: Politiken
|
| 12.6.2002: Tilskuddsordningen for lokal radio og -TV har fungert godt
"Tilskudsordningen til støtte af ikke-kommercielt lokal radio- og tv har indtil nu opfyldt de tilsigtede intentioner", heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet.
"Dette er den overordnede konklusion i rapporten 'Mangfoldighed og kvalitet - evaluering af tilskudsordningen for lokalradio og -tv', som Kulturministeriet offentliggør fredag d. 14. juni. Rapporten afslutter en evaluering af tilskudsordningen til ikke-kommercielt lokal radio- og tv, som Kulturministeriet igangsatte i efteråret 1999. Evalueringen er gennemført af lektor Per Jauert, Institut for Informations- og Medievidenskab ved Århus Universitet og dekan Ole Prehn, Det humanistiske fakultet ved Aalborg Universitet.
Projektet har haft til formål at evaluere tilskudsordningen i perioden 1999-2001 med henblik på at belyse i hvilket omfang og på hvilken måde de produktioner, som har opnået støtte, har bidraget til at højne kvaliteten af de lokale radio- og tv-stationers programmer".
Rapporten kan hentes fra Kulturministeriets hjemmeside.
Kilde: Kulturministeriet
|
| 12.6.2002: 13 millioner DKK til digitalisering av kulturarven
Kulturministeriet har nå fordelt DKK 13 millioner til digitalisering av kulturarven. Pengene stammer fra de såkalte UMTS-midlene, som består av overskuddet staten fikk ved salget av tredjegenerasjons mobillisenser, framgår det av en pressemelding fra Kulturministeriet.
"Kulturministeriet fik de 13 mio. kr. i april 2002 og har efterfølgende besluttet at fordele midlerne til digitaliseringsprojekter på ministeriets kulturarvsinstitutioner med fokus dels på indhold på nettet, dels på bevaring af særligt skrøbelige materialer.
Fordelingen af de 13 mio. kr. fremgår af nedenstående oversigt:
- Statens Arkiver, "Digitalisering af højfrekvente arkivalier" 2,5 mio. kr.
- Det Kongelige Bibliotek, "Udbygning af digitalt arkiv" 2,0 mio. kr.
- Nationalmuseet, "Det virtuelle Nationalmuseum" 1,5 mio. kr.
- Statsbiblioteket, "Digitalisering af lyd og musik" 2,0 mio. kr.
- Statens Museum for Kunst, "Digitalisering af kobberstiksamling" 1,0 mio. kr.
- Det danske Filminstitut, "Digitalisering af dele af samlinger" 2,0 mio. kr.
- Danmarks Blindebibliotek, "Digital formidling og arkiv" 2,0 mio. kr.
Kilde: Kulturministeriet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 20.6.2002: Flere sparetiltak for YLE
YLE, Finlands public service-selskap, må spare mer enn tidligere antatt, melder Radio Vega Aktuellt/Text-TV. Personalreduksjoner kan bli en del av en ny sparepakke, etter at YLE-styret har fastsatt budsjettrammene for 2002.
"Chefen för Yles svenska verksamhet, Ann Sandelin uppger för Radio Vega Aktuellt att de strama ramarna kommer att märkas.
Hon säger att personalpolitiken blir stram och att det kommer att bli besvärligt att kunna följa budgeten", melder Radio Vega Aktuellt/Text-TV.
Kilde: Radio Vega Aktuellt/Text-TV
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Island
| 26.6.2002: Egnsudviklingsinstituttet styrker TV-distribution i provinsen
Egnudviklingsinstituttets bestyrelse har besluttet at bestræbe sig for
opbygning af distributionssystem af tv-stationer i provinsen ved at
anvende sendere, som instituttet har pant i efter konkurs i en virksomhed,
der havde planer om at opbygge et særligt distributionssystem for dens
udsendelser. TV-stationerne, der er tale om, er Sýn, Skjár einn og Aksjón i
Akureyri.
