| |
Danmark
| 25.3.2002: Moderat budsjettbekymring blant danske filmfolk
Den nye regjeringens spareplaner på kulturområdet har blant annet fått forfatterne til å protestere med uvant kraft, mens filmfolkene, som ellers vet å si fra, har vært tause, selv stilt overfor en mulig sparepakke på DKK 40 millioner i 2003, skriver Politiken.
"Selv hos filmselskabet Zentropas direktør Peter Aalbæk Jensen er reaktionen behersket", skriver avisen, og siterer Aalbæk Jensen:
"Det er da klart, at en beskæring på omkring 40 millioner kroner vil være mærkbar. Det betyder, at der bliver seks færre spillefilm i forhold til den nuværende produktion, og det vil være meget ærgerligt, idet vi netop nu er kommet op på en så stor produktion, at der næsten konstant kan tilbydes publikum en dansk film. De danske films markedsandel er da også oppe i rekordhøje over 30 procent, men når jeg og alle andre i filmbranchen forholder sig afventende, så skyldes det, at vi har valgt foreløbig at tro på kulturminister Brian Mikkelsen (K), når han siger, at vi ikke skal bekymre os", sier Peter Aalbæk Jensen til Politiken.
Kilde: Politiken
|
| 22.3.2002: Regjeringen vil satse på bedre IT-sikkerhet
"- Regeringen lægger stor vægt på at styrke IT-sikkerhedsarbejdet, blandt andet fordi den stigende anvendelse af IT på vitale samfundsområder gør det nødvendigt", heter det i en pressemelding fra Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling.
"Samtidig skal vi gå efter den økonomiske vækst, der følger med en effektiv udnyttelse af IT, og det kan ikke fuldt ud lade sig gøre, hvis danskernes tillid til sikkerheden ikke er i orden, siger videnskabsminister Helge Sander.
Mandatet for regeringens IT-Sikkerhedsråd udløber med udgangen af marts, og det har givet anledning til, at videnskabsminister Helge Sander har iværksat en gennemgribende vurdering af de afsatte ressourcer til og organiseringen af arbejdet med at skabe trygge rammer for IT-anvendelsen.
Ministerens overvejelser går i retning af at forberede et forslag til lovgrundlag for IT-sikkerhedsarbejdet, der blandt andet vil forholde sig til kompetenceafgrænsninger på området", heter det i pressemeldingen.
Kilde: Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling
|
| 15.3.2002: Ny og enklere struktur for kunststøtten presentert
"Enkel, dynamisk og langt mere helhedsorienteret for alle kunstformer.
Det er stikordene for den nye struktur for kunststøtteområdet, som kulturminister Brian Mikkelsen i dag har præsenteret for de centrale råd og centre på området", heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet.
"I den nye struktur lægger ministeren op til, at de eksisterende råd og centre bliver lagt sammen under et nyt organ, som indtil videre kaldes Kunstrådet. Dog vil Statens Kunstfond bestå som hidtil og indgå i tæt samarbejde med det nye organ.
Det nye kunstråd skal via fire fagudvalg sikre fortsat støtte til de etablerede kunstarter som litteratur, teater, musik og kunst og samtidig sikre øget støtte til nye, tværgående kunstarter og børnekulturen.
Kunstrådet har i 2002 453 mio. kr. til rådighed til tilskud og drift.
`Jeg er stolt af at kunne præsentere den største kunstpolitiske reform i nyere tid – til gavn for både dansk kunst, kunstnerne og danskernes oplevelser med kunsten. Nu er der støtte til både de etablerede kunstarter og til de nye kunstneriske vækstlag, som tidligere ikke har haft optimale vilkår for at spire og vokse,` siger kulturministeren.
De næste måneder vil ministeren i samarbejde med de eksisterende råd og centre formulere indholdet for det nye kunstråd, der ventes på plads fra nytår".
Politiken omtaler saken.
Kilde: Kulturministeriet/Politiken
|
| 15.3.2002: Danskene slutter opp om danske filmer
30 prosent av alle billetter som ble solgt ved danske kinoer i 2001 gjaldt danskproduserte filmer. Danmarks Statistik har presentert 2001-tallene for kinobransjen og fjoråret var strålende, ikke minst sett i forhold til 2000, da dansk films markedsandel var 19 prosent.
"3,6 mio. billetter blev der solgt til danske film, og det er knap 77 pct. flere billetter end sidste år", skriver Ritzaus/Jyllands-Posten.
"I alt droppede 11,9 mio. virkelighedens verden for fiktionens i 2001, og det er 12 pct. flere end sidste år. "Italiensk for begyndere" topper top 20-listen med knap 649.000 solgte billetter, skarpt forfulgt af "Harry Potter og de vises sten", "Anja og Viktor" og "Min søsters børn".
