| |
Danmark
| 5.12.2002: Fortsatt strid mellom platebransjen og DR
Betingelsene for DRs bruk av musikk lot til å være avgjort i Højesteret for en tid tilbake, men nå er striden blusset opp igjen, skriver Politiken. Platebransjens organisasjon IFPIs advokat har skrevet brev til DR, om "... (at) IFPI trods det foreløbige nederlag vil rejse flere erstatningskrav og samtidig stikke en kæp i hjulet på DR's dramaproduktioner og eksperimenter med digital radio".
Politiken siterer advokat
Johan Schlüters brev - IFPIs medlemmer er "stærkt forbitrede", og DR ikke kan vente "fra noget pladeselskab at få tilladelse til" on demand -tjenester eller å kunne selge DRs produksjoner til utlandet eller på video og DVD.
"Vi opfatter helt klart Schlüters brev som krigerisk. Johan Schlüter forsøger at opnå en retstilstand, som om DR ikke havde vundet de to sager i Højesteret. Derfor truer han på pladebranchens vegne med at nægte at give samtykke til enhver form for videre udnyttelse af de dramaproduktioner, der indeholder musik produceret af IFPI's medlemmer. Johan Schlüter plejer at sige, at han repræsenterer 98 procent af markedet, og nu sender han det signal, at han vil sige 'nej, nej, nej', lige meget hvad vi kommer med", sier juridisk sjef i DR, Maria Rørbye Rønn, til Politiken.
Ifølge avisen mener Rørbye Rønn at tiden er kommet til å vurdere om DR i det hele tatt skal bruke IFPI-medlemmers musikk. Alternativene er å bruke musikk komponert spesielt for DR, eller finne plateselskaper som vil gå med på DRs betingelser.
Kilde: Politiken
|
| 3.12.2002: Høring om medieforliket
Socialdemokraterne og Det Radikale Venstres forsøk på å utsette Folketingsbehandlingen av regjeringens medieforlik har endt med et løfte om "... eksperthøring og samråd med kulturminister Brian Mikkelsen (K)", melder Politiken.
De to partiene har godtatt å vente på en høring som holdes 6. desember, med påfølgende annen Folketingsbehandling av medieforliket 9. desember.
"Partierne mener, at regeringen var i færd med at tilsidesætte den demokratiske proces ved at haste medieforliget igennem Folketinget med støtte fra Dansk Folkeparti", skriver
Politiken.
Kilde: Politiken
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 22.11.2002: Digita Oy skal styre tre multiplekser for jordbundet digital-TV
Digita Oy har styrket sin stilling på det finske digital-TV-markedet gjennom tildelingen av en sendelisens for det jordbundne digital-TV-nettet som omfatter styring av tre multiplekser, framgår det av en pressemelding fra Kommunikationsministeriet.
Utlysingen omfattet tre sendetillatelser, og YLE, MTV Oy og Swelcom Oy var blant søkerne. Kimmo Sasi kommunikasjonsminister, sier at å tillate én operatør å bestyre alle de tre multipleksene er i samsvar med ministeriets mål om å fremme utbredelsen av digital-TV i Finland.
Digita var klarest når det gjaldt å uttrykke interesse for å utvikle nye teknologisk avanserte tjenester, mener Sasi. Selskapet besitter også bred erfaring på digital-TV-området, noe som vil sikre kvaliteten på tjenestene. Siden Digita ikke selv produserer programmer, er selskapet i stand til å tilby alle programleverandører like vilkår.
Digita har også fått sendetillatelser for digitalradio, det samme gjelder Telemast Nordic Oy. Hensikten med å gi to sendetillatelser er å øke konkurransen i det regionale digitalradionettet i Uusimaa-området.
Alle sendetillatelser gjelder til 31. august 2010. Nye tillatelser vil bli gitt så snart nedleggelse av analoge kanaler gir mulighet til å frigi frekvenser, melder Kommunikationsministeriet.
