| |
Danmark
22.12.2003: DR fortsetter den
digitale utbyggingen
16.12.2003: 2003 blir et godt
kinoår i Danmark
10.12.2003: Radio- og
TV-nævnet vil gå grundig gjennom Radio Skys programmer
8.12.2003: Opphavsrettsloven
er endret
3.12.2003: Norske Schibsted
ønsker partner i Danmark for kjøp av TV2
2.12.2003: DR har vedtatt
strategiske mål for virksomheten
Finland
17.12.2003: Det jordbundne
digital-TV-nettet blir heldekkende
17.12.2003: YLEs musikkanaler
skal ikke lenger sendes via internett
9.12.2003: Forslag om at alle
TV-sendinger skal være digitale i 2007
3.12.2003: Raske og rimelige
datanett for alle finner i 2005
Island
1.12.2003: Nordurljós
eksperimenterer med udsendelse af tv via satellit
Norge
24.12.2003: P4 vant striden; både
om nettilgang og navnelikhet
23.12.2003: DVD-Jon frikjent nok
en gang
19.12.2003: Mediemangfoldet i
fare?
16.12.2003: Stortingsdebatt om
digitalt bakkenett i februar 2004
11.12.2003: TV- og dataspill
opptar stadig mer av barn og unges tid
8.12.2003: UPC vil ha nasjonalt
dekkende programpakkevalg
Sverige
19.12.2003: Tillatelsene til å
sende i det digitale jordbundne TV-nettet er
forlenget
11.12.2003: Våldsskildringsrådet
gir foreldre tips for riktige dataspillvalg i
julehandelen
9.12.2003: Oktober var Sveriges
beste kinomåned på ni år
9.12.2003: Kulturministeren vil
undersøke om SVT oppfyller
sendevilkårene
5.12.2003: Virksomhetsplanen for
regjeringens IT-politiske strategigruppe er lagt
fram
1.12.2003: Must carry-plikten
etter digitalisering av
jordnettet
Norden -
internasjonalt
16.12.2003: Italias president
legger ned veto mot den nye
medieloven
16.12.2003: EU ønsker bedre
beskyttelse av mindreårige mot voldsinnslag i
mediene
15.12.2003: Lik tilgang til å
skape, bruke og dele informasjon
11.12.2003: Økonomisk ad
hoc-hjelp til franske public service-kanaler godkjent av
EU-kommisjonen
8.12.2003: Bedre nordisk
bokstatistikk
4.12.2003: Italias omstridte
medielov er vedtatt
2.12.2003: Elektronisk
formidlede offentlige tjenester godt mottatt i Europa
|
|
|
| |
Medier i Norden: Resymé
inneholder notiser om medieutvikling og mediepolitikk fra den
nordiske og internasjonale mediesektoren, og har vært en del av nyhetsbrevet Medier i Norden
(tidligere Nordisk Medie Nyt). Dette er den siste utgaven av Resymé. 2004 blir et godt nytt år for Medier i Norden: Utgivelsen legges om, og jeg følger med på ferden som redaktør i et spennende samarbeid med NORDICOM. Les mer om dette på Medier i Nordens inngangsside.
Nyhetsbulletinen er arkivert månedsvis.
Det kan fritt siteres fra Medier i Norden om kilden blir tydelig
angitt. |
| |
Redaktør Ansvarlig utgiver Terje Flisen
(TF) Generalsekretær
Per Unckel Postboks 1726 Vika
Nordisk Ministerråd, 0121 Oslo, Norge
Store
Strandstræde 18 Tlf. (+ 47) 22 36 46 45
DK-1255
København K., Danmark
Medier i Norden (tidligere Nordisk Medie Nyt) ISSN 1396-9331 -
elektronisk utgave.
|
| |
Danmark
| 22.12.2003: DR fortsetter den digitale utbyggingen
DR og Broadcast Service Danmark har undertegnet en kontrakt
om byggingen av et nytt DAB-nett (Digital Audio Broadcasting,
digitalradio). Det nye DAB-nettet er delt i to regioner: øst
og vest for Lillebælt, og kontrakten omfatter utbygging for 18
millioner kroner, ifølge DRs nyhetsbrev.
