"Koncession för allmän landsomfattande digital TV-kanal beviljades MTV Ab, Oy Ruutunelonen Ab, Deuterium Ab och Wellnet Ab. Dessutom beviljade statsrådet landsomfattande koncessioner åt tre digitala specialkanaler och åt en kanal för lokala program", heter det i en pressemelding fra Trafikministeriet.

"Statsrådet tog beslut om koncessionerna den 23 juni. Koncessionerna beviljades för tio år, från 1.9.2000 till 31.8.2010. Koncessionerna för digital radioverksamhet beviljas sannolikt i höst.

Den kommunikationspolitiska ministergruppens avsikt med beslutet var att de företag som beviljats koncessionerna bildar en helhet där företagen är tillräckligt starka och tävlar med varann. Ministergruppen ville också få in nya aktörer i branschen. Nya utövare av televisionsverksamhet som beviljades koncessioner är bl.a. Canal+ Television Ab:s dotterbolag Deuterium Ab och Wellnet Ab.

Det kommer att ta tid att bygga ut det digitala jordbaserade televisionsnätet i hela Finland. Innehavarna av de digitala koncessionerna bör se till att 70 procent av Finlands befolkning kan ta emot digitala sändningar i slutet av år 2001. Före slutet av år 2006 bör verksamheten vara landsomfattande. Statsrådets mål är att upphöra med analog televisionsverksamhet när de nuvarande analoga koncessionerna går ut i slutet av 2006. Den analoga televisionstjänsten baserar sig på konventionell teknik.

Statsrådet slog fast att koncessionsinnehavarna skall gå in för en enhetlig linje vad gäller tekniska lösningar för kundservice. Om betal-TV tas i bruk skall koncessionsinnehavarna sträva efter att gå in för en typ av tjänstekort och en enhetlig administration av kunder och beställare som tillgodoser konsumenterna.

Utöver koncessionerna för allmänna kanaler beviljades koncessioner för tre digitala specialkanaler: en filmkanal, en utbildningskanal och en sportkanal", heter det blant annet i pressemeldingen..

Kilde: Trafikministeriet

Besøket på norske kinoer har totalt sett sunket med 13 prosent hittil i år og inntektene enda mer, melder Aftenposten, med statistikk fra kinoorganisasjonen Film&Kino som kilde. "De 46 største kinoene, som dekker mer enn tre fjerdedeler av markedet, solgte i årets fem første måneder knapt 4 038 000 billetter, skriver Aftenposten.

"Til de flestes store overraskelse er `Fucking Åmål` årets hittil mest sette film på norske kinoer. Den svenske ungdomsfilmen er så langt sett av 460 000 nordmenn og har slått alt det Hollywood vanligvis pleier å trekke publikum med, heter det blant annet i Aftenpostens artikkel. Nå setter kinobransjen sin lit til "Star Wars"-effekten, som kanskje kan bli like stor som fjorårets "Titanic"-effekt.

En annen trussel mot kinoene er DVD står for Digital Versatile Disc, på størrelse med en CD-ROM/CD.

"Bransjen regner med at 50.000 nordmenn vil kjøpe DVD-spiller i løpet av året", melder Dagsavisen, som skriver at filmer lanseres på DVD lenge før de har kinopremiere i Norge.

"Med DVD-formatets inntog på markedet har store deler av kinobransjen mistet kontrollen over den tradisjonelle lanseringsgangen som er avgjørende for en films inntjeningsmuligheter i Norge", skriver Dagsavisen.

Kilde: Aftenposten/Dagsavisen

"Lovforbodet mot reklame for livssyn og politiske bodskap i fjernsyn trer i kraft 1. juli. Samstundes blir slik reklame tillaten i radio", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

"Tidlegare har forbodet gått fram av forskrift til kringkastingslova. Stortingsfleirtalet slutta seg 15. juni til framlegget om lovfesting frå regjeringa av forbodet. Det blir lagt vekt på at slik reklame vil kunne gje eit skeivt bilete av kompliserte saker, og at den politiske debatten ikkje vil bli tilført noko vesentleg. Dessutan kan slik reklame i fjernsyn gje ressurssterke grupper fleire høve enn andre til å marknadsføre synspunkta sine.

Eit viktig omsyn bak forbodet er også den særlege påverknadskrafta fjernsynet har. Ein må derfor sikre at det ikkje blir skapt eit forteikna bilete av den politiske og religiøse røyndomen gjennom reklame i fjernsyn", heter det i pressemeldingen.