Det er en fantastisk manifestation af Danmark som filmnation, mener områdedirektør for produktion og udvikling, Lars Feilberg, Det Danske Filminstitut.
`Vi er selvfølgelig henrykte. Faktisk er vi det land i Europa, der har den næsthøjeste markedsandel. Frankrig har den højeste markedsandel, men de producerer 160 franske film om året. Så højt et tal er vi slet ikke oppe på`", sier Lars Feilberg, som blant annet peker på dogmefilmenes søkelys på nærhet og ekthet som en av forklaringene på danske filmers suksess.
Kilde: Ritzaus/Jyllands-Posten
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Grønland
| 27.3.2002: Italiensk filmpris til Peter Jensen fra inuk Media ApS
Peter Jensen fra inuk Media ApS har gjort det igen. Han har netop modtaget en af de største priser på den 27. internationale turistfilmfestival i Milano i Italien. Han har fået prisen for den bedste fotograf for videoen "Greenland: a different world", som han lavede for Tusagassiivik til den grønlandske stand på EXPO 2000 i Hannover.
Juryen gav prisen på grund af "...spektakulariteten og fascinationen af billederne som, blæst op ved hjælp af den tekniske kunnen, viser Grønhlands skønhed". Alle medlemmerne af jurien stemte for denne film.
Det er ikke første gang Peter Jensen modtager priser. Hans oplysnings videospot med arbejdstitlen "Husk din selvangivelse" har han fået tre priser for: I 1997 fik han en pris fra Markedsføringsforbundet i Danmark. I 1999 modtog han guldpræmien fra ITVA Danmark, og samme år modtog han ITVA International´s Platinum Award i Washington. I 2000 modtog han endnu en pris fra ITVA Danmark for hans opgave med intern kommunikation i Arctic Contractors.
Det tog Peter Jensen tre måneders hårdt arbejde at klippe videoen "Greenland in 8 minutes", som videoen hedder i dag.
Peter Jensen, der blev glad og synligt overrasket over prisen, og han siger at det ikke kunne være bedre, for hans mor Marie Jensen fylder 60 år netop i dag. Peter Jensen siger videre: "Det er en stor ære at modtage denne pris, og at jeg håber at vi her i landet vil blive bedre til at satse på film og tv, og udnytte det store potentiale vi har her i landet indenfor film og tv branchen. Vi kan jo godt selv!"
Ivalo Egede
Tusagassiinermut Pisortaq/Informationschef
Tusagassiivik
Naalakkersuisut Allattqoarfiat/Landsstyrets Sekretariat
Namminersornerullutik Oqartussat/Grønlands Hjemmestyre
|
| 27.3.2002: Grønlands Hjemmestyre lanserer nytt internett-tilbud
Grønlands Hjemmestyres nye internet hjemmeside nanoq.gl gik i luften den 8. februar 2002. Hjemmesiden dækker centraladministrationen i Grønlands Hjemmestyre.
Hjemmesiden er udarbejdet af Grønlands Hjemmestyres infomationskontor Tusagassiivik i tæt samarbejde med informations-koordinatorerne i de enkelte direktorater og Landstingets Bureau.
Projektleder Ole Bjarke Nielsen er redaktør af hjemmesiden, og NetMester A/S og ArctiComm ApS har leveret teknik og lay out.
Hjemmesiden er ens på grønlandsk og dansk, og du kan skifte sprog på alle niveauer. En speciel engelsk version vil blive udarbejdet til engelsksprogede brugere. Jeg vil gerne bede jer om tålmodighed, hvis I rundt om i hjemmesiden finder tekster, der ikke er oversat til dansk eller grønlandsk endnu. Tolkekontoret og vore eksterne free lancere gør, hvad de kan, for at følge med.
Nanoq.gl er ikke et færdigt udviklet produkt. Den vil være under konstant udvikling. Nu har vi rammerne for en moderne Internet service overfor borgerne, og i takt med indsatsen rundt om i hjemmestyrets kontorer, vi I kunne finde og flere og flere informationer om Grønlands Hjemmestyre. God læsning!
Ivalo Egede
Tusagassiinermut Pisortaq/Informationschef
Tusagassiivik
Naalakkersuisut Allattqoarfiat/Landsstyrets Sekretariat
Namminersornerullutik Oqartussat/Grønlands Hjemmestyre
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Grønland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 25.3.2002: Finansieringen av YLE bør vurderes, mener kommunikasjonsministeren
Et YLE-underskudd på 109 millioner euro i 2001 gir grunn til å vurdere hvordan YLE (Rundradion) skal finansieres, mener kommunikationsminister Kimmo Sasi (saml).
"Förlusten förklaras av kostnaderna för digitaliseringen.