Kilde: Undervisningsministeriet
|
| 12.6.2002: Sýn forudser en stigning i antallet af abonnenter efter VM
Verdensmesterskabet i fodbold vises nu kodet på idræts-tv-stationen Sýn, der sikrede sig eneret til transmissioner fra turneringen i Island. Stöð 2 (TV2) vil assistere Sýn, når kampene i de indledende grupper finder sted, idet der da spilles otte kampe samtidigt. Før konkurrencen iværksatte Sýn og Stöð 2 en abonnementskampagne og den er efter hvad den administrerende direktør for tv-området hos medieselskabet Norðurljós gået godt, og det anslås, at antallet af abonnenter på kanalen vil stige betydeligt efter turneringen. Den administrerende direktør sagde, at det ville være vanskeligt at finde en lige så stor andel hjem, der abonnerer på en idrætskanal som hos Sýn , hvor der er 23.000 abonnenter.
Nye abonnenter må købe tre et måneders abonnement til at begynde med og det stilles som betingelse på grund af omkostninger etablering af kundeforholdet og administration af dekodere. Verdensmesterskabets åbningskamp, semifinalerne og finalekampen vises ukodet.
Kilde: Undervisningsministeriet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Island
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norge
| 28.6.2002: Konsesjon for å drive og bygge bakkenett for digital-TV utlyst
Konsesjonen som medie-Norge har ventet på; for utbygging og drift av et bakkenett for digital-TV, er nå lyst ut, av Samferdselsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet i fellesskap..
"Dermed er de viktigste premissene lagt for den fremtidige utviklingen av et landsdekkende digitalt TV-tilbud, hvor allmennkringkasterne sikres en fremtredende plass", heter det i en pressemelding.
"Konsesjonen vil være hjemlet både i tele- og kringkastingsloven. Samferdselsdepartementet- og Kultur- og kirkedepartementet vil i fellesskap stå som konsesjonsmyndighet. Konsesjonæren får disponere frekvenser tilsvarende 15 – 18 digitale fjernsynskanaler med dagens sendeteknikk. Allmennkringkasterne som i dag sender i det analoge bakkenettet, dvs. Norsk rikskringkasting, TV2 og de allmenne lokalfjernsynsselskapene vil være reservert kapasitet i nettet. Konsesjonæren må også stille kapasitet til rådighet for en "åpen kanal". Kapasiteten i nettet skal i hovedsak brukes til fjernsyn. Deler av kapasiteten kan imidlertid også brukes til andre tjenester, f.eks. tele- og datatjenester.
Konsesjonæren må forplikte seg til å bygge ut den delen av bakkenettet der Norsk rikskringkasting og TV2 skal sende til å bli landsdekkende. Begrunnelsen for dette kravet er målet om at hele befolkningen skal ha tilgang til et grunnleggende tilbud av digitale fjernsynssendinger.
Tildelingen av konsesjonen vil skje på basis av en 'skjønnhetskonkurranse', der bl.a. søkernes opplegg for utbyggingsgrad og –takt, finansieringsgrunnlag, planlagte innholdstilbud, strategi for utplassering av dekodere, kostnader for publikum, tekniske løsninger samt de konkurransemessige virkninger vil bli vektlagt. nadsfristen er 1. oktober 2002. Konsesjonsperioden er 12 år", heter det blant annet i pressemeldingen.
Kilde: Samferdselsdepartementet- og Kultur- og kirkedepartementet
|
| 17.6.2002: Allmennkringkastingsrådet har lagt fram rapporten for 2001
Allmennkringkastingsrådet har lagt fram den årlige rapporten der rådet vurderer programvirksomheten i NRK, TV2 og P4 i 2001.
Rådet finner positive trekk ved utviklingen av alle radio- og TV-kanaler som er vurdert, men er spesielt kritisk mot radiokanalen P4.
Når det gjelder radiokanalene sier rådet blant annet om NRKs tre tilbud at "
(Rådet) har i tidligere rapporter påpekt at 1999 representerte et klart skille når det gjelder en klarere profilering av de tre rikskanalene til NRK, en tendens som ble ytterligere forsterket i 2000. Programomleggingen førte til ytterligere reduksjon av bredden i programkategorier.
Om P4 Radio Hele Norge sier rådet at "(I) fjorårets rapport valgte rådet en positiv innfallvinkel ved vurderingen av P4. Bakgrunnen var at P4s ledelse la fram konkrete planer for programområder rådet tidligere har etterlyst eller pekt på som mangelfulle. I tilknytning til årets vurdering har rådet innhentet en kvalitativ undersøkelse av programvirksomheten i P4.
Rådet registrerer at verbalinnslagene fortsatt utgjør en ekstremt lav andel av det totale programtilbudet i kanalen. En slik overvekt av musikk kan etter rådets syn vanskelig gi rom for tilstrekkelig bredde i programtilbudet. Dette gjelder både tematisk og genremessig. (---) Rådet vil også peke på at de hyppige musikkinnslagene begrenser mulighetene for fordypende og analytiske perspektiv i programmene".
