"Danske børn er de rene elektronik-freaks og bruger mere og mere tid i selskab med deres computere, tv og musikanlæg", skriver Aktuelt Online.

Avisen viser til et nytt notat om skolebarns fritidsaktiviteter, hentet fra Socialforskningsinstituttets "Kultur og fritidsaktivitetsundersøgelse 1998". Notatet gir en oversikt over fritidsaktivitetene til barn i 7 til 15-årsalderen. En gruppe som materielt sett er priviligert, ifølge notatet.

"Næsten alle danske skolebørn har musikanlæg på egne værelser, mange har tv-apparater på værelset, og en voksende andel har computer på værelset. Og har børnene ikke en computer på værelset, har langt de fleste adgang til den i hjemmet", opplyses det i undersøkelsen fra Socialforskningsinstituttet.

"Næsten alle skolebørn ser ifølge undersøgelsen tv dagligt eller næsten dagligt. De 10- til 15-årige bruger lidt mere tid på at se tv og video i 1998, end børn i samme aldersgruppe gjorde i 1993. I gennemsnit bruger de 30 til 40 minutter mere om dagen på at se tv eller video, end de gjorde i 1993", skriver Aktuelt Online.

"Den samlede tid, børnene bruger på at se tv og video, bliver i gennemsnit for alle 10- til 15-årige til to timer og 49 minutter om dagen. I øvrigt er der tendens til, at børn i hovedstadsområdet bruger mere tid på at se tv end børn i det øvrige land".

Hvert fjerde barn bruker hjemme-PC-en daglig, eller nesten daglig. Nesten to tredjedeler av barn bruker den hver uke. Svært få barn som har PC hjemme sier at de aldri bruker den. Eldre gutter er de flittigste PC-brukerne.

"Forskellene mellem drenges og pigers interesse for computeren viser sig også i, hvor meget tid de bruger ved computeren. De 13- til 15-årige drenge, der har computer i hjemmet, bruger i gennemsnit cirka halvanden time om dagen, mens pigerne i samme aldersklasse kun bruger den cirka en halv daglig time i gennemsnit", skriver Aktuelt Online.

Torben Fridberg, ansvarlig for undersøkelsen, antar at det er tiden som brukes på PC-spill, som forklarer forskjellen mellom gutter og jenters PC-bruk.

Kilde: Aktuelt Online

Press fra foreldre har fått TV 2 til å korte ned reklameblokkene beregnet på barn, skriver Aktuelt Online. Reduksjonen gjelder fra 1. september. Nedkorting av blokkene fra fem til tre minutter lørdag og søndag morgen tilsvarer ca 22 minutter per dag i løpet av en helg.

Dette kan komme til å koste TV 2 10 millioner kroner i reklameomsetning. I 1996 hevet TV 2 prisene på reklame i "barneblokkene". Siden er likevel tallet på reklameinnslag rettet mot barn likevel steget til 80 prosent av nivået før prisøkningen, skriver avisen. I 1997 hadde TV 2 nesten 1,3 milliarder DKK i reklameomsetning.

"(Det) er udtryk for at vi reagerer på en vis utilfredshed blandt seerne og på den debat, der har været på det seneste om børn og reklamer", sier Oluf Ravn, salgssjef i TV 2 Reklame til Aktuelt Online. Han understreker at man skal se initiativet i forhold til det verst tenkelige alternativet; at reklame rettet mot barn kreves helt avskaffet. "Vi mener, at det her er en god måde at imødegå kritikken på." sier han til avisen.

Kilde: Aktuelt Online

"MTV och Ruutunelonen har fått koncession för landsomfattande analog televisionsverksamhet till slutet av 2006", heter det i en pressemelding fra Trafikministeriet. "MTV Ab:s nuvarande koncession går ut i december i år och Oy Ruutunelonen Ab:s koncession kommer att gå ut i september 2001. Finlands regering tog besluten om de analoga koncessionerna den 11 mars. Beslut om digitala televisions- och radiokoncessioner kommer att tas efter valet av den nya regeringen.

Oaktat tidigare planer kommer Helsingforsregionen inte att få någon regional televisionskanal, eftersom det inte finns lediga frekvenser i frekvensplanen. För huvudstadsregionen finns det bara en kanal för regional verksamhet. Teleförvaltningscentralen rekommenderar att denna kanal inte reserveras förrän de internationella förhandlingarna om digitalnäten är slutförda. Koncession för regional televisionsverksamhet har sökts av åtta företag: City-TV Oy Helsinki (Alma Media), Family Channel Oy, stiftelsen Misericordia-säätiö, Modern Times Group MTG Ab, Oy Aluetelevisioyhtiö ATV Ab, Sanoma Osakeyhtiö, Saraxa Media Oy och Skycom Oy (TV-Tampere).