"Det første DAB-sendenet (på VHF kanal 12c), som nu er
næsten 100 procent landsdækkende, rummer otte digitale
DR-radiokanaler, og det landsdelsopdelte net vil få den samme
kapacitet.
Ifølge medieforliget og sommerens FM-auktion skal
henholdsvis Sky Radio og Talpa (Radio 100 FM) blandt andet
parallelsende deres FM-programmer på digitalradio, når det nye
DAB-net kan tages i brug i oktober 2004. Til den tid vil DR
afgive 25 procent af kapaciteten i begge net til de to
kommercielle radiostationer.
DR har gennem det seneste års tid haft otte digitale
programtilbud til lytterne. Ved åbningen af sendenettet havde
kun 3.000 danskere en DAB-radio, men nu - et år senere - er
tallet cirka 10.000", heter det i nyhetsbrevet.
Kilde: DRs nyhetsbrev
|
| 16.12.2003: 2003 blir et godt kinoår i Danmark
For tredje år på rad runder det totale billettsalget i
danske kinoer (biografer) 12 millioner, og for tredje år på
rad selger kinoene over tre millioner billetter til danske
spillefilmer, estimerer Det Danske Filminstitut. En melding
fra Filminstitutet angir tallene til "... over 12,5 mio.
billetter, og de 3,1 mio. vil være til danske film. I 90'erne,
blev der til sammenligning på årsbasis omsat gennemsnitligt
9,9 mio. billetter, heraf 1,8 mio. til danske film."
Videre framgår det at "De 3,1 mio. billetter, som de danske
film forventes at sælge i år, anslås at udgøre 25% af det
samlede billetsalg. Sammenligner man med de øvrige europæiske
lande, er markedsandelen for danske film imponerende. Forrige
år blev Danmark kun overgået af Frankrig, som havde en
national markedsandel på 33% opnået med 200 hjemmeproducerede
film mod vores 19! Tilskuertallet er i 2003 stagneret på nogle
af de største europæiske biografmarkeder som Tyskland, Spanien
og Italien. Når vi ikke har oplevet en helt så stor
tilbagegang herhjemme i år, hænger det først og fremmest
sammen med den høje markedsandel for de danske film.
Alting tyder på, at 2004 også kan gå hen at blive et rigtig
godt dansk filmår - også selvom vi i det første halvår kommer
til at mærke resultatet af den pause i produktionen af danske
film, der skyldes den lange ventetid på medieforliget,
filmforliget og aftalerne med tv-stationerne. En pause der
allerede har kunnet mærkes i dette efterår", heter det i meldingen.
Kilde: Det Danske Filminstitut
|
| 10.12.2003: Radio- og TV-nævnet vil gå grundig gjennom
Radio Skys programmer
Radio- og TV-nævnet vil ha opptak av alle programmer den
nye landsdekkende kanalen Sky Radio har sendt siden starten i
høst. Deretter vil nævnet, som er underlagt Kulturministeriet,
avgjøre om kanalen oppfyller sine public
service-forpliktelser, melder Politiken.
Nævnet hadde innkalt kanalens ledelse til et
oppklaringsmøte 9. desember, der det blant annet kom fram at
kanalens direktør Kasper Krüger mener at Sky har forbedret
seg.
Kritikken mot kanalens programpolitikk har først og fremst
dreid seg om "... det er public service at læse telegrammer op
fra Ritzaus Bureau og rådgive lytterne om parforholdets
genvordigheder i magasinprogrammet Romantica", skriver
Politiken.
Partene møtes igjen i mars 2004, melder avisen.
"Hvad nyheder angår, har det heddet sig, at vi blot læste
telegrammer op, men der er allerede sket forbedringer, og vi
har nu oparbejdet en god egenproduktion. Vi har udvidet staben
af redaktionelle medarbejdere til 14, og vi forventer at
ansætte yderligere et par medarbejdere", sier Kasper Krüger
til Politiken.
Kilde: Politiken |
| 8.12.2003: Opphavsrettsloven er endret
Blanke CD-er blir vesentlig billigere fra 12. desember, ved
at Copy-Dan-vederlaget settes ned fra over 4 kr. til 1,75 kr.
Det er én av effektene av endringene i opphavsrettsloven, som
trer i kraft fra samme dato.