Rundradion hoppas få ekonomin i balans med personalminskningar och en höjning av tv-avgiften, men enligt Sasi kan avgiften inte höjas", skriver Internytt/Text-tv..
"Rundradion finansieras med tv-avgifter och med koncessionsavgifter, som de kommersiella kanalerna betalar. Staten äger 99,9 procent av Rundradions aktier".
Les YLEs egen framstilling av 2001-regnskapet.
Kilde: Internytt/Text-tv/YLE
|
| 14.3.2002: Svenska kulturfonden skal gi finlandssvenske institusjoner digital-TV-bokser som gave
Aktuelt/Internytt melder at Svenska kulturfonden av kulturpolitiske årsaker ønsker å satse på utbredelse av den finlandssvenske digital-TV-kanalen.
"Delegationen för svenska kulturfonden har beslutat att reservera pengar för digitala teveboxar, som finlandssvenska institutioner kan ansöka om att få som donation.
Sammanlagt satsar man mellan 100 - 200.000 euro på projektet och syftet är att öka möjligheterna för större grupper att se den finlandssvenska digitala teve-kanalen.
Kulturfondens digitalboxar är tänkta bland annat för finlandssvenska servicehem, sjukhus och interna", skriver Aktuelt/Internytt.
Kilde: Aktuelt/Internytt
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norge
| 22.3.2002: Fire av fem selskaper hadde tilgang til internett ved utgangen av 2001
"82 prosent av alle føretak med minst 10 sysselsette hadde tilgang til Internett ved utgangen av 2001, ein auke frå 74 prosent i 2000. For dei minste føretaka er tilgangen til Internett langt lågare, og detaljhandelen bruker Internett minst. 2 av 10 føretak hadde breiband", melder Statistisk sentralbyrå.
"Veksten ser ut til å verta moderat også i dette året. Ifølgje planane til føretaka vil berre 3 prosent av føretaka kopla seg til Internett i 2002.
Tilgangen til Internett varierte mykje med storleiken til føretaka. Ved utgangen av 2001 hadde nesten alle føretak med minst 100 sysselsette Internett-tilgang. For føretak med 10-19 sysselsette var delen 75 prosent", heter det i meldingen fra Statistisk sentralbyrå.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
|
| 19.3.2002: Avislesning på papir er fortsatt like populært
"Det er like mange som leser minst én avis i 2001 som i 2000", skriver Norsk Gallup i en melding, og framholder at dette må ses i sammenheng med at bruken av internett, særlig blant ungdommen, stadig øker. 87 prosent av de spurte i Norsk Gallups Forbruker & Media-undersøkelse leser minst én avis daglig (fordelt på alle dager), mens tallet er
91 prosent på hverdager. "Av de 152 avistitlene som ble målt, har 58 titler
fått flere lesere og 54 færre. Samlet sett er det en stabil utvikling for de
152 avistitlene som ble målt. Samlet sett er det en tilbakegang på 2,2% for
de 17 største avisene, mens lokalavisene har en stabil utvikling", heter det.
Les
mer om undersøkelsen (*ptt-fil).
Kilde: Norsk Gallup
|
| 19.3.2002: Endelig regnskapsoverskudd for NRK
NRKs dårlige økonomi har vært diskusjonstema siden NRK ble aksjeselskap i 1996. Nå er situasjonen endret, blant annet etter innstramming og nedbemanning.
"På ett år er 186 millioner kroner i minus snudd til et driftsoverskudd på åtte millioner kroner", skriver Aftenposten.
"De siste årene har vært tøffe. NRK AS fikk i sitt første driftsår et underskudd på 229 millioner kroner. I årene som fulgte fortsatte trenden. 2000 ble en kraftig nedtur med et negativt driftsunderskudd på 186 millioner kroner. Dermed startet en turbulent tid i statsbedriften, som blant annet medførte omfattende nedbemanning. Siden 2000 har NRK redusert antall stillinger med 300", skriver avisen.
"I 2002 styrer Bernander mot et driftsunderskudd på 95 millioner kroner. Dette er imidlertid i full forståelse med styret. I løpet av inneværende år skal nye 100 stillinger fjernes i bedriften. I 2003 skal NRK igjen være i balanse", skriver Aftenposten.
Les mer om NRKs økonomi.
Kilde: Aftenposten
|
| 14.3.2002: Det jordbundne digitale TV-nettet kan bli dominert av NRK og TV 2
En ny riksdekkende reklamefinansiert kanal i TV 2-regi kan gi TV 2 en monopolstilling i det planlagte digitale TV-nettet, med sendestart 2005, skriver Dagens Næringsliv. NRK og TV 2 har grunnlagt et felles selskap med tanke på utnyttelsen av det digitale jordbundne TV-nettet; Norges televisjon.
