"På TV 2s initiativ vil en arbejdsgruppe fremover drøfte etik i tv-reklamer, rettet mod børn. Foruden tv-stationen består arbejdsgruppen af repræsentanter fra reklamebranchen samt seks store annoncører med familiens yngste som målgruppe: Egmont, Hasbro, Kellogg's, Lego, Mattel og McDonald's", skriver Politiken.

Avisen mener at hensikten med initiativet er å motvirke at det kommer forslag fra Kulturministeriet om å følge den svenske modellen; forbud mot TV-reklame rettet mot barn under 12 år, og ingen reklamesendinger før og etter barneprogrammer.

"TV 2 arbejder ihærdigt imod et sådant forbud, der ville koste den i forvejen kriseramte station næsten 100 millioner kroner årligt i tabte indtægter. Annoncørerne ville blot flytte Fætter BR & co. til TV3, der sender uden for de danske reglers rækkevidde i London", skriver Politiken.

Les artikkel i Politiken.

Kilde: Politiken

En ny markedsundersøgelse, som Gallup i Island foretog i marts og april måned for projektledelsen i et udviklingsprojekt om det islandske informationssamfund, at godt 82% af indbyggerne i alderen 16-75 år, nu har adgang til Internettet, i hjemmet, på jobbet eller i skolen.

Undersøgelsen er den tredje, som projektledelsen lader udføre, men de to øvrige blev gennemført i februar og september 1998. En sammenligning af resultaterne viser en stor forøgelse i brugen af nettet i denne periode. Som eksempel kan det nævnes, at i undersøgelsen i februar 1998 sagde 27,2% af de adspurgte, at de ikke havde adgang til nettet men i den ny undersøgelse er kun 17,7% i den situation.

Der er mange bemærkelsesværdige oplysninger i undersøgelsen, så som at kvinder har adgang til Internettet i hjemmet i næsten lige så høj grad som mænd, men at de imidlertid bruger det betydeligt mindre eller i gennemsnit 2,5 timer om ugen mod mændenes 4,7 timer. Derimod har kvinder i færre tilfælde end mænd adgang til nettet på jobbet, 34% af kvinderne mod 49% af mændene.

Af undersøgelsen fremgår det endvidere, at der er forskel på brugen af nettet efter bopæl. I hovestadsområdet oplyste 15%, at de ikke havde adgang til nettet men 23% af de adspurgte i provinsen. Og der findes nu en computer i to af hver tre privathjem i landet.

Kilde: Kultur- og undervisningsministeriet

"– De overordnede målene for mediepolitikken ligger fast, selv om teknologien endrer seg. Regjeringen legger vekt på å opprettholde ytringsfriheten, et allsidig og kvalitativt norskspråklig medietilbud med bred geografisk spredning", sa kulturminister Anne Enger Lahnstein i sin mediepolitiske redegjørelse i Stortinget 28. mai.

"– Så langt har vi lykkes godt med å nå våre mediepolitiske mål. Allmennkringkastingen har sterk tradisjon i Norge, og vi har en flora av lokalaviser som ingen andre land kan vise maken til. Statistisk sentralbyrås tall for 1998 viser en stabil oppslutning både om avisene og allmennkringkasterne", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

"– De teknologiske endringene påvirker særlig kringkastingen. Vi står på terskelen til en omlegging fra analog til digital spredning av radio og fjernsyn. Dette vil føre til at tele-, IT- og kringkastingssektorene får en felles teknologisk basis, også omtalt som konvergens. Kringkastingstilbudet vil bli mangedoblet, med endrede økonomiske rammevilkår og økt konkurranse. Det regjeringsoppnevnte Konvergensutvalget som har vurdert behov for endringer av tele- og kringkastingslovene, vil avgi sin innstilling i juni i år", sa kulturministeren blant annet.

