Bare fem prosent av dataspillene som kom på markedet i 1998 kan betegnes som voldelige, skriver Politiken/Ritzaus Bureau, med en rapport bestilt av Medierådet for Børn og Unge som kilde.

Nærmere bestemt dreier det seg om 17 av 338 dataspill. Lederen for Medierådet for Børn og Unge, Inger Høedt-Rasmussen, synes dette er overraskende få, sett i forhold til debatten de har forårsaket.

"Man kan godt få det indtryk, at børn og unge spiller masser af voldelige computerspil, men det er altså ikke rigtigt", sier hun til Politiken/Ritzaus Bureau. "Samtidig viser undersøgelsen, at de fleste spil er mærkede og at forældre dermed har mulighed for at vurdere, om spillet egner sig til deres barn", skriver Politiken/Ritzaus Bureau.

"I løbet af det sidste år er der sket en positiv udvikling, således at 80 procent af spillene nu er mærkede, når de kommer til Danmark. Det betyder, at man kan få information om spillet og se hvilken aldersklasse de passer til", sier Inger Høedt-Rasmussen. "Mærkningen er imidlertid kritisabel, da den alene består af symboler, som kan være svære at tolke. Men Medierådet ønsker ikke at stramme reglerne, før anden del af rådets computerspil-undersøgelse er færdig om et halvt år. Den skal vise, om børn og unge tager skade af spillene.

Inger Høedt-Rasmussen konkluderer med at hvis det viser seg at spillene ikke er skadelige, er det ingen grunn til å innføre strengere krav til merking.

Kilde: Politiken/Ritzaus Bureau

Islands regering vedtog for nylig undervisningsministerens forslag om underskrivning af en aftale om den islandske nations adgang til Encyclopædia Britannicas database på nettet. Aftalen betyder, at der åbnes adgang for alle Internet-brugere i Island. Samtidig har Britannica anmodet om samarbejde med islændinge om indsamling af materiale om Island til brug i leksikonet. Det er formodentlig første gang at bogens forlag indgår en aftale om at give en hel nation adgang til databasen.

Undervisningsministeriets hovedformål med aftalen var at sikre lærere, elever og forskere adgang til Britannica. Under forhandlingerne indvilligede bogens udgivere imidlertid i at give alle islændinge adgang til Britannicas database, hvor der opbevares kilder i millionvis samt billeder og multiemediastof.

Kilde: Kultur- og undervisningsministeriet

Undervisningsministeren præsenterede for nylig resultaterne, som en arbejdsgruppe om sprogteknologi var nået frem til. Sprogteknologi handler om teknikken omkring behandling af sprog i datamaskiner og software . Arbejdsgruppen afsluttede sit arbejde for kort tid siden og undervisningsministeriet vil bestræbe sig på debat om rapporten i et offentligt forum og blandt specialister.

Arbejdsgruppens vigtigste resultater er, at det er nødvendigt at sikre at det islandske sprog er fuldt anvendeligt i informationssamfundet. Brugen af datamaskiner og informationsteknologi er blevet en så betydningsfuld faktor i nationens erhvervsliv, at hvis det islandske sprog ikke kan anvendes i al almindelig software og datamaskiner, vil det svække det islandske sprogs status generelt og skade Islands konkurrenceevne over for andre stater.

Det fremgår af arbejdsgruppens resultater, at der ikke findes mange softwareværktøjer, som er forudsætningen for at anvende islandsk i datamaskiner. Her tænkes der på programmer, som korrigerer stavefejl og grammatiske fejl, ordbøger på digitale medier og andet lignende, som de fleste nationer allerede har iværksat som en del af deres tekstbehandlingssystemer. Arbejdsgruppen anser det ligeledes for nødvendigt at den nyeste teknologi på dette område, talesyntese og talegenkendelse, også findes til islandsk. Denne teknik er kompliceret og dyr og den må udvikles i internationalt samarbejde.

Arbejdsgruppen anser status i sprogteknologi her i landet for at være dårlig og foreslår, at der så hurtigt som muligt gøres en indsats for at afhjælpe situationen. For det første skal der opbygges kollektive databaser og sprogbaser, som virksomheder kan udnytte som grund for korrektionsprogrammer, ordbøger og andre opgaver. For det andet skal der lægges midler i en forsknings- og udviklingsfond, som skal yde støtte til målrettet forskning inden for sprogteknologi. For det tredje er det nødvendigt at støtte virksomheder til at udvikle sprogteknologiprodukter og sluttelig at etablere en kort praktisk uddannelse i sprogteknologi og mastersuddannelse i sprogdatalogi.