"Nedsættelsen skyldes bl.a. et ønske om at reducere
grænsehandelen. Dvd-vederlaget bevares uændret på 9,41 kr., og
der indføres ingen vederlag på kopieringsudstyr. Ordningen
tages op til revision igen om allerede to år.
Endvidere medfører lovændringen, at det bliver forbudt at
kopiere eksemplarer af cd’er m.v., der er lejet eller lånt på
fx et bibliotek eller af venner og bekendte. Ændringen styrker
pladeselskabers og musikeres beskyttelse mod kopiering og
indgår i Kulturministeriets musikhandlingsplan 'Liv i
musikken'", går det fram av en pressemelding
fra Kulturministeriet.
Kilde: Kulturministeriet
|
| 3.12.2003: Norske Schibsted ønsker partner i Danmark
for kjøp av TV2
Det norske mediekonsernet Schibsted ønsker å ha Det
Berlingske Officin - også norskeid - som partner ved et
eventuelt kjøp av TV2, som skal privatiseres. Berlingske
Tidende melder at kulturminister Brian Mikkelsen er positiv
til kjøpere som har røtter i skandinaviske medietradisjonener.
"Ifølge Schibsted-direktør, Jan Erik Knarbakk, er der
således allerede kontakt mellem de to mediehuse om en mulig
fælles front. 'Vi har haft flere samtaler med Joachim Malling
(koncernchef i Det Berlingske Officin, red.) om at købe TV2 i
fællesskab,'" sier Jan Erik Knarbakk til Berlingske Tidende.
Knarbakk peker på at det ikke er noen hindring at Det
Berlingske Officin eies av norske Orkla: "... slet ikke, for
Berlingske ser jeg i denne sammenhæng som særligt dansk", sier
han til avisen.
"Af samme grund har Jan Erik Knarbakk været i kontakt med
Det Berlingske Officin og ikke med Orkla. Han fremhæver i
øvrigt, at Schibsted også kunne være interesseret i at indgå i
en alliance om køb af TV 2/Danmark med andre danske
medieselskaber - eksempelvis Egmont, der dog allerede har
allieret sig med fusionsavisen Jyllands-Posten/Politiken",
skriver Berlingske
Tidende.
I Kulturministeriets nyhetsbrev nr. 20, datert 8. desember
2003 heter det: "Kulturministeriet har anmodet Finansudvalget
om tilslutning til at omdanne TV 2/DANMARK til et 100 pct.
statsejet selskab med en aktiekapital på 200 mio. kr. Det sker
som et led i udmøntningen af den mediepolitiske aftale for
2002-2006 om at privatisere TV 2. Læs aktstykket om omdannelse
af TV 2/DANMARK til A/S på http://www.kum.dk/sw7919.asp".
Kilde: Berlingske Tidende/Kulturministeriet
|
| 2.12.2003: DR har vedtatt strategiske mål for
virksomheten
De overordnede og strategiske målene for DRs virksomhet er
fastlagt av DRs styre, og skal gjelde fram til 2007. Da
flytter DR til Ørestad, i helt nye lokaler. Strategien er
formulert i sju hovedmål, som et supplement til de generelle
rammene for virksomheten, melder DRs nyhetsbrev.
"Med de syv strategiske mål bliver det blandt andet
fastslået, at DR skal tilstræbe, at alle i Danmark bruger DRs
tilbud, og at DR skal sætte standard for kvalitet og stimulere
nytænkning. Det hedder også, at DR skal fremme den
demokratiske debat gennem uafhængige og kritiske nyheds- og
aktualitetsudsendelser, og at DR som en førende
kulturinstitution både skal formidle og skabe dansk kunst og
kultur.
'Konkurrencevilkårene og mediemarkedet udvikler sig
konstant både hvad angår indholdet og teknologien. Det skal DR
matche og derfor er det vigtigt at justere kursen for
fremtiden. Vi skal sikre, at DR hele tiden lever op til sin
samfundsopgave som public service-virksomhed. De strategiske
mål er bestyrelsens særlige fokuspunkter for dette arbejde i
de nærmest kommende år,' siger DRs bestyrelsesformand, Jørgen
Kleener.