Når det gjelder fjernsynskanalene, sier rådet blant annet om NRK1 at "(Generelt) er genrebredden og det tematiske mangfoldet svært tilfredsstillende i kanalen. Rådet påpeker imidlertid de negative effektene av at NRK både har flyttet hoveddelen av filmtilbudet fra NRK1 til NRK2 og økt satsingen på film. Inntil NRK2 blir allment tilgjengelig bør en større andel av de populære spillefilmene også gjøres tilgjengelig i NRK1.
Rådet finner at NRK1 samlet sett klart tilfredsstiller kravet om styrking av norsk kultur, men at kanalen bør ta opp mer ikke-etnisk norsk og samisk stoff i kultursendingene".
Om NRK2 sier rådet blant annet at "(Til) tross for de mange positive aspektene ved omleggingen av NRK2s programprofil, finner rådet grunn til å understreke at utifra en sentral forutsetning for allmennkringkasting, allmenn tilgang, bør NRK være varsom med å avskjære store publikumsgrupper fra populære tilbud innen kulturformidling og samfunnsorientering".
Om TV 2 sier rådet at "(Kravet) om genremangfold er i hovedsak tilfredsstilt i TV 2, men det er etter rådets syn fortsatt ønskelig med større genrebredde. Selv om den totale andelen fiksjonsprogram innen genre som drama, krim, action, eventyr og situasjonskomedier ble noe redusert i 2001, utgjør disse genrene stadig om lag 50 prosent av sendetiden".
Les pressemeldingen.
Kilde: Allmennkringkastingsrådet
|
| 13.6.2002: Mindre penger til Norsk filmfond og ingen kunnskapsportal
En nettbasert kunnskapsportal blir ikke realisert og Norsk filmfond blir tilført fem millioner kroner mindre i 2002 enn tidligere vedtatt. Det er noen av resultatene etter budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, skriver Aftenposten.
"- Det er beklagelig at man må kutte i sårbare kulturposter for å redde i land en budsjettavtale", sier kulturminister Valgerd Svarstad Hauglands partifelle i kulturkomitéen, Ola T. Lånke til Aftenposten.
"Kr.F.-politikeren regner med at kuttet betyr en eller to færre norske filmer.
I tillegg må Svarstad Haugland og utdanningsminister Kristin Clemet vinke farvel til den mye omtalte nettbaserte kunnskapsportalen. Denne portalen har Stortinget tidligere krevet av Regjeringen, som derfor foreslo 7 millioner til formålet i revidert budsjett.
De to departementene ville spytte i 3,5 millioner kroner hver. Men da hele revidert-pakken ble forhandlet frem med Fr.p., forsvant pengene ut igjen", skriver Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 11.6.2002: Samme totaltilbud tross omprofilering av SVT 1 og SVT 2
I 2001 la Sveriges Television om profilene for kanalene SVT 1 og SVT 2. Granskningsnämnden för radio och TV skriver i en rapport at dette var den mest markante hendingen i programåret 2001, og at den ikke førte til endring i det totale tilbudet fra Sveriges Television.
"I undersökningen ingår åtta kanaler: SVT 1, SVT 2, TV 3, TV 4, Kanal 5, TV 6, ZTV och TV 8. Under 90-talet var programutbudet tämligen stabilt. Mot den bakgrunden framstår förändringen av SVT1:s och SVT2:s programprofiler som unik, skriver rapportförfattarna. SVT1 lyftes fram som en bred kanal med mycket nyheter och underhållning och SVT 2 som en smalare och mer faktainriktad kanal", melder Dagens Nyheter/TT.
"Undersökningen är den sjätte i ordningen, skriver TT, och har gjorts av institutionen för journalistik och masskommunikation vid Göteborgs universitet".
Kilde: Dagens Nyheter/TT
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norden - internasjonalt
| 20.6.2002: Nedgang i norsk og svensk annonsemarked
I Norge var nedgangen i annonsemarkedet for de store mediekanalene sju prosent i mai, sammenlignet med 2001, melder NRK/Kampanje.