Lokalradiokoncession till närapå alla sökande
Statsrådet beviljade sju s.k. specialradiokoncessioner och 68 lokalradiokoncessioner för analog radioverksamhet. Koncessionerna gäller fram till slutet av 2006.

Lokalradioverksamheten idag anses vara ett viktigt led att trygga allsidig kommunikation och yttrandefrihet med. Därför beviljades lokalradiokoncession till alla de nuvarande koncessionsinnehavare som hade lämnat in en ansökan som uppfyllde ansökningsmeddelandets krav. De nuvarande radiokoncessionerna går ut nästa sommar.

För specialradioverksamhet beviljades fyra nya koncessioner: Radio Satellite Finland Oy för ryskspråkig radio, Helsingin Suomalainen Radioasema Oy för radioverksamhet specialiserad på jazzmusik och finsk schlagermusik samt Prianet Oy för radioverksamhet som betjänar Lapplandsturism. De nya koncessionerna berättigar till verksamhet på många kommuners område. För Helsingin Radioviestintä Oy, Classic Radio Oy och Kristillinen Media Oy förnyas de gamla koncessionerna och breddas koncessionsområdena.

Intresset för radiokoncessioner är trots allt större än utbudet av frekvenser. Koncessionerna har därför beviljats med syftet att trygga ett allsidigt programutbud och särskilda gruppers behov samt att främja yttrandefriheten. Inte bara programutbudet utan också sökandens tidigare radioverksamhet och ekonomiska möjligheter till radioverksamhet påverkade besluten om koncession för specialradioverksamhet.

Trafikministeriet utlyste de analoga televisions- och radiokoncessionerna lediga att sökas i december 1998. Ministeriet fick 14 ansökningar för televisionsverksamhet och 120 ansökningar för radioverksamhet".

Kilde: Trafikministeriet

To udenlandske filmproducenter, den ene amerikansk og den anden fransk, har indgået en aftale med Det islandske filmkonsortium (Íslenska kvikmyndasamsteypan) om aftagelse af hver deres film i Island i løbet af indeværende år. Disse aftaler er kommet i hus i direkte fortsættel af en ny lov om midlertidig tilbagebetaling i forbindelse med filmproduktion, der blev vedtaget for nyli.

Industriminister Finnur Ingólfsson siger, at han er overbevist om, at i Island får stadigt større muligheder inden for den internationale forlystelsesindustri, musik eller film. Nu da der er skabt et konkurrencedygtigt miljø i international har Island mulighed for at tiltrække flere producenter på dette område. De to film, der er indgået aftale om, er en bekræftelse herpå.

Friðrik Þór Friðriksson, filmproducent hos Íslenska kvikmyndasamsteypan, siger, at ændringen af skattelovgivningen uden tvivl er nødvendig for at få udenlandske filmproducenter til landet og at den samtidig er en enorm hjælp for islandske filmproducenter. De to film udgør projekter på i alt ISK 350 mio. Friðrik siger at filmproducenter generelt er tilfredse med den nye lov udover at den ikke gælder de film, der støttes af Islands Filmfond, men han sagde at han forventede at den fejl ville blive rettet senere.

Kilde: Kultur- og undervisningsministeriet

Til trods for et stigende indbyggertal i Reykjavík og en stigning i antallet af biografsale og -sæder, har antallet af biografgæster i Reykjavík nærmest været det samme i dette årti efter en kraftig tilbagegang i forrige årti. Der sælges derfor nu i det store hele færre billetter til hvert sæde.

Gæsterne har nu adgang til 6.450 biografsæder i 26 biografsale i Reykjavík, groft regnet 250 pr. sal. I 1997 var der 685 forestillinger pr. uge eller op imod 36.000 om året. Antallet af gæster var godt 1,3 millioner eller omkring 37 personer i gennemsnit til hver forestilling. Dette svarer derfor kun til 15% belægning af sæder eller at hver indbygger i hovedstadsområdet går i biografen 8 gange om året. Det tilsvarende tal var 9 gange for fem år siden, 11 gange i midten af sidste årti og 15 gange i 1980, da antallet af biografgæster i Reykjavík var oppe på næsten 1,8 millioner.