Hun pekte på at kommersialiseringen skaper nye konkurransevilkår. "Det tvinges vi til å ta konsekvensen av, blant annet ved å tilby NRK nye og konkurransedyktige vilkår. Vi må møte de negative utslagene blant annet gjennom en aktiv kulturpolitikk. De enorme mengder av ressurser som finnes i våre kulturinstitusjoner må gjøres tilgjengelige – enten det gjelder NRKs arkivmateriale, eller samlinger i museer og gallerier. Vi må ikke legge oss flate for kommersialiseringen. Det er for eksempel ikke aktuelt for regjeringen å åpne for mer liberale reklameregler i kringkasting. I proposisjonen om sponsing har vi foreslått en skjerping av sponsereglene for NRK. Vi legger stor vekt på at NRK reelt framstår som en reklamefri kringkaster", sa Lahnstein.

Lahnstein opplyste at hun vil innlede diskusjoner med TV2, som ønsker å få sin konsesjon fornyet før den går ut ved årsskiftet 2002/2003. "– Jeg vil legge stor vekt på selskapets allmennkringkastingsforpliktelser i diskusjonene", sa hun.

Regjeringen vil om kort tid legge fram en stortingsmelding om utbygging av et digitalt sendenett for fjernsyn på bakken. Det vil åpne for nye interaktive tjenester, rimeligere distribusjon og et bredere programtilbud. En eventuell utbygging av et digitalt bakkenett for TV vil i en overgangsperiode føre med seg økte kostnader for kringkasterne, fordi analoge og digitale sendinger i noen år må gå parallelt.

Les pressemeldingen fra Kulturdepartementet.

Les redegjørelsen i sin helhet.

Kilde: Kulturdepartementet

NRKInfo melder at medieforsker Karin Hake har laget rapporten "Zapp! Fra NRK til TV2, TV3 og TVNorge" om barn og unges fjernsynsseing i 1998.

Rapporten viser blant annet at
- 3-11-åringer så i 1998 74 minutter på TV i alt, 7 minutter mer enn i 1997.
- Ungdom så i 1998 91 minutter på TV ialt, 8 minutter mer enn i 1997.
- NRK1 tapte markedsandeler i 1998 (3 prosent) blant barn 3-11 år.
- Markedsandelene for NRK totalt blant ungdom, er omtrent uforandret fra 1997.
- Markedsandelene for TV2 blant ungdom har gått markert ned, fra 35 prosent til 27 prosent.
- Barn i Norden bruker omtrent 1½ time til å se på fjernsyn en gjennomsnittsdag, mens ungdom bruker mellom 1 1/2 og 2 timer. Finske og norske barn ser mindre på fjernsyn enn svenske og danske barn.
- En fokusgruppe-undersøkelse med 12-og 13-åringer, konkluderer med at det synes uforenlig å lage et program som appellerer både til 12/13-åringen og 13/14-åringen fordi disse gruppene forholder seg helt forskjellig til genre, tema, form og programledere.

Last ned rapporten i Word 6.0-format.

Les artikkel om saken i Aftenposten.

Kilde: NRKInfo

"Norske kommunale kinobedrifters organisasjon Film&Kino mener Barneombudet skal kunne klage på aldersgrensene på barne- og ungdomsfilmer", skriver NTB.

Film&Kino har avgitt en høringsuttalelse til Kulturdepartementets utkast til forskrift om film og videogram. "I utkastet foreslås det at Barneombudet skal kunne klage på de aldersgrensene Statens filmtilsyn setter, skriver NTB. "Dette skal gjelde på alle filmer unntatt filmer med 18 års aldersgrense. Film&Kino støtter en slik klagerett og viser til debatten om vold i film og fastsetting av aldersgrenser.

Kulturdepartementet vil også opprette en klagenemnd for film og videogram. Også dette forslaget støtter Film&Kino", skriver NTB.

Kilde: NTB

Kulturdepartementet har sendt brev til en rekke TV-selskaper og bedt om en redegjørelse for årsaken til at de ikke er kommet i gang med digitale TV-sendinger 1. april 1999, som forutsatt i sendevilkårene.

Verken TV4, TV3, Kanal 5, Kunskaps-TV eller Cell er kommet i gang med digitale TV-sendinger. Tillatelsene ble gitt 25. juni 1998, med senere endringer 22. desember 1998.