Hvert af målene har særlige indsatsområder og fastsætter
DRs prioriteter nærmere for de næste fire år. For eksempel
hedder det, at DR skal være danskernes foretrukne
nyhedsleverandør, og at DRs position som Danmarks mest
troværdige nyhedsformidler skal fastholdes. Det bliver også
fastslået, at mængden af nyproduceret dansk radio- og
tv-dramatik skal øges, samt at andelen af egenproduceret dansk
musik i radioen skal stige.
Ét af de vigtige indsatsområder er også, at DR skal gøre en
særlig indsats for at øge de unges brug af DRs tilbud.
'DR skal ikke til at lefle for de unge - slet ikke. Men vi
kan konstatere, at DR generelt står svagere og er mindre
benyttet blandt de yngre målgrupper end i alle andre
aldersklasser. Licensbetalingen er jo ikke en særlig
pensionsopsparing for de yngre aldersgrupper. Derfor sætter vi
nu fokus på dem, så vi bliver endnu bedre til at give hele
befolkningen et kvalitetstilbud,'" sier DRs generaldirektør
Christian S. Nissen til nyhetsbrevet.
Les mer om DRs
sju strategiske mål.
Kilde: DRs nyhetsbrev
| Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra
Danmark
Gå til
innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Finland
| 17.12.2003: Det jordbundne digital-TV-nettet blir
heldekkende
Public service-selskapet YLE
tar fatt på å bygge ut det digitale jordbundne TV-nettet slik
at det dekker hele landet, melder Internytt.
"Rundradions förvaltningsråd har gett styrelsen fullmakt
att inleda förhandlingar om utbyggnaden med Digita Oy.
99,9 procent av befolkningen ska ha tillgång till
digital-tv i slutet av år 2005. De resterande hushållen ska
nås med hjälp av mindre, kompletterande sändare.
I dag har 72 procent av befolkningen möjlighet att se på tv
digitalt via det markbundna nätet. Nästa år ska siffran vara
94 procent."
Kilde: Internytt |
| 17.12.2003: YLEs musikkanaler skal ikke lenger sendes
via internett
En rekke musikkanaler blir
ikke lenger tilgjengelig fra 2004, melder Internytt.
"Radio Extrem hör till de kanaler man inte längre kommer
att kunna lyssna på över internet. De övriga drabbade
kanalerna är YleX och YleQ.
Rundradion motiverar sitt beslut med att nätsändningarna
blir för dyra pga. att upphovsrättsorganisationen Gramex
kräver ersättningar för den spelade musiken.
Gramex har ändrat ersättningsförfarandet eftersom
sändningarna över internet har ökat och organisationen har
fått uppgifter om antalet lyssnare. De upphovsrättsliga
ersättningarna baserar sig både på antalet lyssnare och på hur
mycket musik som spelas."
Kilde: Internytt |
| 9.12.2003: Forslag om at alle TV-sendinger skal være
digitale i 2007
Den parlamentariske
arbeidsgruppen for fjernsynsvirksomhet foreslår at alle
jordbundne TV-sendinger skal være digitalt basert etter 31.
august 2007, heter det i en pressemelding fra
Kommunikationsministeriet.
Om forslaget vedtas, innebærer det en endring av planene
som har vært gjeldende til nå: Utfasing av de analoge
TV-sendingene i 2006.
"Rundradion (YLE, red. anmn.) stöder arbetsgruppens
förslag", skriver Internytt.
"Arbetsgruppen motiverar en senareläggning med att det
behövs tid för att förnya antennsystemen. Man vill också ge
tittarna tid att vänja sig vid de digitala apparaterna.
Enligt arbetsgruppen måste alla finländare ha möjlighet att
i god tid innan de analoga sändningarna upphör övergå till de
digitala sändningarna. Därför borde det digitala
distributionsnätet täcka hela landet före hösten 2005.
Det digitala distributionsnätet når nu omkring 75 procent
av hushållen, men endast sju procent av hushållen har en
digitalbox. Nästa höst ska distributionsnätet nå över 90
procent av hushållen.
Regeringens principbeslut om övergångsdatum fattas i
februari 2004 uppger minister Leena Luhtanen", skriver
Internytt.
Les pressemelding
fra Kommunikationsministeriet.
Kilde: Kommunikationsministeriet/Internytt
|
| 3.12.2003: Raske og rimelige datanett for alle finner
i 2005
Målet bør være å ha en
million bredbåndtilknytninger i Finland før utgangen av 2005.