Direktøren for Universitetsbiografen Háskólabíó, Einar S. Valdimarsson, vil ikke indrømme, at et nærmest uændret antal gæster i mere end et årti og kun 15% udnyttelse i de seneste år tyder på overinvestering i biografteatre, men siger at belægningen af biografsæder unægteligt gerne måtte være bedre. Han påpeger at tilsvarende tal over gæster i Danmark og andre steder kun svarer til det dobbelte antal indbyggere og minder også om den særstilling, som Háskólabíó har, at huset som regel tjener som undervisningslokaler for Islands Universitet fra klokken 8 om morgenen og frem over midnat. Einar S. Valdimarsson siger endvidere, at videomarkedet i Island er meget stærkt, og at det fremmer tilstrømningen til biograferne. Et stærkt udlejningsmarked parallelt med en mangedobbelt tilstrømning til biograferne giver sandsynligvis til kende, at islændinge i forhold til nabonationerne er usædvanlig interesseret i film til trods for at den forholdsvise tilstrømning til biograferne er faldet.

Kilde: Kultur- og undervisningsministeriet

Kulturdepartementet har oppnevnt et utvalg som skal "... foreta en samlet vurdering av offentlige virkemidler med betydning for pressens rammevilkår, bl.a. pressestøtten, statens annonsepolitikk og merverdiavgiftssystemet", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

Utvalget ledes av siviløkonom Hallvard Bakke, Oslo og utredningen skal være ferdig innen 15. april 2000.

"Utvalget består i tillegg til Hallvard Bakke av spesialrådgiver Tone Grøver, Oslo, generalsekretær Rune Hetland, Ølen i Hordaland, oppnevnt etter forslag fra Landslaget for lokalaviser, disponent Sigurd Hille, Bergen, oppnevnt etter forslag fra Norske Avisers Landsforening, professor Einar Hope, Bergen, justitiarius Rakel Surlien, Oslo, og spesialpedagog Britt-Eva Elvejord Jacobsen, Lenvik i Troms.

Utvalget skal vurdere de pressepolitiske målene i forhold til medieutviklingen de siste årene, og se på pressens betydning for befolkningens samfunnsorientering og deltakelse i folkestyret . Utvalget skal videre analysere den økonomiske situasjonen for norsk dagspresse og vurdere utformingen og effekten av offentlige virkemidler for pressens økonomiske rammevilkår. Forslag til endringer må legge vekt på at støtteordningene bør være mest mulig målrettet i forhold til de pressepolitiske mål.

Stortinget bad i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå pressestøtten. Det ble understreket at arbeidet bør omfatte alle komponenter som utgjør pressens rammevilkår og hvor pressestøtten også sees i en mediepolitisk helhetssammenheng", heter det i pressemeldingen fra Kulturdepartementet.

Kilde: Kulturdepartementet

"Kulturdepartementet har utarbeidet et forslag til lov om standarder ved overføring av fjernsynssignaler", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet. Loven skal administreres av Post- og teletilsynet og formålet er å fremme overgangen til avanserte fjernsynstjenester. EUs TV-standard-direktiv er årsaken til lovforslaget.

"Lovforslaget fastsetter at det ved sending av fjernsynsprogram skal brukes visse standarder i forhold til skjermformat, bildeoppløsning og digitale sendinger. Kabelselskap med mer enn 10 000 tilkoblinger skal omfattes av reglene om videresending i bredskjermformat. I praksis vil det si bare de største kabelselskapene. Det innebærer at 61 prosent av dem som er tilknyttet kabelnett sikres muligheten for å motta fjernsynssendinger i bredskjermformat", heter det i pressemeldingen.

Kilde: Kulturdepartementet

"I fjor investerte den europeiske betalings-TV-giganten Canal+ til sammen 5,5 millioner kroner i norsk film ved å forhåndskjøpe visningsrettigheter til ni filmer. Nå signaliserer selskapet at det vil øke sitt engasjement i norsk film, og er også åpen for å bidra med delfinansiering eller som co-produsent i filmprosjekter", skriver Aftenposten.

I et møte forleden, med representanter for norsk filmbransje og Kulturdepartementet, ble planene til Canal+ lagt fram. Noen klare tall for framtidige investeringer i Norge ble ikke lagt på bordet. "Ifølge rådgivningsfirmaet Madland & Wara, som arbeider for Canal+ i Norge, investerte selskapet i 1997 hele 844,5 millioner franc, over en milliard norske kroner, i europeisk film", skriver Aftenposten. Det er særlig forhåndskjøp av visningsrettigheter som interesserer Canal+.

Styreleder i Canal+, Pierre Lescure, sier ifølge Aftenposten at det arbeides med å skape muligheter for at europeiske filmer sirkulerer mellom selskapets fjernsynskanaler i Europa. Dermed når filmene et større publikum enn hjemmemarkedet kan by på.