Kilde: Kommunikationsministeriet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Island
| 3.12.2002: Omorganisering av Islands filmfond
Islands filmfond skal deles i to nye institusjoner, melder Daily News from Iceland, med Morgunblaðið som kilde.
Delingen trer i kraft første januar 2003. Da oppstår Islands filmsenter og Islands filmmuseum. De ti ansatte i filmfondet må forlate stillingene sine i februar, men kan søke på nye stillinger i de to institusjonene. Dagens direktør for filmfondet fungerer i stillingen inntil en ny direktør er ansatt.
Kilde: Daily News from Iceland
|
| 20.11.2002: Utenlandske filmprodusenter har fått refundert millioner av kroner
De utenlandske produsentene av fire filmer og to TV-produksjoner har fått tilbakebetalt 63 millioner ISK, eller 741.000 USdlrs. som følge av en ordning satt i verk av Islands industri- og handelsdepartement i 2001, melder det islandske filmfondet.
Hensikten med ordningen er å stimulere til filmproduksjon i Island. Filmene er Tomb Raider, No Such Thing (kjent som Monster), Die Another Day (den nyeste James Bond-filmen) og Mávahlátur (Seagull's Laughter).
TV-produksjonene er to dokumentarfilmer; Shackleton og Reykjavík í ödru ljósi (Reykjavik i et annet perspektiv).
Inntil 12 prosent av produksjonskostnadene kan bli refundert. De utenlandske produsentene har brukt om lag 445 millioner ISK, eller 5,2 millioner USdlrs. i løpet av en gjennomsnittlig 10-ukers opptaksperiode i Island, for det meste i landlige distrikter, melder Islands filmfond.
Kilde: Islands filmfond
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Island
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norge
| 5.12.2002: Nytt medietilsyn foreslås opprettet i Fredrikstad
Statens medieforvaltning, Statens filmtilsyn og Eierskapstilsynet slås sammen til et nytt medietilsyn, foreslår regjeringen.
"Tilsynet skal legges til Fredrikstad, der Statens medieforvaltning allerede holder til.
Forslaget vil bli fremmet i Stortingsmeldingen om statlige tilsyn som skal legges frem i januar 2003", heter det i en pressemelding fra Kultur- og kirkedepartementet. "Begrunnelsen for sammenslåingen er at et samlet medietilsyn vil være i bedre stand til å ivareta både eksisterende og nye tilsynsoppgaver på mediefeltet. Konvergensutviklingen på medieområdet gjør at det er større grad av overlapping mellom de tre tilsynenes arbeidsoppgaver. Et samlet medietilsyn vil derfor i større grad sikre nødvendig faglig kompetanse, og at de mediepolitiske målsetningene oppfylles. Forslaget til sammenslåing innebærer også en administrativ forenkling", heter det i pressemeldingen,
hvor det også pekes på at
"... (Utgangspunktet) for regjeringens valg av lokalisering har vært å sikre tilsynet høy faglig kvalitet, samt å styrke den regionale utviklingen. Regjeringen tar sikte på at flyttingen skal skje gradvis over en periode på tre år".
Kilde: Kultur- og kirkedepartementet
|
| 5.12.2002: Statsbudsjettkutt med ti millioner kroner for Norsk filmfond i 2003
Høstens statsbudsjettforlik og -forhandlinger ha ført til at Norsk filmfond får ti millioner kroner mindre enn det var lagt opp til i det opprinnelige budsjettforslaget, melder Aftenposten.
"- Vi har akkurat gått gjennom fordelingssystemet i Norsk Filmfond og ekstra kutt kommer på et veldig lite gunstig tidspunkt. Med nye kutt blir det mindre film. Vi støtter gjennomsnittlig hver spillefilm med åtte millioner og taper vi totalt ti millioner på neste års budsjett blir det generelt sett en norsk film mindre i 2003,", sier direktør Stein Slyngstad i Norsk filmfond til Aftenposten. Slyngstad vet foreløpig ikke eksakt hva de reduserte tilførslene vil innebære, men antar at også kortfilm- og TV-produksjonene rammes.