"Tallene for mai viser at annonseringen i ukepressen falt med 9,1 prosent, i fagpressen med 16,4 prosent mens dagsavisene bare hadde en nedgang på 1,6 prosent. Tallene for avis omfatter bare merkevareannonseringen og mye tyder på at det er en svakere utvikling i rubrikkannonsene. Verst har det gått ut over radio med minus 23,7 prosent og TV med 13,4 prosent, skriver Kampanje.
Utviklingen i Sverige er enda verre enn i Norge. Nedgangen i annonsevolum var hele 15 prosent i mai i år sammenlignet med samme måned i fjor. I Sverige har det gått verst utover storbyavisene med en minus på 29 prosent mens TV-annonseringen går ned med 4,5 prosent. Annonsemarkedet er en av de mest følsomme indikatorer på forventet økonomisk utvikling", skriver NRK, med Kampanje som kilde.
Kilde: NRK/Kampanje
|
| 17.6.2002: Norske A-pressen kjøper seg inn i Komsomolskaya Pravda
A-pressen har bestemt seg for å kjøpe av 25,01 prosent av
aksjene i Komsomolskaya Pravda (KP), heter det i en pressemelding. Aksjene koster mellom 5 millioner USD og 7,5 millioner USD."KP er Russlands største
riksdekkende avis med et hverdagsopplag på 750 000 og et
fredagsopplag på 2,8 millioner. Hovedeier, med 50,01 prosent, er Prof
Media (PM), ett av Russlands ledende mediekonsern.
KP trykkes 54 steder i Russland, Israel, Tyskland og USA. Mer enn 2/3
av opplaget utgis utenfor Moskva-regionen. Dette skjer gjennom 37
majoritetseide regionselskaper og en rekke selskaper med
franchiseavtale. Disse produserer lokale sider og selger lokal
reklame. Komsomolskaya Pravda var i Sovjettiden ungkommunistenes
avis. Den har i dag en seriøs profil og den redaksjonelle linje er
politisk og økonomisk uavhengig av partier og interessegrupper.
A-pressen eier sammen med Prof Media også ukeavisen Petersburg
Express i St. Petersburg. Videre samarbeider partene om bygging av et
nytt trykkeri i Moskva. Prof Media er ett av Russlands største
mediehus, med virksomhet bl.a. innenfor områdene tv, distribusjon og
aviser. Selskapet er også majoritetsaksjonær i Izvestia", heter det i pressemeldingen.
Kilde: A-pressen
|
| 11.6.2002: EU-kommissær Viviane Reding vil utsette endring av TV-direktivet
Den nye britiske "Communications Bill" og EUs audiovisuelle politikk var temaet da EU-kommissær Viviane Reding, med ansvar for utdanning og kultur, talte til komitémedlemmene som skal føre forslagene fram til lov i Underhuset .
Viviane Reding berørte en rekke elementer i EUs audiovisuelle politikk, som komitémedlemmene må ta hensyn til under arbeidet, og nevnte særskilt EU-direktivet TV uten grenser, som sist ble endret i 1997.
En gjennomgang av direktivet, i form av tre rapporter, skal være klar i løpet av året, og kommissær Reding gjentok mulighetene hun kunne legge fram for EU-kommisjonen: Forslag om radikale endringer av direktivet nå, en "fintrimming" av det gjeldende direktivet, eller at det gjennom en grundig prosess forberedes forslag som skal gjennomføres på et senere tidspunkt.
23. mai møtte kommissær Reding EUs kulturministre. Resultatet av møtet var at et flertall av ministrene ønsket det tredje alternativet, fortalte Reding Underhus-komitéen.
Hun pekte også på den viktige rollen public service-selskapene spiller, for å bevare språk og kultur, og mente at forslaget til en britisk Communications Bill danner en god basis for å diskutere innholdet i begrepet public service, ifølge pressemeldingen fra EU-kommisjonen.
En rapport om ny teknologi for annonsering og implikasjonene dette har for lovgivningen ble nylig lagt fram for EU-kommisjonen som et ledd i revideringen av TV-direktivet.
Rapporten underbygger EU-kommissær Redings beslutning om å sette i gang en langsiktig prosess for å forberede endringer av direktivet, framgår det av en pressemelding fra EU-kommisjonen.
13. juni, under en kongress i Brussel for International Television Magazine Association (ITMA), utdypet EU-kommissær Viviane Reding sine synspunkter på TV-direktivets framtid, i en tale med tittelen "The transnational dimension of television in Europe and its future".
Kilde: EU-kommisjonen
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