Efter arbejdsgruppens vurdering er det nødvendigt at anvende betydelige midler, op til ISK 250 millioner om året, til dette projekt, i mindst fire år så der opnås et væsentligt resultat. Man kan derimod aldrig vurdere det i pengemæssig henseende, at det islandske sprogs status styrkes i software og datamaskiner, udover den almindelige nytte som det bringer alle islandske brugere af informationsteknologien.

Kilde: Kultur- og undervisningsministeriet

"NRKs allmenne programtilbud til lyttere og seere i Norge skal holdes reklamefritt, men gjennom datterselskap skal NRK få anledning til å drive forretningsmessig virksomhet på lik linje med sine konkurrenter", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet. "I en odelstingsproposisjon fremmet i statsråd fredag (30.04) blir det understreket at forslaget vil medvirke til å styrke NRKs rolle som den sentrale allmennkringkasteren i Norge. Økte inntekter skal brukes til programproduksjon", heter det i meldingen.

"Proposisjonen understreker at NRK ikke kan delta i, eller etablere, reklamefinansierte kanaler som er særskilt rettet mot det norske markedet, uten at Stortinget er forelagt saken. Imidlertid blir det åpnet for at NRK kan etablere reklamefinansierte kanaler i utlandet, eller være medeier i kanaler av mer allmenn karakter. NRK er i dag gjennom EBU medeier i Eurosport. NRK skal også kunne etablere betalingskanaler, eller inngå i samarbeid med andre norske eller internasjonale aktører om slike kanaler.

NRK skal i følge forslaget kunne legge inn reklameinnslag i tekstfjernsyn, også i tekstfjernsyn som sendes i tilknytning til allmennkanalene NRK1 og NRKTO. Det forutsettes utarbeidet nærmere regler i forskrift, bl.a. slik at tekstreklame rettet mot barn ikke blir tillatt. I den foreslåtte lovteksten blir det presisert at NRKs tekstfjernsyn ikke er en del av allmennkanalene", heter det i pressemeldingen.

Ot.prp. nr 55 (1998-99) er lagt ut på Internett.

Kilde: Kulturdepartementet

"Regjeringen foreslår lovforbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn, men går inn for at det blir tillatt i radio", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

"Odelstingsproposisjonen med dette forslaget ble fremmet i statsråd fredag (30.04).

Regjeringen mener at reklame for politiske budskap i fjernsyn vil kunne gi et skjevt bilde av kompliserte spørsmål, og at det er tvilsomt om slik reklame vil tilføre noe vesentlig til den politiske debatten. Det blir også tillagt en viss vekt at ved å tillate slik reklame i fjernsyn kan ressurssterke grupper få større muligheter enn andre til å markedsføre sine synspunkter.

Regjeringen anser at et forbud mot reklame for livssyn er solid begrunnet i at religiøse og livssynsmessige spørsmål berører dypt personlige følelser og i at kringkastingesreklame på dette området vil kunne virke støtende for mange mennesker.

Regjeringen viser til at fjernsynets påvirkningseffekt er et viktig hensyn bak forbudet, og at det derfor er særlig viktig å sikre at det ikke er mulig å skape et fortegnet bilde av den politiske og religiøse virkelighet gjennom reklame i fjernsyn", heter det blant annet i pressemeldingen.

Ot.prp. nr. 58 (1998-99) Om lov om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting m.m. (Reklame for livssyn og politiske budskap i kringkasting) er lagt ut på internett.

Kilde: Kulturdepartementet

"– Markedet for de kommunale kinoene blir tøffere og konkurransen både fra private aktører og nye underholdningstilbud stadig hardere", sier Lene Løken, direktør i det kommunale kinoforbundet Film & Kino, som har 250 medlemskinoer på landsbasis, til Dagsavisen. Film & Kino presenterte 28. april den største enkeltsatsingen i den 90-årige organisasjonens historie. I juni har organisasjonen landsmøte. "Fra monopol til konkurranse er den betegnende fellestittelen på de nye tiltakene, som omfatter så vel konsulenthjelp til kinobedriftene, kjedesamarbeid hvor flere kinoer deler på samme kopi og kartlegging av tekniske nyvinninger", skriver Dagsavisen.