Les Ot prp nr 58 (1998-99) Om lov om endringer i lov 4 desember 1992 nr 127 om kringkasting m.m. (Reklame for livssyn og politiske budskap i kringkasting)

Kilde: Kulturdepartementet

"– Jeg er positiv til digitalt jordbundet fjernsyn både av hensyn til vår allmennkringkasting og behovet for et godt riksdekkende, norskspråklig fjernsynstilbud", sier kulturminister Anne Enger Lahnstein ifølge en pressemelding fra Kulturdepartementet.

Det heter videre: " – Et slikt nett vil styrke tilbudet basert på norsk kultur og språk mot konkurransen fra et stadig større antall utenlandske kanaler, sier statsråden etter at stortingsmeldingen om digitalt fjernsyn ble fremmet i statsråd fredag.

Utbygging og finansiering av et jordbundet nett for kringkastingssendinger bør i prinsippet være basert på etterspørsel etter kapasitet i markedet, heter det i meldingen. Kapasitet i et jordbundet nett som minst tilsvarer dagens programtjenester bør tilbys NRK, TV2 og lokalfjernsynet. Øvrig kapasitet skal tilbys private interessenter gjennom kunngjøring.

... (I) første omgang legger regjeringen opp til at det blir bygd ut to sendernett med sju-åtte fjernsynskanaler. Når det digitale tilbudet har nådd en tilfredsstillende dekningsgrad, vil et tredje sendernett som i dag blant annet blir benyttet av NRK2 gjøres tilgjengelig for digitalt fjernsyn. Dette vil gi ytterligere 3-4 kanaler. På noe lengre sikt vil det kunne være aktuelt å skaffe til veie ytterligere kapasitet til digitalt jordbundet fjernsyn", heter det blant annet i pressemeldingen.

Les St.meld. nr. 46 (1998-99).

Kilde: Kulturdepartementet

Det regjeringsoppnevnte utvalget som har kartlagt og analysert hvordan teletjenester, kringkasting og andre elektroniske informasjonstjenester utvikler seg, la fram sin utredning 18.6.

"Den teknologiske utviklingen fører til at grensene mellom tele-, IT-, kringkastings- og IT-sektorene endres og delvis forsvinner. Det er derfor behov for å endre dagens system for regulering av disse sektorene, fordi det er basert på klare og entydige grenser mellom de ulike sektorer", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

"Endringene i reguleringene bør skje ved en gradvis overgang til en mer helhetlig og samlet regulering av tele-, kringkastings- og IT-sektorene. Slike endringer bør skje i følgende to trinn:

På kort sikt bør det skje en justering av ansvarsdelingen mellom tele- og kringkastingslovene. Teleloven bør rendyrkes som en lov som regulerer distribusjon, mens kringkastingsloven på sin side i noen grad bør rendyrkes som en lov som regulerer innholdet av kringkastingstilbudet.

På lengre sikt bør alt regelverk som gjelder IKT-sektorene (informasjonsteknologi, kringkasting og tele) samles i én lov. En slik ny lov vil være aktuell når innføringen av digitalteknikk er fullført innenfor kringkasting, det vil si når alle sektorene har en felles basis i digitalteknikken", heter det blant annet i pressemeldingen.

Les Konvergens. Sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene.

Kilde: Kulturdepartementet

"Som det første landet i Europa innfører Norge fra høsten en egen merkeordning for salg av varer og tjenester på Internett", skriver NTB.

Ordningen ble godkjent av Forbrukerrådet 14. juni. "Retningslinjene inneholder krav til tilstrekkelig og klar produktinformasjon, klare og uttømmende avtalevilkår, behandling av kundedata og krav til rettighetsinformasjon og klagerutiner. Først når slike krav er oppfylt, kan en butikk tildeles et nettmerke som skal være et kvalitetsstempel. Det skal opprettes en nemnd som både skal tildele og eventuelt frata næringsdrivende nettmerket", skriver NTB.

Kilde: NTB

"Eierskapstilsynet og Adresseavisen ASA har kommet frem til en minnelig ordning i saken om Adresseavisen ASAs erverv i Hitra-Frøya Lokalavis AS", heter det i en pressemelding fra Eierskapstilsynet.

Dette er første gang et norsk aviskonsern må redusere eierandelen etter pålegg fra Eierskapstilsynet, og etter at lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting av 13. juni 1997 nr. 53 trådte i kraft 1. januar 1999.

"Ordningen går ut på at Adresseavisen ASA maksimalt kan eie 49 prosent i lokalavisa Hitra-Frøya, og at et ansettelsesråd på fire medlemmer med to eksternt oppnevnte representanter skal gi innstilling ved ansettelse av redaktør. Adresseavisen ASA har en frist på ett år til å selge seg ned i Hitra-Frøya. Eierskapsloven § 9 pålegger Eierskapstilsynet å forsøke å komme frem til minnelige ordninger", heter det videre i pressemeldingen.