Les artikkel i Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

Tiden nordmenn bruker til lesing av trykte medier har gått ned med 21 prosent i løpet av syv år, framgår det av en pressemelding fra Statistisk sentralbyrå, SSB. "Mens vi brukte i gjennomsnitt 70 minutter i 1991, brukte vi bare 55 minutter i fjor. Lite tyder imidlertid på at vi bruker mer tid på andre medier", heter det i pressemeldingen, som presenterer SSBs mediebarometer for 1998.

"Nedgangen har skjedd både blant menn og kvinner, og i alle aldersgrupper. Fra 1997 til 1998 har det imidlertid ikke vært store endringer i bruken av trykte medier. Aviser er fremdeles mest lest blant trykte medier, med en andel lesere på 81 prosent per dag, medregnet søndager. På vanlige arbeidsdager er leserandelen 85 prosent. Blir 1998-tallene derimot sammenliknet med tall fra 1991, finner vi at gjennomsnittlig tid brukt til avislesing har sunket fra 39 til 34 minutter", heter det i pressemeldingen.

"57 prosent hadde PC hjemme i 1998, mot 50 prosent året før. Tilgangen til CD-ROM-spiller økte fra 29 prosent i 1997 til 41 prosent i 1998. Samtidig gikk tilgangen til Internett hjemme opp fra 13 til 22 prosent. 10 prosent av befolkningen brukte Internett en gjennomsnittsdag i 1998. 22 prosent brukte det per uke. Dette er en økning fra 15 prosent i 1997. Det er særlig unge og yngre voksne menn som bruker Internett.

Lite tyder imidlertid på at bruk av elektronisk medieutstyr overtar for lesingen. For selv om stadig flere får tilgang til PC hjemme, og tilhørende utstyr, øker ikke tiden vi bruker til hjemme-PC-en i særlig stor grad.

Vi brukte radio og fjernsyn omtrent like mye i 1998 som vi gjorde året før. Andelen fjernsynsseere per dag var i 1998 på 83 prosent og hver nordmann så i gjennomsnitt 119 minutter på fjernsyn. Fjernsynsseingen har vært nokså stabil i 1990-åra. Andelen som lyttet til radio per dag var 59 prosent i 1998 og gjennomsnittlig tid brukt til dette mediet var 83 minutter. I motsetning til fjernsynsseingen har det vært en nedgang i radiolyttingen i forhold til begynnelsen av 90-tallet.

Heller ikke i 1998 har NRK TO bidratt vesentlig i rikskringkastingens konkurranse med de kommersielle kanalene. TV2 med sin seerandel per dag på 50 prosent ligger bare 3 prosent lavere enn NRK 1. Dette er omtrent samme forholdet som i 1997", heter det i pressemeldingen.

Les mer om bruk av bl.a. trykte medier.

Les mer om bruk av PC og internett.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

"TV2, og i mindre grad NRK1, taper terreng i mediemarkedet sammen med P4 og løssalgsavisene. Vinnere er Internett, tekst-TV og nisjeaviser og blader", skriver Aftenposten, som presenterer tallene fra Norsk Gallups store undersøkelse Forbruker & Media.

"På en gjennomsnittlig dag i fjor reduserte Ola og Kari sin tid foran skjermen med 11 minutter, sammenlignet med året før. Seks av disse minuttene tapte TV2, mens NRK1 mistet fire minutter.

Folk bruker også mindre tid på den reklamefinansierte og landsdekkende radiokanalen P4, særlig i forhold til reklamerivalen Radio 1, som styrker stillingen i storbyene. Nordmenn bruker mer tid på P1, NRKs største radiokanal, enn på NRK1, selskapets største TV-kanal.

Norsk Gallup trekker frem Internett som denne klareste vinneren på mediemarkedet i 1998, med tekst-TV på sølvplass, skriver Aftenposten. De internett-tilknyttede nordmenn bruker daglig over en time på nettet, omtrent det samme som avisleserne bruker på sitt medium. "Men styrkeforholdet mellom elektronikk og papir er fortsatt veldig ulikt: En av ti nordmenn er innom nettet daglig, mens ni av ti leser minst en dagsavis", skriver Aftenposten.

Les artikkel i Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

Kinopublikumet vil fortsatt ha et forbud mot pornografiske filmer, og ønsker seg mindre vold i kinofilmene, ifølge NTB. MMI har foretatt en undersøkelse for Statens filmtilsyn, der totalt 1.000 personer over 15 år ble intervjuet på telefon i midten av mars.