Kilde: Aftenposten
|
| 3.12.2002: Norsk musikkeksport på statsbudsjettet?
Professor Jostein Gripsrud ved universitetet i Bergen mener de eksisterende ordningene må evalueres grundig, før myndighetene vedtar nye støtteordninger for norsk musikkeksport.
Dagsavisen skriver at "(Music) Export Norway (MEN) har søkt om 3,7 millioner kroner i statsstøtte for sitt arbeid for norsk musikkeksport. De politiske signalene fra Stortinget antyder klart at MEN har søkt for sent til å komme inn på statsbudsjettet neste år, men bred politisk enighet tyder på at MEN kan ane håp i 2004-budsjettet.
Nå oppfordrer Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap og leder for utredningen 'Populærmusikken i kulturpolitikken', politikerne til å ha is i magen. MEN bør ikke inn på statsbudsjettet før en har evaluert både dennes og andre organisasjoners virksomhet grundig, mener han". Dagsavisen skriver videre:
"- En hastebevilgning til MEN ville låst konklusjonen i vår utredning, der vi har påpekt at MIC nå også dekker populærmusikk og også driver informasjonsarbeid på engelsk. Dersom Stortinget ønsker å styrke satsingen på norsk musikk, bør den heller styrke innkjøpsordningen for plater i første omgang".
Kilde: Dagsavisen
|
| 3.12.2002: For høy pris på P5-konsesjonen?
Etter nyttår lyser Kultur- og kirkedepartementet ut en ny riksdekkende radiokonsesjon, kalt P5, som skal konkurrere med P4.
"Seksjonssjef Vibeke Grevstad i Post- og teletilsynet synes Kulturdepartementets avgift på 90 millioner kroner for P5-konsesjonen er for høy", skriver Dagens Næringsliv. Grevstad mener at avgiften øker risikoen for investorene i prosjektet.
"- Det nye nettet blir et mye dyrere nett å bygge ut enn P4-nettet, som etablerte seg på de samme sendepunktene som P1 og P2 hadde fra før", sier Grevstad til
Dagens Næringsliv.
Kilde: Dagens Næringsliv
|
| 21.11.2002: DVD-veksten i Norge er formidabel
DVD-salget - det gjelder både filmer og spillere - vokser stadig, og mer enn mobiltelefonsalget, viser en rapport som Arild Kalkvik, seniorrådgiver i PricewaterhouseCoopers, har utarbeidet for bransjeorganisasjonen FILM&KINO (tidligere KKL).
I rapporten "Videoens plass i fremtidens filmkonsum" peker Kalkvik på at i løpet av 2003 antas det at DVD vil overstige VHS-basert utleie i både salg og utleie i Norge.
"Erfaringer fra USA tyder på at DVD er i ferd med å overgå VHS som format også innenfor utleiesegmentet, og at den formidable suksessen DVD har oppnådd som kjøpefilm vil vedvare", heter det i en melding fra FILM&KINO. "Tall fra Norsk Videogramforening viser at fjorårets månedsrekord ble slått i år, da det ble levert mer enn 1 million kjøpefilm til forhandlerne i oktober og nesten halvparten var DVD en ny rekord for formatet".
Videre heter det: "Rapporten påpeker også at det norske markedet for utleie av video står overfor en spennende utfordring gjennom den amerikanske videokjeden Blockbusters inntog i markedet. Dette medfører økt konkurranse i de største byene, noe som igjen kan føre til økt konsolidering i bransjen, hevder Kalkvik.
Norske videoforretninger er flinke til å finne andre inntektskilder enn utleie og salg av video. Dette bidrar til at de står bedre rustet om det skulle komme en nedgang i utleiemarkedet.