"Adresseavisen ASA kjøpte i 1997 66 prosent av aksjene i Hitra-Frøya. Eierskapstilsynet har vurdert ervervet, og konkludert med at Adresseavisen ASA gjennom ervervet fikk en betydelig eierstilling i det lokale markedet Hitra og Frøya kommuner, og at den betydelige eierstillingen var i strid med eierskapslovens formål. Formålet er ifølge lovens § 1 å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud."

Kilde: Eierskapstilsynet

"Den samlade svenska musikexporten uppgår till 3,3 miljarder kronor om året", heter det i en melding fra TT, der det vises til at bransjen har hatt en årlig vekst på 15 prosent.

En rapport fra Expertgruppen för studier i offentlig ekonomi (ESO) viser at Sverige er "... det mest framgångsrika musikexportlandet i förhållande till sin folkmängd", skriver TT.

Les ESO-utredning (Ds 1999:28), skrevet av ekonomie doktor Kim Forss "Att ta sig ton – om svensk musikexport 1974 - 1999".

Kilde: TT

"Regeringen har beslutat om ytterligare en frekvens för marksänd digital TV", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet. "Beslutet innebär att Radio- och TV-verket kan utlysa ytterligare fyra sändningstillstånd i de fem områden som ingår i den första utbyggnadsetappen.

Områdena är: Stockholm med Mälardalen och Uppsala, norra Östergötland, södra och nordöstra Skåne, Göteborg med omnejd samt Sundsvall och Östersund med omnejd. Tillsammans med redan meddelade tillstånd skall högst tre sändningstillstånd i varje sändningsområde avse regionala sändningar".

Kilde: Kulturdepartementet

Sveriges Television ble ikke ilagt bøter for sponsemeldinger i forbindelse med friidretts-VM i Aten i 1997, skriver Dagens Nyheter.

Granskningsnämnden hadde gått inn for en bot på én million SEK. Meldingene ble satt inn når sendingen skiftet kanal mellom SVT1 og SVT2.
"... (alltså) mitt i programmen och inte bara som förskrivet i slutet och i början", skriver Dagens Nyheter. "Både länsrätten och kammarrätten gav dock SVT rätt – man hävdade att det som SVT väljer att presentera som ett program också ska betraktas som ett program.

Enligt direktivet, menade länsrätten, får reklam infogas i program som består av fristående delar eller i sportprogram".

Kilde: Dagens Nyheter

"Använd 12 miljarder kronor från försäljningen av Telia och se till att alla hushåll får tillgång till bredbandsnät för avancerade IT-tjänster. Det föreslår en utredning som på fredagen lämnade sitt betänkande till näringsminister Björn Rosengren", skriver Dagens Nyheter.

"Om kapaciteten för IT-tjänster och datakommunikation byggs ut kan det enligt utredningen få avgörande betydelse för både hushåll och företag. Möjligheterna till distansarbete och distansutbildning ökar, skolorna kan få tillgång till de modernaste läromedlen och kvaliteten i vården förbättras genom att den bästa medicinska kunskapen kan bli tillgänglig i hela landet.

Inte minst lyfter utredningen fram funktionshindrade, som kan få tillgång till tjänster som bygger på till exempel röststyrning.

– Det här är en oerhört viktig fråga för Sverige som nation och vi behöver agera snabbt, säger Jan Grönlund, till vardags landstingsdirektör i Jämtlands län som lett den så kallade IT-infrastrukturutredningen", skriver Dagens Nyheter.

Les artikkelen i Dagens Nyheter.

Hent utredningen "Bredband för tillväxt i hela landet". (556 K, *.pdf-fil.)

Kilde: Dagens Nyheter

1. juli tar Finland over formannskapet i EU, og kulturminister Suvi Lindén vil gjøre kampen for kunstneres rettigheter på internett til en hovedsak, melder Aftenposten.

"– Jeg håper at EU ganske raskt skal finne en løsning på rettighetsproblemene i forbindelse med Internett og lage regler som ivaretar både kunstneres og brukernes interesser, sier kulturministeren til Aftenposten.

Avisen skriver: "Hun avviser på det sterkeste at kampen for kunstneres rettigheter er håpløs eller tapt. Hun medgir at det er et stort problem å ivareta rettighetene når tilgjengeligheten er så stor på Internett.