"Undersøkelsen viser at 72 prosent er helt enig eller delvis enig i at det bør være forbudt å vise pornografiske filmer. Av disse er 52 prosent helt enige i et forbud. 17 prosent er delvis uenige og 10 prosent er helt uenige i et slikt forbud. Jo høyere husstandsinntekt folk har og jo yngre de er, desto mer liberale er de", skriver NTB.

Direktør Tom Løland i Statens filmtilsyn sier til NTB at undersøkelsen viser at det norske kinopublikummet gir en solid støtte til den norske pornografilovgivningen. Han tar resultatet som en støtte til Filmtilsynets sensurpolitikk, og tolker dette som en åpning for å vise kunsteriske filmer med erotisk innslag – slik som Lars von Triers "Idiotene" og "Lolita".

"De fleste som går på kino mener det vises for mye vold. Rundt 85 prosent er helt eller delvis enige i at filmene inneholder for mye vold. Av disse er rundt 65 prosent helt overbevist om at filmer på norske kinoer er for voldelige. I tillegg svarer rundt 70 prosent at de mener at filmvold er skadelig", skriver NTB.

Les artikkel i Aftenposten om undersøkelsen.

Kilde: NTB/Aftenposten

"Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl får kjeft av sine egne ansatte for sitt utspill overfor kulturminister Anne Enger Lahnstein om å fjerne pressestøtten. De ansatte mener angrepet på pressestøtten skyldes at Orkla ikke synes de konkurranseutsatte Orkla-avisene tjener nok", skriver Dagens Næringsliv.

"Orkla eier blant annet aviser som Drammens Tidende og Buskeruds Blad, Varden i Skien og Fredriksstad Blad, som alle er i direkte konkurranse med aviser som mottar pressestøtte. Ifølge de ansatte tar Orkla-ledelsen feil når den hevder at pressestøtten ikke er egnet til å opprettholde avismangfoldet i Norge", skriver avisen.

"Orklas konsernsjef Jens P. Heyerdahl kontaktet ifjor høst kulturministeren for å få henne til å legge ned pressestøtten. I et notat fra Orkla het det blant annet at pressestøtten ikke virker etter hensikten, ettersom den ikke har kunnet forhindre nedleggelse av svake nummer-to aviser." Orkla hevdet i notatet at en vedvarende prioritering av nummer-to-avisene mer og mer kan få karakter av kunstig åndedrett.

I brevet til kulturministeren skriver leder for Arbeidsutvalget, Kjetil Haanes, at bortfall av støtten til såkalte nummer to-aviser vil kunne medføre at Orklas aviser får monopol på flere steder: "Vi mener at en ytterligere monopolisering av norske aviser har flere meget uheldige samfunnsmessige sider, og bør unngås", heter det.

"De ansatte i Orkla Media mener det er svært viktig å verne om meningsbærende riksaviser som Klassekampen, Dagen, Nationen, Dagsavisen og Vårt Land. For sin egen del frykter de at den pågående samordningen av Orkla-aviser kan medføre større grad av ensretting av avisene", skriver Dagens Næringsliv.

Les kronikker i Aftenposten om pressestøtten:
13. januar 1999 og 18. april 1999.

Kilde: Dagens Næringsliv/Aftenposten

60.000 husstander i Norge har ikke fjernsynsapparat, skriver NTB. "Mange ser ikke på TV av økonomiske og religiøse årsaker. Hele 140.000 nordmenn ønsker faktisk å bruke tiden på annet enn å sitte foran fjernsynsapparatet, viser ferske tall fra NRKs lisenskontor i Mo i Rana over hvor mange som ikke har TV hjemme.

De som ikke har fjernsyn, skal selvsagt heller ikke betale fjernsynslisens, sier avdelingsdirektør Morten Sæterhaug ved lisenskontoret til Adresseavisen.

Fortsatt er det mange seere som ikke betaler lisens. For ti år siden lå Norge på europatoppen i antallet tyvseere, men har nå kommet ned på et mer anstendig nivå", skriver NTB.

Kilde: NTB

"Intäkterna som svensk musik spelade in från utlandet ökade med hela 45 procent under 1998 jämfört med föregående år", skriver TT/Dagens Nyheter, og viser til opphavsrettighets-
organisasjonen Stims årsrapport.

"Stim firade förra året sitt 75-årsjubileum. Det blev också organisationens resultatmässigt hittills bästa år med 784 miljoner kronor att fördela mellan svenska kompositörer och musikförlag.

Intäkterna i Sverige ökade med 11 procent, främst beroende på att TV3 efter ett domstolsutslag i början av året tvingades betala retroaktiv ersättning till Stim för perioden 1991-1993. Den rättsliga tvisten fortsätter, Stims fordringar på TV3 uppgår till betydande belopp.