Årlig lanseres opptil 550 nye titler i det norske videomarkedet, mens tilsvarende tall for kinobransjen er rundt 200", melder FILM&KINO.
Kilde: FILM&KINO
|
| 21.11.2002: Kultur- og kirkedepartementet vil ha merking av dataspill
Kultur- og kirkedepartementet, Statens filmtilsyn og spillbransjen er kommet til enighet om hvor det framtidige ansvaret for merking av dataspill skal legges, melder Statens filmtilsyn.
I en pressemelding om saken skriver Kultur- og kirkedepartementet:
"Kultur- og kirkedepartementet hilser dataspillbransjens selvreguleringsordning for tv- og dataspill velkommen
'Det er et tegn på ansvarlighet når dataspillbransjen nå iverksetter selvreguleringsordningen for aldersmerking av dataspill', sier statssekretær Berit Øksnes Gjærløv i Kultur- og kirkedepartementet. 'Departementet er positive til ordningen, men vil følge den nøye i tiden fremover. Spillbransjen nyter en frihet under ansvar'.
Kultur- og kirkedepartementet har sammen med Statens filmtilsyn og spillbransjen vært initiativtaker til en felles-europeisk selvreguleringsordningen for aldersmerking av dataspill. Heretter skal tv- og dataspill merkes med spesialdesignede ikoner som illustrerer innholdet, og det skal påføres en aldersgrense.
Det er håp om at merkeordningen kan by på fordeler fremfor lovregulering fordi den omfatter flere europeiske land og dermed bidrar til å sikre en felles-europeisk merking av spill som selges innenfor det europeiske området.
Les mer om saken i Bergensavisen, BA.
Kilde: Statens filmtilsyn/Kultur- og kirkedepartementet/BA
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 5.12.2002: TV4 vant tvist om digital konsesjonsavgift
Konsesjonsavgiften for TV4 senkes med 80 millioner SEK for annet halvår 2001 og første halvår 2002, om en dom nylig avsagt i länsrätten blir stående. melder TV4. Länsrätten ga TV4 fullt medhold i tvisten.
"Beloppet kommer, om domen vinner laga kraft, att redovisas som en
positiv engångspost.
- Det är bra att det nu gjorts en rättslig prövning som
visar att TV4 inte ska belastas med koncessionsavgift i den
konkurrensutsatta digitala distributionen under den aktuella
perioden, sier Jan Scherman, vd i TV4 i en pressemelding.
"Utöver länsrättens ärende har regeringen, på initiativ av riksdagen,
tillsatt en utredning som ska se över TV4:s framtida
koncessionsavgift. Översynen ska ske mot bakgrund av förändringarna
på tv-marknaden. Utredningens förslag ska enligt regeringens direktiv
vara klart senast den första februari 2003.
TV4 har ensamrätt att sända reklam i det analoga marknätet. För det
betalar TV4 en koncessionsavgift. TV4:s fördel av ensamrätten har
påverkats av utvecklingen på tv-marknaden. Det har gjort att
förutsättningarna för TV4:s koncessionsavgift ändrats. Den nuvarande
avgiften bygger på de antaganden om värdet av TV4:s ensamrätt som
gällde när koncessionsavgiftslagen stiftades 1991, men som förändrats
genom utvecklingen av tv-marknaden därefter.
Från och med andra halvåret 2002 har riksdagen ändrat underlaget för
koncessionsavgiften så att TV4 som enda kanal ska betala
koncessionsavgift för sändningar även i den konkurrensutsatta
digitala distributionen.
- Tillsättandet av koncessionsavgiftsutredningen visar att
det finns såväl politisk förståelse som rättslig grund för att
avgiften förändras och att vår ensamrätt inte längre motiverar
avgiftens storlek", sier Jan Scherman i pressemeldingen.