Dette selskapet "... planlegger at bare en tredjedel av det digitale bakkenettets totale kapasitet skal bygges ut i hele landet. Det vil da være kapasitet til å bringe fem tv-kanaler.
Dermed ligger det i kortene at NRK og TV 2 vil legge beslag på to hver, mens politikerne trolig vil øremerke den siste til lokal-tv. På denne måten vil TV2s konkurrenter i reklamemarkedet, som TV3, måtte ta til takke med den delen av bakkenettet som skal nå en mindre andel av seerne", skriver
Dagens Næringsliv.
15. mars: Kultur- og kirkedepartementet har sendt ut et høringsnotat, der høringsinstansene innen 12. april 2002 blir bedt om å uttale seg om "opplegg for utlysning av konsesjon til utbygging og drift av digitalt bakkenett for fjernsyn".
Det heter i notatet: "Kultur- og kirkeminister Svarstad Haugland skisserte i sin redegjørelse om NRK for Stortinget 28. februar i år hovedtrekkene i Regjeringens foreløpige opplegg for tildeling av konsesjon til utbygging og drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn. Følgende opplegg vil bli lagt til grunn:
- All kapasiteten i de tre multipleks som foreløpig er klargjort skal disponeres av én aktør.
- En tredel av kapasiteten i nettet skal være landsdekkende. Allmennkringkasterne skal være reservert plass til sine allmennkringkastingssendinger i den landsdekkende delen av nettet.
- To tredeler av kapasiteten kan bygges ut til å dekke en så stor del av befolkningen som det er kommersielt grunnlag for.
- Lokal-TV skal sikres kapasitet.
- Kapasiteten i nettet skal hovedsaklig brukes til fjernsyn. Deler av kapasiteten kan brukes til andre tjenester, for eksempel data- og teletjenester. Et digitalt bakkenett kan også brukes til toveis bredbåndstilknyting til Internett.
- Det vil ikke bli gitt statlige tilskudd til utbygging, drift mv. av nettet.
- Det vil ikke bli krevet inn noen form for konsesjonsavgift.
- Fjernsynssendingene i nettet skal være underlagt norsk jurisdiksjon. Dette innebærer at kringkasterne må være etablert i Norge, ha norsk kringkastingskonsesjon og følge den norske kringkastingslovgivningen.
- Den endelige tildelingen vil skje på basis av en "skjønnhetskonkurranse", der bl.a søkernes opplegg for utbyggingsgrad og -takt, finansieringsgrunnlag, planlagte innholdstilbud, strategi for utplassering av dekodere, tekniske løsninger samt de konkurransemessige virkninger vil bli vektlagt.
Det vil bli tatt endelig stilling til opplegget etter at denne høringen er avsluttet".
Kilde: Dagens Næringsliv/Kultur- og kirkedepartementet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 22.3.2002: Gratis digital-TV-bokser viktig ledd i SVTs digitalstrategi
Sveriges Television, nærmere bestemt SVT1, har gjenerobret posisjonen som landets største TV-kanal, slo SVTs VD (adm. dir.) Christina Jutterström fast i sitt foredrag til SVTs bolagsstämma 18. mars.
Deretter gikk hun inn på den digitale TV-utviklingen i Sverige, og signaliserte at utdeling av gratis digitalbokser er et av fundamentene i SVTs digitalstrategi.
Jutterström slo fast at "... Sveriges Television (har) under 2001 starkt engagerat sig för att nå en snabb övergång från analog till digital distribution i marknätet. SVT föreslår att den nya digitala tekniken ersätter den analoga redan 2004/2005, av två skäl: Den digitala distributionen minskar SVTs distributionskostnader med ungefär hälften mot idag. Den digitala tekniken ger dessutom - vilket är det viktigaste - möjlighet till utveckling av nya kanaler samt nya typer av program och tjänster, både vad gäller den nationella och den regionala public service- televisionen. Tekniken ger också möjlighet för TV-tittaren att vara betydligt mer aktiv i sina val av program och tjänster.
Regeringens nuvarande digitala strategi med försäljning eller uthyrning av dyra avancerade boxar för marknätet har inte lyckats, och endast tre procent av hushållen med marksänd television har skaffat markboxar. SVTs digitalstrategi bygger på att samtliga TV-avgiftsbetalare får tillgång till en gratis, enkel box för omvandling. Boxarna kan finansieras med medel från det s k distributionskontot, som nu är tänkt för flera års dyr analog distribution av SVT och TV4. Det är alltså ett missförstånd att SVT ska lägga sina pengar på boxar.