Les pressemeldingen fra Film & Kino.

Kilde: Dagsavisen

"Kulturminister Anne Enger Lahnstein vurderer å endre konsesjonsbetingelsene som TV2 og P4 har for å drive landsdekkende reklamefinansiert kringkasting. En konsesjonsavgift kan komme på tale", skriver NTB og siterer fra kulturministerens åpning av Media 2000-konferansen i Bergen 28. april. TV2s konsesjonsperiode er over i 2002 og P4s i 2003. TV2 ønsker ny avtale og har allerede bedt Kulturdepartementet om forhandlinger.

Kulturministeren viser til Allmennkringkastingsrådet som i to rapporter har konkludert med at både TV2 og P4 bryter konsesjonsvilkårene på visse punkter, særlig når det gjelder programmer for barn og minoritetsgrupper, skriver NTB.

"Kulturministeren viser til at det svenske TV4, som er i samme posisjon som TV2, er pålagt å betale en anselig konsesjonsavgift og dessuten oppfylle forpliktelser til allmennkringkasting som har mer detaljerte krav til programinnhold enn det TV2 og P4 har her til lands", skriver NTB.

Les kulturminister Anne Enger Lahnsteins åpningstale under Media 2000.

Kilde: NTB

"Anne Enger Lahnstein går inn for NRKs ønske om bakkesendt digital-TV i Norge. TV2 og P4 kan indirekte bli pålagt å være med å betale milliard-utbyggingen", skriver Aftenposten, og siterer kulturministerens åpning av Media 2000-konferansen i Bergen 28. april.

NRK vil også ventelig få muligheten til å sende reklame/annonse på tekst-TV og drive betal-TV. "Hvordan overgangen til digital-TV skal finansieres, røpet ikke Lahnstein. Hun sa imidlertid at både TV2 og P4 trolig vil bli avkrevd avgift for fortsatt å beholde sine konsesjoner som riksdekkende almenkringkastere. Altså kan det kanskje bli TV2 og P4 som direkte eller indirekte skal være med å betale digital-TV-utbyggingen", skriver Aftenposten.

"– I Stortingsmeldingen som skal legges frem 15. juni, legger vi vekt på NRKs holdning og den positive tradisjonen almenkringkasteren byr på. Det har vært for stort fokus på teknologi. Innholdet i mediene kommer lett i bakgrunnen", sa Anne Enger Lahnstein ifølge Aftenposten.

TV2 er ikke positivt innstilt til kulturministerens planer: "– Vi har ennå ikke fått svar fra Lahnstein om det er kommersielt grunnlag for en omfattende bakkesendt digital-TV utbygging i Norge", sier Jan Schrader-Nielsen, advokat i TV2, til Aftenposten.

"– Et slikt nett vil ha begrenset kapasitet. Når vi får digital-TV er vi i TV2 interessert i å lage en rekke nye kanaler. Det kan vi ikke med dette systemet. Alternativet er å satse på satellitt. Vi mener vi kunne kjøpt parabolantenner til hele Norge for disse pengene. Man kunne også puttet milliardene inn i norsk programvirksomhet. Det er svært dyrt å lage TV i et så lite land som Norge", sier Jan Schrader-Nielsen.

Også Canal Digital, et selskap som eies av det franske Canal Plus og Telenor, og står for distribusjonen av digital-TV over satellitt i Norge, er skuffet, melder Aftenposten. "– Jeg tror på digitale bakkenett, men bare i tett befolkede områder. Å dekke hele landet vil bli svært dyrt. Et slikt nett gir også vesentlig dårligere kapasitet og Internettsurfingen blir blant annet begrenset", sier teknologidirektør Terje Storhaug i Canal Digital til Aftenposten.

Les kulturminister Anne Enger Lahnsteins åpningstale under Media 2000.

Kilde: Aftenposten

"Telenor Plus (TV-distribusjon), Telenor Satellite Services og Norsk rikskringkasting har i dag (27.04) inngått en 8-årig avtale om analog og digital satellittdistribusjon av NRKs TV-kanaler, samt nye digitale tjenester", melder NRKInfo.

"Avtalen legger opp til et tett samarbeid om teknisk distribusjon i tillegg til distribusjon til kabelnett i Norden", heter det videre i meldingen.