Kilde: TV4
|
| 3.12.2002: Kulturminister Marita Ulvskog ønsker en radio- og TV-ombudsmann velkommen
Kulturminister Marita Ulvskog ga i et møte i Publicistklubben i Stockholm 2. desember uttrykk for at hun ønsker en en forandring i granskningsmetodene for etermediene velkommen, melder Pressens Tidning.
Pressens Tidning skriver: "- Det vore spännande om etermedierna tog ett eget initiativ som gäller granskningen av spelreglerna, av det publicistiska innehållet, sa Marita Ulvskog.
Hon utfrågades av PK:s ordförande Jan Guillou före kvällens debatt om den statliga granskningsnämndens arbete och uppgifter. Kulturministern betonade att hon är 'en stark anhängare' av en frivillig ombudsman a la Allmänhetens Pressombudsman men att hon såg en sådan inrättning som 'ett kompletterande system' till dagens statliga nämnd.
Marita Ulvskog berättade även att Konkurrensverket om några veckor får uppdraget att utreda om det går att föra in medieföretagen under konkurrensreglerna utan grundlagsändring. Denna utredning aviserades i höstens budgetproposition", skriver Pressens Tidning.
"SVT och TV4 vill skrota granskningsnämnden", skriver Svenska Dagbladet.
Kilde: Pressens Tidning/Svenska Dagbladet
|
| 22.11.2002: E-boksuksess på bibliotekene
Lån en elektronisk bok via internett; oppfordringen er tatt i mot med glede av mange lånere, melder TT/Svenska Dagbladet. Forlagene følger opp og slipper bøker til nettbruk før de når bokhandeldiskene.
"- Sedan i somras har vi fyrdubblat utlånen via de 50 bibliotek som ingår i samarbetet, säger marknadschefen Py Sandell hos företaget Elib som distribuerar och säljer elektroniska böcker. Det betyder cirka 4 000 utlånade e-böcker under oktober", skriver TT/Svenska Dagbladet.
Bak Elib, som startet for to år siden, står flere kjente forlag, blant dem Natur och Kultur og Piratförlaget.
"Då var det försöksverksamhet, mest för att testa marknaden för böcker över internet till datorer. Men sedan man inlett samarbete med biblioteken runt om i landet har bokläsarna hittat möjligheten. Stockholms stadsbibliotek lånar ut ungefär 1 000 elektroniska böcker i månaden. Också små kommunala bibliotek har anslutit sig, till exempel Norberg i Västmanland", skriver TT/Svenska Dagbladet.
Kilde: TT/Svenska Dagbladet
|
| 15.11.2002: Tre gratisaviser kjemper om oppmerksomheten i Stockholm
Hvor lenge kan utgiverne av gratisavisene Stockholm City, Metro og FinansVision holde det gående? "Feiden koster Bonnier tre millioner svenske kroner i uken", skriver norske Dagens Næringsliv.
"Bonnier vil knekke Stenbeck-konsernets Metro og overta de 300 millioner annonsekronene Metro drar inn i året. Og den journalistisk mer ambisiøse Stockholm City er våpenet. Men den opptrappede aviskampen ved hvert trafikknutepunkt i byen kan gi begge et banesår", skriver avisen.
"Bonniers dagsavissjef Thomas Axen vil ikke bekrefte noen tall, selv om Bonnierkonsernets egen medieavis, Resume, har hevdet at aviskampen kan koste Bonnier 600 millioner kroner før det kan bli overskudd.
Det gjør Stockholm City til et risikoprosjekt. Bonnier årelates også av store tap på Dagens Nyheter og Expressen, men gratisavisen skal gi Bonnier en ny pengekilde. Verre er det at en meningsmåling viser at 35 prosent av Stockholms innbyggere kan tenke seg bare å lese gratisaviser og kutte ut aviser de må kjøpe. Da undergraver Stockholm City Bonniers andre aviser", skriver Dagens Næringsliv.
Kilde: Dagens Næringsliv
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
| 3.12.2001: Dansk-svensk bokstrid løses av EU?