Ytterligare en del av SVT-strategin är att tillsammans med Teracom och en eller flera kommersiella parter bilda det operatörsbolag som ska organisera boxutdelning, erbjuda kanalpaket till tittarna samt tillhandahålla en elektronisk programguide (EPG), som ersättare eller komplement till dagens fjärrkontroll och TV-tidningar. Inte heller här ska SVT lägga in något nytt riskkapital, utan bidra med innehåll och synpunkter på hur det ska presenteras", heter det blant annet i SVTs pressemelding.
Kilde: Sveriges Television
|
| 19.3.2002: Filmbransjen krever omfordeling av filmstøtten
Den svenske filmbransjen har de siste årene produsert filmer som publikum vil se. Dette kan paradoksalt nok føre til en krise for nyproduksjoner; midlene som stilles til rådighet via filmavtalen for etterhåndsstøtte, basert på publikumsoppslutningen, er stort sett brukt opp.
Ifølge filmavtalen skal 50 millioner SEK i løpet av en femårsperiode gå til "publikrelaterat stöd".
"På måndagen (18. mars) skickade filmbranschens samarbetskommitté sina förslag till förändringar av filmavtalet till kulturdepartementet", skriver Dagens Nyheter. "I brevet till regeringen talas det om en halvering av filmproduktionen under 2002.
Björn Gregfelt i Filmbranschens samarbetskommitté säger att de nya förslagen inte handlar om att höja några avgifter eller klämma ut mer pengar ur kulturdepartementet.
- Vi föreslår en omfördelning inom ramen för nuvarande avtal. Pengar ska föras över från bland annat lanseringsstöd och biografstöd till det publikrelaterade stödet.
Men om ni vill ta pengar från andra stödformer, får inte det konsekvenser på andra håll?
- Jo, men en del av de stöden bygger ju på att de ska utbetalas till svensk film. Görs det ingen film kan de ju ändå inte betalas ut. Men att ta pengar från till exempel biografstödet är inte något som filmbranschen är överens om.
Två av parterna, Våra gårdar och Folkets hus och parker, har reserverat sig mot förslaget. En oenighet som inte kommer att göra det lättare för filmbranschen i de fortsatta förhandlingarna med kulturminister Marita Ulvskog", skriver Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
|
| 14.3.2002: Mer enn fem millioner svenske internett-brukere - for første gang
Internett vokser, men ujevnt, konstaterer Svenska Dagbladet. Nett- og markedsundersøkelsesfirmaet
Jupiter MMXI har i en pressemelding presentert februartallene for svenskenes internett-bruk.
"5 080 000 Internetanvändarna motsvarar 58,2 procent av befolkningen. De flesta finns i åldern 19-49 år, där 80 procent var ute på nätet i februari", skriver Svenska Dagbladet.
"Men svenska nätsurfarna är på väg att bli äldre. Andelen 12-24-åringar som använder Internet har på ett år minskat från 83 till 79 procent medan 40 procent av 50-åringar och äldre blivit nätanvändare, mot 29 procent för ett år sedan.
Nästan sex av tio svenskar har numera tillgång till Internet hemifrån, visar en mätning som Jupiters kolleger i Nielsen/NetRatings gjorde vid årsskiftet. Det är en ökning med 15 procent på ett år och runt 2 procent sedan september", skriver
Svenska Dagbladet.
Kilde: Jupiter MMXI/Svenska Dagbladet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
| 27.3.2002: Blandet mottakelse av forslaget om Telia-Sonera-sammenslåing
"Statsrådet stöder det föreslagna samgåendet mellan Sonera Oyj (`Sonera`) och Telia AB (Publ) (`Telia`)", heter det i en pressemelding fra det finske Kommunikationsministeriet. "Sonera och Telia har i dag meddelat att det är i båda företagens och deras aktieägares intresse att förena bolagens affärsverksamhet i enlighet med avtalet om samgående som bolagens styrelser har ingått.
Genom samgåendet skapas det ledande telekombolaget i Norden och Baltikum. I praktiken verkställs samgåendet genom att Telia riktar ett aktiebytesanbud till alla Soneras aktieägare. För att underlätta samgåendet av bolagen samt i syfte att komma överens om vissa frågor beträffande tiden efter att byteserbjudandet har republiken Finland och konungadömet Sverige ingått ett aktieägaravtal. En sammanfattning av huvudpunkterna i detta aktieägaravtal finns bifogad till detta pressmeddelande", heter det blant annet i pressemeldingen.
Norske Aftenposten melder om
"svensk skepsis til Telia-fusjon", og peker på at "... Telias aksjekurs falt tirsdag til nytt lavmål, drøyt 35 kroner. Kostbart kjøp av et underskuddsselskap med gigantgjeld er en viktig forklaring på kursfallet, markedet liker heller ikke Soneras potensielt kostbare engasjement i lisenser til neste generasjons mobilnett ute i Europa, risikoen for nye tap er stor", skriver Aftenposten.