Den största ökningen av intäkter kom alltså från utlandet, vilket förstärker bilden av den svenska musikens framgångar i världen. Mest ökade intresset för svensk musik i Japan, där intäkterna steg med 70 procent. Från Europa spelade svensk musik in 60 procent mer än 1997 och från USA ökade intäkterna med 30 procent", heter det i meldingen fra TT/Dagens Nyheter.

Kilde: TT/Dagens Nyheter

"På tisdagen (13.04) publicerade Sveriges Radio årets redovisning. Lyssnandet på publicserviceradion har ökat och budgeten ligger kring 1,8 miljarder kronor. En ständig process med att öka kvaliteten pågår, allt för att få förnyat uppdrag av statsmakterna efter år 2001", skriver Dagens Nyheter.

Ledelsen for Sveriges radio har bedt bevilgende myndigheter om et "kvalitetstillskott" på 40 millioner SEK, en parallell til de 75 millioner SEK Sveriges Television har fått.

"Dessutom vill SR ha ytterligare en förstärkning på 15 miljoner för de nya digitala radiosändningarna", skriver Dagens Nyheter, som fortsetter: "Pengarna kan vara väl använda. Radiolyssnandet i Sverige är bland det högsta i världen och SR har ungefär dubbelt så mycket lyssnartid (marknadsandel) som privatradion. Så har SR till exempel 72 teaterpremiärer om året, det betyder mer än en i veckan. Men vem lyssnar? I nya utarbetade direktiv efterlyses en bättre dialog med lyssnarna, till exempel höjd beredskap för att svara på frågor", skriver Dagens Nyheter.

Kilde: Dagens Nyheter

"28 procent av biobesökarna eller 935.238 personer har valt att se svensk film under januari och februari månad. Det är den näst bästa starten på ett år under 1990-talet", skriver Dagens Nyheter.

"Lasse Åbergs film `Den ofrivillige golfaren` var ensam bättre 1992 och lockade 41 procent av biobesökarna. I år toppar Colin Nutleys `Under solen` tio-i-topplistan. På tredje plats ligger `Fucking Åmål`. Och det ser ut att gå fortsatt bra för den svenska filmen", skriver Dagens Nyheter, som viser til at også filmer som nylig har hatt premiére lokker mange til kinoene.

Kilde: Dagens Nyheter

"Det kommer att ta kortare tid för digital-tv att slå igenom än för cd-skivan", skriver TT/Dagens Nyheter. I artikkelen siteres kulturminister Marita Ulvskog, "... som själv har fått en tjänste-mottagare för digital marksänd tv. Marita Ulvskog anser inte att de digitala marksändningarna innebär att regeringen eller hon själv får större inflytande", skriver TT/Dagens Nyheter.

"– Vad det handlar om är att vi naturligtvis vill värna ett nationellt intresse. Det nationella består i att det digitala marknätet når alla människor i Sverige i stort sett, 99 procent åtminstone, sade hon i en intervju som Sveriges Radios Ekoredaktion sände på lördagen (03.04.99). – Dessutom ger det oss en möjlighet att ha kvar den svenska lagstiftningen som till exempel förhindrar reklam direkt riktad till barn och hålla tillbaka de värsta våldsinslagen på de tider då till exempel barn tittar."

Kilde: TT/Dagens Nyheter

"De nordiske almennkringkastere går nå sammen med nordisk og amerikansk næringsliv om å sende nordiske fjernsynsprogrammer på digital-TV i USA", melder nyhetsbrevet Norden i veckan.

"Avtalen mellom partene er undertegnet, og skal etterhvert behandles av styrene i Danmarks Radio (DR), Norsk Rikskringkasting (NRK), Sveriges Televison (SvT), og Yleis Radio (YLE) i Finland i løpet av april. Planen er å være på lufta fra september i år med fjernsynsprogrammer fra de nordiske almennkringkastere. Vel 12 millioner amerikanere med nordisk avstamming, hovedsakelig er målgruppen for Scandinavian Channel.

Kanalen eies og drives i samarbeid med de nordiske almennkringkasterne, Telenor samt en amerikansk investorgruppe. Totalt legges 3.5 miljoner USD i prosjektet. Scandinavian Channel blir en betalingskanal til 8-10 dollar om måneden. Rundt 55.000 fjernsynsabonnenter må knyttes til kanalen for at den skal blir lønnsom.

De nordiske kulturministrene har støttet opprettelsen av den nye kanalen med en halv million danske kroner", heter det i meldingen.