Brevene fra Kulturdepartementet ble sendt 11. mai 1999, men per 28. mai har ingen av selskapene svart. Svarfristen er 1. juni.

Det heter i brevet fra Kulturdepartementet: "Enligt Radio- och TV-lagen (1996:844) får ett tillstånd att sända ljudradio- eller TV-program återkallas om ett villkor som har förenats med tillståndet har åsidosatts på ett väsentligt sätt (11 kap. 2 §). Frågor om återkallelse prövas, såvitt här är i fråga, av Radio- och TV-verket (12 kap. 1 §). En fråga om återkallelse av ett tillstånd som har meddelats av regeringen får tas upp först efter anmälan av regeringen, om inte tillståndshavaren själv begärt att tillståndet skall återkallas (12 kap. 2 §)."

Sendeselskapet Teracom har laget en oversikt over svensk digital-TV-utvikling. Kilder som står enkelte av de ovennevnte TV-selskapene nær, har hevdet at den forsinkede sendestarten skyldes vansker med å få avtalen med Teracom klar.

Følgende selskaper sender i dag digitalt: SVT1, SVT2, SVT24, SVTs regionale sendinger, UR (som sender i SVTs kanaler), TV8, Cabal +, TV Linköping (i Östergötland) og Landskrona), Vision (i Skåne).

Les Digital marksänd TV i andra länder,et skrift utgitt av Digital-tv-kommittén, Kulturdepartementet.

Kilde: Kulturdepartementet

"– Den tekniska utvecklingen medför att gränsdragningen mellan IT-, tele- och mediesektorerna blir allt mer otydlig. Detta skapar problem vid tillämpningen av den lagstiftning som reglerar dessa områden (i synnerhet yttrandefrihetsgrundlagen, radio- och TV-lagen och telelagen)", framholder utrederen Leif Andersson i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

"– Det föreligger därför behov av en samordning av dessa regelverk. Syftet med en samordning bör vara att avhjälpa de problem som påvisats och att om möjligt utveckla en mer effektiv och ändamålsenlig regelstruktur. En strävan bör härvid vara att åstadkomma en så långtgående gemensam reglering av ljudradio-, TV- och televerksamheter som möjligt. Det fortsatta arbetet med konvergensfrågorna bör samordnas inom ramen för en departementsövergripande beredning", heter det i pressemeldingen.

Konvergensutredningen beskriver konvergens som fenomen og analyserer hvordan svensk lovgivning fungerer i et konvergensperspektiv. Internasjonal lovgivning og en gjennomgang av EUs arbeid med konvergensspørsmålene berøres også i utredningen.

Les pressemeldingen om Konvergens och förändring – Samordning av lagstiftningen för medie- och telesektorerna (SOU 1999:55).

Gå til Konvergensutredningens hjemmeside.

Kilde: Kulturdepartementet

"Det råder stor stabilitet i svenskarnas medieanvändning, men vissa tendenser till förändringar kan noteras. Så kan slutsatsen av 1998 års Mediebarometer formuleras", heter det i en pressemelding fra Nordicom-Sverige.

Undersøkelsen av svenskenes medievaner, Mediebarometern, har vært gjennomført hvert år siden 1979, et tidsperspektiv som er sjeldent både i svensk og internasjonalt perspektiv.

"För de allra flesta traditionella medier finns det ingen nämnvärd skillnad i räckvidd mellan 1997 och 1998. Undantaget är något oväntat morgonpressen, där andelen som läst eller tittat i en tidning ökat från 72 till 75 procent. Det kan vara fråga om en uppgång, flera undersökningar visar samma resultat, efter flera svaga år och andelen morgontidningsläsare ligger 1998 på samma nivå som under början av 1980-talet, då andelen var 74 procent", heter det i pressemeldingen.

"Kvällspressens försvagning är däremot långsiktig – från 40 procent 1980 till 27 procent 1998. Mellan 1997 och 1998 är dock situationen stabil. Populärpress och fackpress ligger på i stort sett samma nivå som under hela 1990-talet med 31 respektive 27 procent läsare en genomsnittlig dag.