Danske bøker er blitt rimeligere på den svenske siden av Øresund, etter at den svenske bokmomsen ble senket fra 25 til 6 prosent ved siste årsskifte. I Malmö er hver tiende bokhandelkunde svensk, og bokprisene der er mellom 20 og 40 prosent lavere enn i København og andre danske byer, melder NTB/nrk.no."Nå griper den store danske bokgrossisten DBK Bogdistribution inn og vil sette stopp for billigsalget hos svenskene. Grossistselskapet vil ha en kontrakt der svenske bokhandlere forplikter seg til å holde samme prisnivå som i Danmark", skriver NTB/nrk.no.
"Det er i strid med EUs regler om fri prissetting, mener Gudmund Hamrelius som eier og driver fem bokhandler i Malmo. Han har fått løfte fra regjeringen i Stockholm om at Sverige vil ta opp saken med EUs sentrale myndigheter", skriver NTB/nrk.no.
Kilde: NTB/nrk.no
|
| 22.11.2001: Konvergens - og utfordringene for europeisk kringkastingsindustri
Hvilke utfordringer innebærer konvergens (sammensmelting av data-, tele- og kringkastingsteknologi) for den europeiske kringkastingsindustrien? Det var spørsmålet EU-kommissær Erkki Liikanen forsøkte å besvare da han talte til årets IDATE-konferanse i Montpellier, Frankrike. Temaet for årets konferanse er "Telecom - Internet - Media: Europe Moving On".
Hva kan vi vente av konvergensutviklingen, spurte EU-kommissæren. Han trakk fram tre fordeler: For det første kan alt innhold bli levert overalt, uavhengig av særskilte nett. For det annet vil innhold og informasjon være uavhengig av hva slags terminaler det håndteres med og tas i mot på. For det tredje vil det oppstå en synergieffekt når formidling av innhold ikke er avhengig av særlige nettverk og mottaksterminaler. For eksempel kan kringkasting (broadcasting) kombineres med en-til-en-kommunikasjon.
Liikanen konkluderte med at konvergensutviklingen henger sammen med økonomisk og samfunnsmessig utvikling. Teknologivalgene får følger for arbeidsliv, utdanning, helse- og kultursektoren, ja hele samfunnet, mente Liikanen. Han trodde at multi-plattformlevering av tjenester vil bli framtidens norm, ifølge
pressemeldingen fra EU-kommisjonen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 21.11.2001: Den britiske regjeringen fremmer forslag til ny medielovning
Muligheten for at amerikanske selskper skal kunne eie britiske nøkkelbedrifter i mediesektoren er større om regjeringens forslag til ny britiske medielovgivning går gjennom, melder MediaReview.
MediaReview ser likevel en innrømmelse til dem som har hevdet at det det britiske mediemarkedet ikke må dereguleres ytterligere: En ny regel som - om saken settes på spissen - vil gi regjeringen makt til å tvinge den Murdoch-støttede satelittoperatøren BSkyB til å sende public service-kanalene.
Om eierskapsspørsmål sier regjeringen at deregulering skal fremme konkurranse og investeringer, men at visse kjerneområder må få særskilt beskyttelse for å opprettholde mediemangfoldet, går det fram av meldingen fra MediaReview.
Kilde: MediaReview
|
| 21.11.2001: Etterspørselen etter digitalradioer større enn tilgangen
Endelig et gjennombrudd for digitalradioens tilhengere: Etterspørselen i Storbritannia etter den nyeste digitalradiomodellen, Evoke, er så stor at det ikke kan skaffes nok av den til ivrige kunder.
Titusener av radioer vil bli solgt før jul, melder Europemedia. Radioen er den første modellen som selges til en pris som passer markedet; under 100 britiske pund.
Den økte etterspørselen er antagelig også et resultat av en rekke markedsføringstiltak i den senere tid, der digitalradioens fordeler blir framhevet, skriver Europemedia.
Kilde: Europemedia
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
|