Kilde: Nyhetsbrevet Norden i veckan/
Nordisk Ministerråd

"Med globaliseringen och konvergensen blir det allt svårare att reglera innehållet i medierna", skriver Medier i Nordens Brussel-korrespondent, Anna Celsing.

Hun fortsetter: "Men det är viktigt att ha någon form av skydd för yttrandefrihet, mångfald och andra allmänintressen. Här får självreglering av olika slag en alltmer central funktion. Det är en av slutsatserna från seminariet `Self-regulation in the media sector` som anordnades av EU:s ordförandeskap i Saarbrucken den 19-21 april. Bland deltagarna fanns företrädare för medlemstaterna, EU-kommissionen och olika experter på området."

Les mer om seminaret.

Globale storkonsern som Microsoft, IBM, Sony og AT&T kaster seg nå ut i konkurransen om det eksplosivt voksende markedet for musikk på Internett, melder NTB/Aftenposten.

"IBM lanserte mandag (12.04) sine planer om å skape en universell standard for nettmusikk, som skal være sikret mot piratkopiering. IBM samarbeider med programvareselskapet RealPlayer, som hevder å ha 55 millioner registrerte brukere av sitt nedlasting- og avspillingsprogram", skriver NTB/Aftenposten.

"Dagen etter kom Microsoft på banen med sin egen standard, MS Audio 4.0, som skal lanseres som et tillegg til Microsofts multimediaprogram som integreres sømløst i operativsystemet Windows. Flere verdenskjente artister var med på lanseringen.

Og så har man telegiganten AT&T, som ikke vil nøye seg med å transportere musikkfilene over sine telenett, men har lansert sin egen programvare, a2b, som også skal være piratsikker.

Alt dette har satt fart i Sony, som ser sitt marked for CD-spillere og walkmen, for ikke å snakke om sitt plateselskap, truet. Sony vil lage en svart boks som kan kobles til digitale tv- eller radiomottagere for nedlasting av musikk med CD-kvalitet, samt en slags nett-walkman som skal overta når CD- og kassettspillerne blir avleggs.

Slike opptaker/spillere kom nye produsenter på markedet med allerede i fjor høst, og allerede nå lanseres forbedrede modeller med større lagringskapasitet - over halvannen times musikk av CD-kvalitet. Sony, som er vant til å være teknologi-ledende, er alt kommet i bakleksen.

Så her ligger alt til rette for en klassisk kamp om standarder i forbruker-elektronikk, slik vi har sett mange ganger før, fra videoens barndom", konstaterer NTB/Aftenposten.

Les NTB/Aftenpostens artikkel.

Kilde: NTB/Aftenposten

"Betal-tv-distributøren Canal Digital, som eies av Telenor og franske Canal Plus, fortsetter å pøse ut penger på å innføre digital-tv i Norden. Ifjor gikk virksomheten med svimlende 249 millioner kroner i underskudd", skriver Dagens Næringsliv.

Ifølge avisen hevder Canal Digital at underskuddet er "mindre enn planlagt". Ved starten i 1997 var planen å bruke 500 millioner NOK på å innføre digital-tv i Norden. Nå har selskapet bare 100 millioner kroner å gå på, men administrerende direktør Per Tengblad i Canal Digital tror at balanse i regnskapet nås i løpet av 2001.

Canal Digital-omsetningen var i 1998 på 418 millioner kroner, men siden Canal Digital er et resultat av en fusjon mellom selskapene Multichoice og Telenor CTV kommer ikke de to selskapens egentlige omsetning til syne i regnskapet. Per Tengblad mener at den "operasjonelle" omsetningen i 1998 var på om lag 700 millioner kroner.

"Via satellitt sender Canal Digital eksklusive betalkanaler som Canal Plus og Canal Plus Gul, samt en rekke andre kanaler som TV 2, TVNorge, NRK1, Eurosport, BBC Prime, Fox Kids og MTV", skriver Dagens Næringsliv. "Flere kanaler distribueres både analogt og digitalt, men målet er å gå over til bare digitale sendinger så snart som mulig. Dette avhenger imidlertid av at tv-seerne er villige til å investere i digitale dekoderbokser. I dag er det ifølge Per Tengblad under 50.000 digital-tv-abonnenter i Norden".

Tengblad tror at tallet på digitale abonnenter kommer opp i over 100.000 i 1999, og ved slutten av 2001 spår han, ifølge Dagens Næringsliv, at hovedtyngden av abonnentene er digitale.

"I Norden har Canal Digital nå 400.000 husholdninger som betaler for en eller flere programpakker, mens ytterligere 550.000 har Canal Digital-kort for å motta gratiskanaler", skriver Dagens Næringsliv.