"Kringkastingssjef Einar Førde og administrerende direktør i Telenor TV-distribusjon, Stig Eide Sivertsen, sier at avtalen, sammen med samarbeidsavtalen med Canal Digital som ble undertegnet i fjor, representerer et viktig skritt i retning av å skape fremtidsrettede strategiske allianser.

– Sentralt i NRKs strategi er å skape allianser som kan skape grunnlag for NRK til å kunne konkurrere i et sterkt konkurranseorientert og kommersielt marked. Samarbeidsavtalene med Telenor og Canal Digital er et uttrykk for at vi nå har etablert solide allianser med aktører med norsk og nordisk forankring, og som samtidig har et perspektiv i forhold til den internasjonale utviklingen, sier Førde.

Administrerende direktør Stig Eide Sivertsen sier at avtalen med NRK sikrer Telenor et langsiktig forhold til en sentral innholdsleverandør i det norske og nordiske markedet og utfordrer partene til å utvikle digitale produkter og tjenester som markedet i fremtiden vil etterspørre", heter det i meldingen fra NRKInfo.

Kilde: NRKInfo

"Om få år kan medienes tid som den fjerde statsmakt være over. Massemediene blir en viktig del av den nye maktutredningen som skal være ferdig om fire år", skriver Aftenposten i en omtale av konferansen Media 2000", som åpnet i Bergen 28.04. Kulturminister Anne Enger Lahnstein åpnet konferansen.

En del av konferansen vies forandringene som truer de nasjonale TV-stasjonene, seriøse almenkringkastere som NRK og BBC og journalistenes rolle som kritiske opinionsskapere, skriver Aftenposten.

"– Ja, jeg tror pressens tid som den fjerde statsmakt kan stå for fall. Folkestyret gjennom mediene er truet. Vi får en mer fragmentert offentlighet. Politikk blir mer for spesielt interesserte. Den teknologiske utvikling, industriens posisjonering og internasjonalisering gjør mediefeltet til et sentralt forskningsfelt", sier medieforsker Tore Slaatta til Aftenposten. Slaattas bidrag til Media 2000 dreide seg om startfasen for arbeidet med den nye maktutredningen som skal være ferdig om fire år. Maktutredningen skal ta for seg nettopp spørsmålene makt, medier og demokrati.

"Da den forrige maktutredningen ble avsluttet med en offentlig rapport i 1982, sto Norge akkurat på kanten av en stor medie-revolusjon. Eteren ble åpnet for nye, kommersielle radio- og TV-kanaler i et land som hadde levd et godt, langt liv med NRK-monopol", skriver Aftenposten.

Det er derfor en helt annen virkelighet maktforskerne skal gå løs på i dag. Ikke bare har Norge for alvor fått kommersielle etermedier, vi har også fått nye, profesjonelle medie-eiere, både nasjonale og internasjonale. Vi står også foran en sammensmeltning av TV og PC-mediet, den såkalte digitale konvergens. Dette truer for alvor både NRKs og TV2s rolle som store, dominerende TV-kanaler som `alle` snakker om og `alle` ser på. Valgmulighetene blir større og folks fellesopplevelser for eksempel på TV, trolig langt færre", skriver Aftenposten.

Les artikkel i Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

"Ett nytt filmavtal är klart. Staten, filmbranschen samt SvT och TV4 har idag (29.04) enats om hur stödet till produktion, distribution och visning av svensk film ska utformas fr.o.m. den 1 januari år 2000. Avtalstiden är fem år", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

"Författaren PO Enqvist fick i april förra året regeringens uppdrag att utreda hur ett framtida stöd till svensk film skulle utformas. Utredarens förslag om inriktningen av stödet till svensk film samt bedömning av finansieringsbehovet har varit utgångspunkten för avtalsförhandlingarna.

Avtalet innebär en kraftig satsning på svensk film. 385 milj kr per år kommer att kunna fördelas från avtalet. Det är en ökning med drygt 100 milj kr i jämförelse med innevarande år.

Stöden fördelar sig med 207 milj kr till produktionsstöd, 91 milj kr för film i hela landet,som innehåller bl a stöd till biografer och visnings-organisationer, regionalstöd och skolbioverksamhet. Stödet till den s.k. filmkulturella verksamheten m.m. blir 87 milj kr per år.