TV är det medium som har störst räckvidd. En genomsnittlig dag ser 86 procent av svenskarna minst något inslag. Andelen har successivt ökat sedan början av 1990-talet. Den tid man tittar ligger dock stabilt. Text-TV-tittandet fortsätter att öka och är 1998 28 procent i jämförelse med 21 procent 1994.

Lyssnandet på radio uppvisade i mitten av 1990-talet en uppgång både i andelen lyssnare och i lyssnartid, särskilt bland ungdomar – sannolikt beroende på de nya privata radiokanalerna. Uppgången synes ha stagnerat och är 1998 80 procent.

Däremot fortsätter lyssnandet på CD-skivor att öka. Andelen som en genomsnittlig dag lyssnat på CD är 36 procent", heter det blant annet i pressemeldingen.

Nordicom (Nordiskt Informationscenter för Medie- och Kommunikationsforskning) med hovedbase ved universitetet i Göteborg, er et tverrnordisk samarbeid støttet av Nordisk Ministerråd, med nasjonale statistikksentrer som grunnlaget for det regionale samarbeidet.

En rekke publikasjoner er utgitt i 1999, blant annet Nordic Baltic Media Statistics 1998, Den svenske mediemarknaden 1999, Public service-TV, Children and Media: Image, education, participation og en Bibliography: Children and media Violence Research (utgitt av the UNESCO Intrnational Clearinghouse on Children and Violence on the Screen at Nordicom).

Kilde: Nordicom-Sverige

EU-kommisjonen har lagt fram et nytt forslag til "Directive on copyright and related rights in the information society".

Det heter i pressemeldingen fra kommisjonen: "The proposed Directive would establish a level playing field for copyright protection in the new environment, and in particular cover the reproduction right, the communication to the public right, the distribution right, and legal protection of anti-copying and rights management systems. Throughout the legislative process, the Commission has paid particular attention to safeguarding a fair balance between all the rights and interests involved. "

Etter sterkt lobbypress gikk EU-parlamentet 10. februar 1999 inn for 56 endringer av det opprinnelige direktivforslaget. EU-kommisjonen har sluttet seg til 44 av disse endringene, men understreker at den ikke kan gå inn for parlamentets forslag som i praksis ville gjort det umulig for internettbrukerne å dra nytte av såkalte cache-kopier. Forslaget om at alle som ville lagre kopier av internettsider måtte be om tillatelse fra hver enkelt rettighetshaver, vakte en storm av protester fra europeiske internettleverandørers organisasjoner og forbrukerorganisasjonene. Også i Norden ble det oppstyr, fordi man i likhet med brukerorganisasjonene forutså et internett i sneglefart som en følge av at ingen leverandører kunne forhåndslagre cache-kopier. Når kopiene er på plass, går det raskere for internettbrukerne å hente sider fra nettet.

Les pressemeldingen fra EU-kommisjonen.

Les "Directive on copyright and related rights in the information society" i sin helhet.

Kilde: EU-kommisjonen

MEDIA Salles, MEDIA II-programmets prosjekt for fremme av kinodrift i Europa, presenterte sin 1998-statistikk under Cannes-festivalen. Foreløpige tall viser en økning i antall solgte kinobilletter på 6,6 % fra 1997 til 1998, eller fra 792 til 844 millioner billetter.

Tallene bekrefter den generelle trenden i Europa, som har vært klar, bortsett fra en nedgang i 1995. Moderniseringen av kinoene og nybygging, i tillegg til gode nasjonalt produserte filmer, forsterker trenden, mener MEDIA Salles` representanter. Et godt eksempel er Frankrike,hvor det ble solgt 21 millioner flere billetter enn i 1997, prosentvis økning var 14,2.

"Titanic-effekten" slo til i Frankrike i 1998, med 20 millioner solgte billetter for denne filmen alene, mens de tre beste hjemmeproduserte filmene ble sett av 23 millioner mennesker, heter det i meldingen fra MEDIA Salles.