– Men interessene til produsenter og skapere av kunst må ivaretas. Det er flere mulige løsninger. Hvis noen f.eks. vil lese en bok på Internett, kan forfatterne få en viss sum penger for å selge rettighetene. I fremtidens Internett må man betale for flere tjenester, f.eks. det virtuelle bibliotek, sier Lindén.

– Vi er nødt til å finne en løsning på dette. Hvis ikke blir hele informasjonssamfunnet meningsløst. Copyright er nøkkelordet når vi snakker om informasjonssamfunnet", sier den finske kulturministeren blant annet i Aftenposten-artikkelen.

Les programmet for Finlands formannskap.

2. og 3. juli møtes EUs nærings- og industriministre i Oulo. Temaet for møtet er konkurransedyktighet i informasjonssamfunnet. Les diskusjonsnotatet som er utarbeidet til møtet.

Gå til Finlands ordförandeperiods Internetjänst.

Kilde: Aftenposten/Finlands ordförandeperiods Internetjänst

"EUs konkurransemyndigheter forlanger at Telia og Telenor må selge sine kabelvirksomheter før en fusjon mellom selskapene kan godkjennes", skriver NTB og siterer et intervju nyhetsbyrået Bridge News har hatt med konkurransekommissær Karel Van Miert. Kravet skal ha blitt lansert under den første fasen av undersøkelsen, som startet i mai.

Da EU-kommisjonen vedtok å foreta en grundigere gransking av fusjonsavtalen mellom Telia og Telenor ble det pekt på at nettopp de to selskapenes engasjement i kabeldistribusjon kan være en hindring for at fusjonen godkjennes, skriver NTB, og føyer til: Men det ble ikke da slått fast at det var et absolutt krav at kabelvirksomheten måtte selges.

Kabel-TV-direktivet som EU-kommisjonen nå har vedtatt berører særlig krysseierskap, det vil si at teleselskaper som eier kabel-TV-nett må selge TV-delen av virksomheten, og organisere den som et helt atskilt selskap.

I en pressemelding fra EU-kommisjonen heter det at direktivet vil fremme utviklingen av en sterk kabel-TV-sektor i EU-landene og at det vil styrke konkurranse mellom og nyskaping i lokale tele- og internettselskaper.

"This directive has been the subject of extensive review and has received the support of the European Parliament. The directive has been adopted under Article 86 (formerly Article 90) of the EC Treaty. It is the first step towards the introduction of high speed Internet access and other broad band services over both types of network in the local loop", heter det i pressemeldingen fra EU-kommisjonen.

Kilde: EU-kommisjonen/NTB

"Sveriges Radio Malmöhus och Köpenhamns Radio belönas med Föreningen Nordens hederspris för sina samsändningar. De båda regionalradiokanalerna sänder sedan en tid tillbaka gemensamt en gång i veckan", skriver TT.

Foreningen Nordens begrunnelse for å gi prisen til de to radiokanalene er at de har vist hvordan det er mulig å skape økt gjensidig forståelse over landegrensene gjennom bedre og mer informasjon.

Hedersprisen overrekkes 11. september, og den er bare delt ut to ganger tidligere.

Kilde: TT

"Telia og Telenor må vente minst fire måneder før de kan bli ett selskap. EU-kommisjonen vil granske fusjonsavtalen enda grundigere for å se om den er i pakt med EUs konkurranseregler", skriver NTB.

NTB skriver at EU-kommisjonen mener at den foreslåtte sammenslåingen gir grunn til store betenkeligheter fra et konkurransesynspunkt. "Det kan dermed ikke gis noe klart svar på om gigantfusjonen mellom de statlige teleselskapene er i pakt med EU-reglene som forvaltes av EU-kommissær Karel van Miert", skriver NTB.

Tormod Hermansen, Telenors sjef, som skal bli leder for det samlede norsk-svenske selskapet, mener at en fusjon ikke vil begrense konkurransen, snarere tvert i mot.

"– Men vi har hele tiden vært klar over at en sammenslåing kan bli gjenstand for en ny studie, og vi går inn i denne fasen med stor optimisme. Vi er overbevist at EU-kommisjonen vil se fordelene for forbrukerne ved sammenslåingen mellom Telia og Telenor", sier Hermansen til NTB.

"På de seks ukene som har gått siden fusjonen formelt ble meldt til kommisjonen, har ingen av selskapene klart å overbevise kommisjonen om at de konkurransemessige betenkelighetene er grunnløse.

Selskapenes foreslåtte salg av virksomheter i partnerlandet (Telia skal blant annet selge sitt norske datterselskap) er ikke nok til å fjerne tvil om at sammenslåingen kan ha negative konsekvenser for konkurransen", skriver NTB.

Les EU-kommisjonens melding om saken.

Kilde: NTB