Statens del i avtalet ökar med närmare 70 milj kr per år i jämförelse med innevarande år", heter det blant annet i pressemeldingen.

Kilde: Kulturdepartementet

"Sveriges Televisions nystartade nyhetskanal SVT24 blev snabbt en tittarframgång", heter det i en pressemelding fra SVT24. "Detta har möjliggjorts genom att den digitala kanalen dagligen sänts analogt i SVT2. Efter de fem första veckorna hade SVT24 setts av 3,1 miljoner tittare. Under dessa veckor tittade 8 procent av befolkningen någon gång på SVT24 i de sändningar som gick ut i SVT2. Det innebär 700 000 tittare per dag.

Några uppgifter om hur många som sett de digitala sändningarna finns ej då publiken på de digitala sändningarna ej ännu kan mätas. En uppskattning av hyr-och försäljningsmarknaden i Sverige av digitala dekodrar pekar på drygt 50.000.

SVT24s digitala sändningar startade den 15 mars över Telias digitala kabelnät och den 1 april över Teracoms digitala marknät i fem regioner i landet samt via Canal Digitals satellitsändningar", heter det blant annet i pressemeldingen.

Les pressemeldingen fra SVT24.

Kilde: SVT24

"Från år 2000 tar staten över finansieringen av Kulturnät Sverige och en kulturnätsredaktion inrättas inom Statens kulturråd. Det föreslås i en departementspromemoria (Ds) som idag (28.04) skickas ut på remiss från Kulturdepartementet", heter det i en pressemelding.

"Kulturnät Sverige är en gemensam ingångssida till det stadigt ökande utbudet av svensk kultur på Internet. Webbplatsen samlar och strukturerar kulturlänkarna (i dagsläget 3 400) för att underlätta för den enskilde att hitta det han eller hon söker. Hemsidan utgör en bas för kulturinstitutionernas och de fria kulturutövarnas ansträngningar att nå ut med sin samlade kunskap och information", heter det blant annet i pressemeldingen.

Kilde: Kulturdepartementet

"Intäkterna som svensk musik spelade in från utlandet ökade med hela 45 procent under 1998 jämfört med föregående år", skriver TT/Dagens Nyheter, og viser til opphavsrettighets-
organisasjonen Stims årsrapport.

"Stim firade förra året sitt 75-årsjubileum. Det blev också organisationens resultatmässigt hittills bästa år med 784 miljoner kronor att fördela mellan svenska kompositörer och musikförlag.

Intäkterna i Sverige ökade med 11 procent, främst beroende på att TV3 efter ett domstolsutslag i början av året tvingades betala retroaktiv ersättning till Stim för perioden 1991-1993. Den rättsliga tvisten fortsätter, Stims fordringar på TV3 uppgår till betydande belopp.

Den största ökningen av intäkter kom alltså från utlandet, vilket förstärker bilden av den svenska musikens framgångar i världen. Mest ökade intresset för svensk musik i Japan, där intäkterna steg med 70 procent. Från Europa spelade svensk musik in 60 procent mer än 1997 och från USA ökade intäkterna med 30 procent", heter det i meldingen fra TT/Dagens Nyheter.

Kilde: TT/Dagens Nyheter

"Telenor/Telia-fusjonen blir del av en gjennomgripende EU-gransking av konkurransesituasjonen i det europeiske telekom-markedet", skriver Dagens Næringsliv. 28. april fikk EU-kommisjonen, nærmere bestemt EUs konkurranseavsnitt, DG4, en søknad om godkjenning av fusjonen

"Bare timer før la EUs konkurransekommissær Karel Van Miert frem en hvitbok for hvordan konkurransekontrollen i Europa skal skjerpes. EU-kommisjonens gjennomgåelse av både Telia/Telenor-fusjonen og den enda større tysk-italienske telefusjonen (Deutsche Telekom/Telecom Italia) kommer med andre ord midt i debatten om reformering av EUs konkurranseregime", skriver Dagens Næringsliv.

"Van Miert sa på en pressebriefing i EU-hovedkvarteret at telefusjonene vil utløse en bred gransking av den relle situasjonen i markedet. Hovedspørsmålet er om konkurransen vil rammes av et kraftig tilbakeslag kort tid etter at teleliberaliseringen skulle åpne markedet og gi forbrukerne større valgmuligheter på telenettet", skriver avisen.