Kilde: Kommunikationsministeriet/Aftenposten
|
| 27.3.2002: Telenor kan tape på fotball-VM
Om Telenor skal få tilbake de "opptil 100 millioner kroner" som Dagens Næringsliv mener er lagt "i potten for rettighetene til fotball-VM i Norge, Sverige og Danmark", må selskapet få minst 150.000 TV-seere til å kjøpe "billett" på Canal Digital, Telenors kanal.
"Telenor deler rettighetene til årets fotball-VM med svensk og dansk fjernsyn. Mer enn halvparten av de 64 kampene, som spilles mellom 31. mai og 30. juni, vil bli vist gratis på svensk tv. Resten distribueres i Norge, Sverige og Danmark via Canal Digital", skriver Dagens Næringsliv.
"Hva rettighetene til fotball-VM for Norden har kostet, er fortsatt en godt bevart hemmelighet, men ifølge danske Ekstra Bladet var prisen såvidt under 166 millioner kroner. Etter det DN erfarer ligger den endelige prisen mellom 160 og 175 millioner norske kroner - men ingen har vært villige til å bekrefte dette. Det er likevel kjent at Danmarks Radio betalte snaut 57 millioner kroner. SVT og TV4 skal ifølge svenske Aftonbladet ha betalt rundt 42,5 millioner kroner tilsammen.
Telenor tar resten av regningen - som dermed må bli på mellom 60 og 70 millioner kroner", skriver avisen.
Kilde: Dagens Næringsliv
|
| 25.3.2002: EUs "Safer Internet Action Plan" forlenges med to år
EU-kommisjonen har vedtatt en forlengelse av handlingsplanen for et sikrere internett, "Safer Internet Action Plan", med to år.
Erkki Liikanen, EU-kommissær for næringsutvikling og informasjonssamfunnet, sier i en pressemelding at det nå skal rettes søkelys mot nye utfordringer som er kommet til siden den opprinnelige handlingsplanen ble til i 1996.
EU-kommisjonen sier seg også godt fornøyd med at EUs teleministre nå har vedtatt å innføre ".eu" som domenenavn. Dette vil være med på skape en europeisk identitet i cyberspace, sa kommissær Liikanen ifølge en pressemelding.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 22.3.2002: 2001 et svært godt år for europeiske filmprodusenter
2001 var et eksepsjonelt godt år for europeiske filmprodusenter, melder Strasbourg-baserte European Audiovisual Observatory, EAO. Fire av de 20 mest sette filmene i 2001 var produsert i Europa, og markedsandelen for amerikanske filmer sank fra 73,7 prosent i 2000 til om lag 66 prosent i 2001.
Markedsandelen som europeiske filmer oppnådde i det amerikanske markedet økte fra 3,6 prosent i 2000 til 4,5 prosent i 2001. Likevel er fjorårets resultat i dette markedet dårligere enn i 1999 (5,5 prosent) og 1997 (5,4 prosent).
Den nye visningsstatistikken kan nås via EAOs LUMIERE database, der det finnes data om filmer som har hatt premiere i Europa. LUMIERE byr på land-for-land-analyser basert på visningstallene for nesten 9.400 filmer. 2001-data for 14 land er tilgjengelig nå, framgår det av en pressemelding fra EAO.
Kilde: European Audiovisual Observatory
|
| 22.3.2002: CNN skal erobre Skandinavia - på landenes egne språk
Innen ett år skal CNN ha digitale nyhetssendinger fra Stockholm, melder Aftenposten.
"Administrerende direktør Arthur Bastings for CNN i Nord-Europa har høye mål for CNNs engasjement i de skandinaviske landene. Men han vil ikke si direkte hvem som blir selskapets samarbeidspartner i Sverige", skriver Aftenposten.
"- Men vi har i lang tid hatt forhandlinger med svensk TV4. Enhver får trekke sine egen slutninger. Vi har også samtaler med mulige norske samarbeidspartnere. I Danmark er det ingen slike samtaler for øyeblikket, sier Bastings.
Hvis CNN gjør alvor av sine planer, kan TV-krigen bli skjerpet adskillige hakk. Bastings sier at en satsing på Skandinavia vil innebære nyhetssendinger på landenes eget språk, med skandinaviske nyheter.
- TV-seerne i denne regionen er uvanlig nyhetshungrige. Vi har gjort mange undersøkelser på dette, og tror det kommer av at mange av dere har høy utdannelse. Dere bor i små land og er opptatt av å vite hva som skjer rundt i verden, og dere er generelt opptatt av å være informert", sier Bastings til Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
|
| 22.3.2002: Tyske bokhandlere og forlag må godta unntak fra det faste bokprissystemet
EU-kommisjonen har ikke lenger innvendinger mot det tyske faste bokprissystemet, det såkalte "Sammelrevers", konkluderer EU-kommisjonen, etter å ha behandlet en klage mot blant andre Börsenverein des Deutschen Buchhandels e.V.