Senest da skal det være mulig for alle å skaffe en rask og
letthåndterlig dataforbindelse til en rimelig pris, går det
det fram av pressemelding fra Kommunikationsministeriet.
I begynnelsen av oktober 2003 fantes det 380 000
bredbåndtilknytninger i Finland.
Det heter videre i pressemeldingen: "Den arbetsgrupp vid
kommunikationsministeriet som utarbetat ett förslag till
regeringens bredbandsstrategi har fastställt femtio åtgärder
för att främja användningen av bredband i enlighet med
regeringsprogrammet. Den bredbasiga arbetsgruppen lämnade sitt
enhälliga förslag till kommunikationsminister Leena Luhtanen
den 3 december.
Enligt arbetsgruppen är det inte möjligt att till en rimlig
kostnad ordna fasta bredbandsförbindelser till de mest
avlägsna områdena i landet där 2–5 procent av hushållen med
telefonanslutning ligger. Till dessa områden kan
dataförbindelser erbjudas som satellittjänster eller via
digital television.
Utgångspunkten för förslaget är att i huvudsak bygga ut
bredbandsförbindelserna som kommersiell verksamhet. I så fall
skulle största delen av finansieringen ske på marknadsvillkor.
På områden där dataförbindelser inte kan byggas ut på
kommersiella grunder behövs specialåtgärder från samhällets
sida och i viss mån också offentlig finansiering.
Statens andel kunde skötas inom nuvarande budgetramar.
Statsandelar och ?understöd kunde styras t.ex. till att skaffa
bredbandstjänster till små skolor och bibliotek samt
samserviceställen. Även kommunerna och Europeiska unionens
strukturfonder väntas delta i kostnaderna. Deras
finansieringsandelar skall fastställas i regionala strategier
som läggs upp av landskapsförbunden", heter det blant annet i
pressemeldingen.
Kommunikationsministeriet vil ha uttalelser om
arbeidsgruppens forslag før 2. januar 2004. En arbeidsgruppe
står klar til å ta fatt i utformingen av strategiske tiltak,
for deretter å følge iverksettingen av tiltakene. Oppfølging
og rapportering fortsetter så lenge den nåværende regjeringen
sitter.
Kilde: Kommunikationsministeriet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra
Finland
Gå til
innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Island
| 1.12.2003: Nordurljós eksperimenterer med udsendelse
af tv via satellit
På det seneste har
Nordurljós udført forsøg med udsendelse af tv via satellit.
Formålet er bl.a. at søge en rentabel løsning på problemet med
at distribuere Nordurljós' tv-program over hele landet.
Udenlandske satellitejere er med i projektet og hvis
resultaterne bliver gode, kan det meget vel tænkes at man
vælger denne udvej.
Direktør Sigurður G. Guðjónsson hos Nordurljós, siger at
sagen stadig er på begyndelsesstadiet, men at alligevel er
klart at digitale udsendelser vil blive påbegyndt her i
nærmeste fremtid. Al opbygning af Nordurljós i de seneste år
er foretaget med relation her til.
Kilde: Nordurljós
| Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra
Island
Gå til
innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 24.12.2003: P4 vant striden; både om nettilgang og
navnelikhet
Rettsalene har vært den
fremste arenaen for de kommersielle radiokanalene P4 og Kanal4
de siste ukene av 2003.
P4 har anklaget Kanal4 for å ha valgt et navn som ligner
P4. Et annet spørsmål som domstolene har behandlet er om P4
har rett til å stenge det fjerde riksnettet og sende i det
femte før nyttår, skriver NTB/Dagens Næringsliv.
23. desember ble det klart at P4 fikk rettens medhold i
netttilgangsstriden, og 24. desember fikk P4 også medhold i
navnestridssaken; Kanal4 må døpes om til Kanal24, se NRKs
samleside om "radiokrigen".
I desember
2002 mistet P4 konsesjonen for landsdekkende kommersiell
radio til konkurrerende Kanal4, men fikk senere tildelt
konsesjon for et nytt, femte nett.
Å begynne sendingene før nyttår mener
Kulturdepartementet er "brudd på P4s konsesjon, mens Asker
og Bærum tingrett mandag slo fast at kanalen er i sin fulle
rett til å stenge den ene frekvensen og sende på den andre",
skriver NTB/Dagens Næringsliv.