I Storbritannia ble det solgt fire millioner færre billetter i 1998 enn i foregående år; 135,2 millioner, en nedgang på 2,7 %.

Alle nordiske land, bortsett fra Island (-1 %), hadde en økning i billettsalget i 1998. I 1997 falt tallet på kinobesøkende med 4,7 % i Norge og 1,2 % i Sverige. Økningen i 1998 varierer fra 1,5 % i Danmark, 4 % i Sverige, 5,3 % i Norge og 6,3 % i Finland. Man må tilbake til 1991 for å finne et bedre resultat i Finland; seks millioner solgte billetter var resultatet i 1998.

I Danmark falt markedsandelen for nasjonalt produserte filmer med 6 %, fra 18,8 i 1997 til 12,8 % i 1998. I Sverige var nedgangen 3,4 %, fra 17,8 % i 1997 til 14,4 % i 1998. Både i Danmark og Sverige økte amerikanskprodusert film markedsandelen i 1998, til henholdsvis 77,8 og 76,3 %, mens andelen europeisk film gikk ned fra 13,1 til 9,1 % i Danmark og fra 14,9 til 8,7 % i Sverige.

Kilde: MEDIA Salles
"European Cinema Journal" N° 1/1999.

1997-tall: "European Cinema Yearbook - 1998 edition", 1998-tallene er foreløpige

Klagefristen gikk ut 17. mai, men det er foreløpig uvisst hvor mange henvendelser om fusjonen mellom norske Telenor og svenske Telia som har nådd EU-kommisjonen i tide.

"Kommisjonen nekter å oppgi antall henvendelser fra interesserte tredjeparter eller hva som blir kritisert. I dag blir EUs konkurransesjef Karel Van Miert orientert om innholdet i klagene som har kommet i forbindelse med granskingen av den norsk-svenske telefusjonen", skriver NTB, som siterer Dagens Næringsliv. "EU-kommissær Van Miert har nå en uke på seg til å godkjenne fusjonen eller beslutte en forlenget gransking på ytterligere fire måneder.

Blant dem som åpent har gått ut med kritikk av eller krav til fusjonen, er konkurrenter som TeleDanmark, kabel-tv-selskapet Janco og mobiloperatøren NetCom", melder NTB/Dagens Næringsliv.

Kilde: NTB/Dagens Næringsliv

Mer pengar till det automatiska distributionsstödet, ökat stöd till marknadsföring av europeisk film och TV utanför Europa, ett nytt halvautomatiskt stöd för utveckling av "projektpaket" samt europeiska filmdagar med utdelning av ett europeisk filmpris, subventionerade visningar av europeisk film m m.

Det är några av förändringarna i EU:s MEDIA II-program som kommissionens mediedirektorat (DG X) föreslår efter en "halvtidsutvärdering". Programmet löper ut i slutet av år 2000, skriver Medier i Nordens Brussel-korrespondent, Anna Celsing.

Les artikkelen om MEDIA II.

Under årets Cannes-festival la European Audiovisual Observatory, EAO, den Strasbourg-baserte statistikkorganisasjonen til Europarådet, fram tall som viser at kinobesøket økte i de fleste europeiske land i 1998. Men markedsandelen for filmer produsert i Europa sank i forhold til de gode årene 1996 og 1997. Bare fem av de 30 best besøkte filmene var europeiskproduserte, melder EAO.

Aftenposten melder at man må tilbake til 1982 for å finne høyere kinobesøk. "812 millioner kinobilletter ble omsatt der i fjor, hele 6,8 prosent flere enn i 1997", skriver Aftenposten.

I EAOs pressemelding pekes det på at etter et godt eksportår for europeiske filmer på det amerikanske markedet i 1997, er markedsandelen mindre i 1998. Co-produksjoner mellom amerikanske og europeiske selskaper har en andel på 2,1 % av det amerikanske markedet, mens rene europeiske produksjoner bare har en andel på 1,6 % av markedet, mot 3 % i 1997.

Les artikkel i Aftenposten.

Les om 99-utgaven av EAOs statistiske årbok.

Kilde: Aftenposten/EAO