På den annen side kan de tyske forlagene og bokhandlerne ikke gå til aksjon mot utenlandske internett-bokhandler som selger bøker billigere enn de skulle være ifølge det tyske faste bokprissystemet,
En særskilt liste over unntak, der det faste bokkprissystemet likevel kan gjøres gjeldende, er utarbeidet, framgår det av en pressemelding.
Les mer om bakgrunnen for EU-kommisjonens vedtak.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 21.3.2002: Langsiktig endringsprosess for EU-direktivet "Television without frontiers"
EU-direktivet "Television without frontiers" og dets revidering var temaet for EU-kommissær Viviane Reding, ansvarlig for utdanning og kulturspørsmål, i en tale under en konferanse i Brussel 21. mars.
Kommissær Reding ønsker å definere retningslinjer som etter hvert skal føre fram til et endringsforslag, framfor de to andre valgene hun så for seg: Straks å foreslå radikale endringer eller den andre ytterligheten; å finjustere det eksisterende direktivet.
Før 2002 er omme skal EU-kommisjonen bli forelagt et arbeidsprogram med tanke på en langsiktig endringsprosess, konkluderte kommissær Reding, ifølge en pressemelding fra EU-kommisjonen.
EU-kommissær Erkki Liikanen, ansvarlig for næringsutvikling og informasjonssamfunnet, holdt også et foredrag under konferansen i Brussel, med tittelen "The New Communications Directives and their benefits for the Audiovisual Sector".
Når direktivene er trådt i kraft, vil det for første gang finnes en felles, horisontal reguleringsbase som omfatter alle nett, sa Liikanen.
Kommissær Liikanen konkluderte med at at TV-selskapene vil kunne nyte godt av de nye kommunikasjonsdirektivene. Blant annet vil de økte investeringene som blir en følge av deregulering føre til et bredere utvalg av høyhastighets distribusjonsnett med fleksible løsninger.
Les pressemelding med Erkki Liikanens foredrag.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 20.3.2002: Hvem kontrollerer TV-selskapene?
Hvem kontrollerer TV-selskapene, "Who controls broadcasters?", er spørsmålet som danner grunnlaget for den nyeste publikasjonen fra Europarådets European Audiovisual Observatory, i serien IRIS Special; "Jurisdiction over broadcasters in Europe".
Nylig (1. mars 2002) trådte protokollen som endrer den europeiske konvensjonen om "Transfrontier Television" i kraft, og sikrer harmonisering med EU-direktivet "Television Without Frontiers", framholdes det i pressemeldingen fra European Audiovisual Observatory.
Men fortsatt gjenstår viktige spørsmål som handler om kontrollen av hvordan TV-selskapene overholder regelverkene, framgår det av
pressemeldingen.
Kilde: European Audiovisual Observatory
|
| 19.3.2002: Ingen fellesnordisk barne-TV-kanal
Selskapet Nordmagi AS, eid av nordiske public service-selskaper, har besluttet å legge vekk planene om en fellesnordisk barne-TV-kanal og i stedet konsentrere seg om programproduksjon, skriver NRK. Årsaken er at det i Sverige og Finland satses på egne digitale barne-TV-kanaler.
"– Den digitale utviklingen er uoversiktlig. Vi vet ikke når de digitale boksene er ute hos seerne, og det gjør det vanskelig for oss å dra lasset. Vi vil produsere innhold til de digitale kanalene i Norden. Forskjellen nå er at programmene ikke vil bli sendt fra ett land, slik tanken var fra starten av", sier Annika Biørnstad i Nordmagi.
"BBC har allerede etablert to digitale barnekanaler for henholdsvis 3- 6 åringer og 7- 13 åringer. SVT utreder mulighetene for en svensk digital barnekanal, en avgjørelse tas i løpet av våren", skriver
NRK.
Kilde: NRK
|
| 19.3.2002: Færøyisk TV kan miste 80 prosent av programgrunnlaget
Dersom programmer fra DR og TV 2 blir sendt direkte - som en del av en større programpakke ved hjelp av sendeselskapet Føroya Tele - kan TV-selskapet Sjónvarp Føroya (SVF) miste 80 prosent av programgrunnlaget, melder danske Journalisten.
Ti timer færøyisk egenprodusert TV per uke sender Sjónvarp Føroya i dag. Resten av sendetiden er fylt med programmer fra DR og TV 2, som Sjónvarp Føroya sender med en ukes forsinkelse. SVF har 50 medarbeidere, et budsjett på 24 millioner DKK og ingen offentlig støtte.
"Selv om SVF i dag har eneret på at sende dansk tv, er stationen parat til at dele sendetilladelserne med andre, fortæller nyhedschef Øssur Winthereig.