Telenor/Telia håper å kunne få svar fra EU innen en måned, fordi fusjonspartenes jurister har arbeidet tett sammen med EUs egne eksperter under forberedelse av søknaden, melder Dagens Næringsliv.

Kilde: Dagens Næringsliv

"De nordiske allmennkringkasterne er enige om konseptet for en digital betal-tv-kanal basert på arkivmateriale. Nå går de runden til film- og tv-produksjonsselskaper som Sandrew Metronome og Nordisk Film & TV for å hente inn startkapital. Finansieringen skal være klar 1. juni", skriver Dagens Næringsliv.

"Planene om en felles betal-kanal i regi av de nordiske allmennkringkasterne Sveriges Television (SVT), Danmarks Radio (DR) og NRK, har versert i flere år uten å bli realisert. Nå er Canal Digital med som partner, og en prosjektgruppe arbeider med å hente inn startkapital til Nordik, som er kanalens prosjektnavn. Canal Digital er et satellittdistribusjonsselskap som eies av Canal Plus og Telenor, og selskapets rolle i samarbeidet blir å ta hånd om distribusjonen av betal-kanalen. Også den islandske allmennkringkasteren RUV og finske YLE deltar i Nordik", skriver avisen.

Etter det Dagens Næringsliv forstår ønsker allmennkringkasterne å få film- og tv-produksjonsselskaper som Egmont-eide Nordisk Film & TV og Schibsteds Sandrew Metronome med på laget.

Avisen melder at Nordik ikke skal inneholde sport, nyheter og barneprogrammer, men være preget av film, drama, underholdning og dokumentarproduksjoner.

"Et viktig poeng med Nordik er at kanalen bare skal distribueres digitalt til seerne i hele Norden. Slik håper allmennkringkasterne å fremskynde innføringen av digital-tv", skriver avisen.

Kilde: Dagens Næringsliv

Nå ønskes det velkommen til Vestnordisk Råds websider. "Her findes oplysninger om Vestnordisk Råds aktiviteter, dets rolle og historie, landsdelegationerne, medlemmer og ansatte. Endvidere findes på siderne information om rådets projekt i Brattahlid i Grønland", heter det i egenomtalen av http://www.vestnordisk.is/.

Kilde: Vestnordisk Råds websider

"De nordiske almennkringkastere går nå sammen med nordisk og amerikansk næringsliv om å sende nordiske fjernsynsprogrammer på digital-TV i USA", melder nyhetsbrevet Norden i veckan.

"Avtalen mellom partene er undertegnet, og skal etterhvert behandles av styrene i Danmarks Radio (DR), Norsk Rikskringkasting (NRK), Sveriges Televison (SvT), og Yleis Radio (YLE) i Finland i løpet av april. Planen er å være på lufta fra september i år med fjernsynsprogrammer fra de nordiske almennkringkastere. Vel 12 millioner amerikanere med nordisk avstamming, hovedsakelig er målgruppen for Scandinavian Channel.

Kanalen eies og drives i samarbeid med de nordiske almennkringkasterne, Telenor samt en amerikansk investorgruppe. Totalt legges 3.5 miljoner USD i prosjektet. Scandinavian Channel blir en betalingskanal til 8-10 dollar om måneden. Rundt 55.000 fjernsynsabonnenter må knyttes til kanalen for at den skal blir lønnsom.

De nordiske kulturministrene har støttet opprettelsen av den nye kanalen med en halv million danske kroner", heter det i meldingen.

Les artikkel i NRKInfo.

Les også artikkel i Aftenposten om saken.

Kilde: Nyhetsbrevet Norden i veckan/
Nordisk Ministerråd

"Med globaliseringen och konvergensen blir det allt svårare att reglera innehållet i medierna", skriver Medier i Nordens Brussel-korrespondent, Anna Celsing.

Hun fortsetter: "Men det är viktigt att ha någon form av skydd för yttrandefrihet, mångfald och andra allmänintressen. Här får självreglering av olika slag en alltmer central funktion. Det är en av slutsatserna från seminariet `Self-regulation in the media sector` som anordnades av EU:s ordförandeskap i Saarbrucken den 19-21 april. Bland deltagarna fanns företrädare för medlemstaterna, EU-kommissionen och olika experter på området."

Les mer om seminaret.