Kilde: Dagens Næringsliv

Ifølge den norske avisen VG sa næringsminister Stephen Byers nei til handelen sist fredag (09.04) fordi den kan virke mot befolkningens interesse. Den ville etter ministerens mening også ha vært ødeleggende for konkurransen mellom TV-selskapene og kvaliteten på engelsk fotball.

"Styret i Manchester United, Storbritannias største fotballklubb, var svært skuffet over regjeringens beslutning. Men mest skuffet var fjernsynsgiganten BSkyB", skriver VG, som siterer Vic Wakeling, sportssjef i BSkyB: "– Vedtaket er til skade for engelske klubber som konkurrerer i Europa og som har ambisjoner om å knytte til seg de beste spillerne. I andre europeiske land investerer mediekonsern i klubbene, og det får de fortsette med".

Manchester Uniteds supportere på grasrotplanet ser annerledes på saken. De fryktet høye billettpriser og TV-overføringer av United-kampene på en særlig "United-kanal" om Rupert Murdoch og hans BSkyB fikk overta United, i en handel med en ramme på 7.8 milliarder NOK.

Kilde: VG

Ledelsen i det Luxembourg-baserte SBS Broadcasting System SA har erklært at selskapet vil kjøpe Central European Media Enterprises Ltd. (CEM) for 615 millioner USD, melder Reuters.

Etter en slik sammenslåing, vil SBS bli størst i Europa, målt i publikumsoppslutning og antall kanaler, med 18 TV-stasjoner, 12 radiostasjoner og til sammen et markedspotensial på 150 millioner mennesker fordelt på 13 land.

SBS eier i dag kanaler og stasjoner i Nederland, Sverige, Norge, Belgia, Danmark og Italia. CEM har kanaler og stasjoner i Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Slovenia, Romania og Ukraina.

Ifølge Reuters vokser det europeiske TV-markedet i dag raskere enn det amerikanske, og det byr på flere muligheter, særlig i øst-Europa, hvor 90 prosent av befolkningen har TV-apparater, men få programtilbud.

Kilde: Reuters/Media Central

"Hvis man får én på hovedet på et værtshus, kan man så sagsøge barens ejer, fordi det var en af hans kunder, der gjorde det? Et dumt spørgsmål, ja, men når det gælder Internettet er sagen anderledes klar. En britisk dom fastslår, at britiske internetudbydere er ansvarlige for hvad brugerne skriver og lægger ud på nettet. Britiske internetudbydere er i oprør, og dommen er anket", skriver Berlingske Tidende.

Demon Internet fikk en klage over et innlegg på en nyhetsgruppe (news), men nektet å fjerne det, fordi det ville gjøre tjenesteleverandøren redaksjonelt ansvarlig for alt som befinner seg på nettet.

"Afgørelsen er helt hen i vejret", sier formannen for (den danske) Foreningen af Internetleverandører, FIL, Basse Bergqvist til Berlingske Tidende. "Teknisk kan det måske lade sig gøre at finde lovstridigt stof på nettet, men det vil gøre internetopkoplinger så dyre, at vi lige så godt kan lukke forretningen", sier Basse Bergqvist.

"Sagen har dansk interesse på baggrund af måneders debat om børneporno på nettet. En sag, der har sat stor fokus på udbydernes ansvar. `Hvis en udbyder gentagne gange får at vide, at man har fundet ulovligt materiale på hans servere, og han ikke fjerner det, er det et problem. Men at gøre ham ansvarlig for alt som udgangspunkt er skudt helt forbi`, sier Basse Bergqvist.

"Hvis den dom faldt i Danmark, ville vi lukke alle vores godt 30.000 nyhedsgrupper med det samme", sier teknisk chef Thomas Meyer Balle i Tele Danmark Internet til Berlingske Tidende. "Han fortæller, at den eneste måde man kunne sikre sig mod ulovligheder var, at Tele Danmarks ansatte læste alle indlæg, og da der typisk kan komme 200 i hver gruppe hver dag, er det helt utopisk."

Internett er under press fra flere hold: I februar vedtok EU-parlamentet et lovforslag som vil forby tjenesteleverandørene å lage kopier av de mest brukte hjemmesidene på egen server, en såkalt nettcache. Forslaget går nå en høringsrunde i EUs medlemsland.

"Sagen var presset igennem af musikbranchen for at komme piratkopiering af musik til livs, men i praksis vil forslaget aflive Internet", hevder FIL overfor Berlingske Tidende. "Nettet vil blive ekstremt langsomt, for måske at gå helt ned", sier FILs leder, Basse Bergqvist til avisen.

Kilde: Berlingske Tidende