`Hvis teleselskabet kan tilbyde programmer på et sprog, som færingerne forstår, ville det være forkert af os at forhindre det. Hellere det end en programpakke, der kun består af engelsksprogede satellitkanaler. Men det rejser spørgsmålet om, hvilken rolle færøsk tv skal spille,` siger Øssur Winthereig.
Han vurderer, at der er stor interesse på Færøerne for de nye pakker med direkte dansk fjernsyn", skriver
Journalisten.
"I tilfælde af et monopolbrud står SVF tilbage med ti timers fjernsyn om ugen, og kan dermed ikke fylde en hel aftenflade. Ifølge Øssur Winthereig betyder det, at stationen skal ud og købe for eksempel norske eller islandske programmer og oversætte dem til færøsk. Det vil koste 30-40 millioner kroner om året. Pengene kan enten komme fra licensforhøjelser, lottospil eller ved at Landstinget giver SVF en bevilling".
I løpet av mars 2002 bør det komme en avklaring av situasjonen, som ifølge Journalisten er oppstått hurtigere enn SVF hadde forutsett.
Kilde: Journalisten
|
| 18.3.2002: "Europe and culture" - EUs nye internettportal for kultur
EU-kommissær Viviane Reding, ansvarlig for utdanning og kultur, presenterte EUs nye internettportal for kultur; "Europe and Culture", under kulturministrenes uformelle møte 18. - 19. mars i Salamanca, europeisk kulturhovedstad 2002.
Portalen er et verktøy som kan brukes av alle. Den er delt inn i sektorer (regulering, samarbeid, internasjonale relasjoner, osv.) og typer aktiviteter (musikk, dans, teater, audiovisuell sektor osv.). EUs finansieringskilder og linker til ulike informasjonskilder i Europa er også tatt med, framgår det av pressemeldingen fra EU-kommisjonen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 15.3.2002: Gratisavisen 20 Minutes lansert i Paris
Gratisavisen 20 Minutes Paris ble fredag morgen (15. mars) distribuert i ca. 175 000 eksemplarer, melder Schibsted. "Det tas
sikte på å øke opplaget til 450 000 eksemplarer på sikt. Så langt
har distribusjonen blitt gjennomført uten vesentlige problemer.
Etableringen i Paris skjer som et joint venture, der Schibsted/20 Min
Holding AG og de franske selskapene SPIR og Sofiouest eier 50% hver.
20 Minutter utgis nå i totalt seks byer i Zürich, Bern, Basel,
Madrid, Barcelona og Paris", heter det i Schibsted-meldingen.
Dagens Næringsliv kan melde at riktig nok er starten problemfri for 20 Minutes, men dersom forhandlingene med fagforeningene ikke fører til noe resultat "... risikerer Schibsted å møte de samme problemene i Paris som erkerivalen Metro.
Tre lastebiler som var i ferd med å frakte eksemplarer av den MTG-eide gratisavisen Metro til Paris natt til torsdag i følge nyhetsbyrået AFP stoppet av et titalls biler med aksjonister fra den franske fagforeningen. Omlag 20.000 aviser ble dumpet på en parkeringsplass utenfor Disneyland Paris. Aksjonen fant sted klokken fire på natten, ifølge en pressetalsmann for Metro. Distribusjonen av Metro er jevnlig blitt sabotert i Paris helt siden gratisavisen ble lansert 18. februar. Selv om mediekonsernet undertegnet en avtale med fagforeningen om distribusjon av Metro i Marseille, er situasjonen i den franske hovedstaden fremdeles svært tilspisset", skriver Dagens Næringsliv.
Problemene er i ferd med å melde seg for 20 Minutes: "Store deler av opplaget til Schibsteds gratisavis 20 Minutes ble mandag (18. mars) regelrett stjålet av franske aksjonister. Nær halve opplaget nådde aldri leserne", skriver Aftenposten.
21. mars: "Etter en uke med kontinuerlige sabotasjer, prøver Schibsted å appellere til den franske tradisjonen `frihet, likhet og brorskap` i kampen om å erobre gratisavismarkedet i Paris.
Det norske mediekonsernet ber myndighetene stanse protestene mot sitt gratisaviskonsept", skriver Dagens Næringsliv.
3. april:Schibsteds franske avisplaner møter stor motstand: "600.000 stjålne eksemplarer av Schibsteds gratisavis 20 Minutes ble onsdag morgen dumpet av 500 fagforeningsfolk på Place de la Nation i Paris. Dette til tross for at 20 Minutes har inngått en avtale med deler av fagforeningen Livre CGT", skriver Dagens Næringsliv.
Kilde: Schibsted ASA/Dagens Næringsliv/Aftenposten
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
|
|