"Kanal4 har på sin side fått midlertidig konsesjon til å
sende på det fjerde riksnettet allerede nå, men erkerivalen P4
nekter dem å bruke frekvensen, i tilfelle noe skulle gå galt
med den nye frekvensen", skriver NTB/Dagens Næringsliv med
Kampanje som kilde.
Kilde: NTB/Dagens Næringsliv/Kampanje/nrk.no
|
| 23.12.2003: DVD-Jon frikjent nok en
gang
Nesten fire år etter at
politiet slo til mot Jon Lech Johansen, bedre kjent som
DVD-Jon, er han frifunnet på alle punkter i lagmannsretten,
skriver Aftenposten. Han ble frifunnet i Oslo tingrett, som
var første rettsinstans.
"Lech Johansen var tiltalt for å ha laget dataprogrammet
DeCSS. Programmet fjerner den innebygde kopieringssperren CSS
(Content Scrambling System) i DVD-filmer og legger en kopi av
filmen på datamaskinens harddisk", skriver Aftenposten.
Kilde: Aftenposten |
| 19.12.2003: Mediemangfoldet i fare?
Mindre mediemangfold og mer
maktkonsentrasjon blir følgen av å heve grensen for eierskap,
hevder eksperter på medieeierskap overfor Kulturnytt, NRK P2.
Kulturdepartementet skal etter kommende årsskifte sende ut et
høringsnotat om saken.
"Etter dagens reglar kan ikkje eitt selskap eiga meir enn
33 prosent innanfor eitt medieområde, men nå foreslår
Kulturdepartementet at denne grensa blir heva til 40 prosent.
Det kan føra til at Noreg får to mot nå tre store
mediekonsern", sier Sigve Gramstad, direktør i
Eierskapstilsynet til Kulturnytt.
"- Fleire europeiske land har eigarskapsgrenser på 25-30
prosent, for å sikra seg minst tre store konkurrerande
mediekonsern.
Ved ei eigarskapsgrense på 40 prosent kan f.eks. to selskap
til saman eiga 80 prosent, og då blir det lite igjen på deling
til andre selskap", sier
Gramstad.
Kilde: Kulturnytt, NRK P2 |
| 16.12.2003: Stortingsdebatt om digitalt bakkenett i
februar 2004
Stortingsdebatten om
digitalt bakkenett blir forskjøvet til 26. februar 2004, en
måned senere enn planlagt, melder Norges televisjon as, NTV.
Årsaken er stort arbeidspress på Stortinget før jul.
"-Utsettelsen er ingen god nyhet, sier adm. dir. Tor
Fuglevik i NTV. -Tidsplanen var allerede stram i
utgangspunktet, med hensyn til å bli ferdig med
konsesjonsarbeidet før sommeren".
Forsinkelsen kan føre til forskyvning av Norges
televisjons planer om å bygge et digitalt bakkenett i
Norge.
Kilde: Norges televisjon as |
| 11.12.2003: TV- og dataspill opptar stadig mer av barn
og unges tid
Voksne er ofte bekymret over
barnas bruk av data- og TV-spill, fordi dette er en ukjent
verden for dem, framgår det av en pressemelding fra Statens
filmtilsyn. Men en ny rapport
fra det danske Medierådet for Børn og Unge konkluderer med
at det ikke kan bekreftes at spill kan virke skadelige på barn
og unge, såfremt barna ikke utvikler avhengighet av dem som
går ut over andre aktiviteter. Noen spill kan virke skremmende
på yngre barn.
"9 av 10 norske barn mellom 9 og 16 år spiller TV- og
dataspill, ifølge en ny undersøkelse fra SAFT-prosjektet og
MMI.
- Det er på tide at voksne tar barnas spillglede på alvor,
gjerne ved å legge harde pakker under juletreet", sier
prosjektkoordinator for SAFT, Elisabeth Staksrud, i pressemeldingen.
"SAFT.
er et opplysningsprosjekt for trygg bruk av nye medier,
støttet av EUs handlingsplan for sikker bruk av Internett.
Norge, Danmark, Irland, Island og Sverige er med i prosjektet,
som ledes av Statens filmtilsyn. Markeds- og Mediainstituttet
(MMI) er en av partnerne i SAFT. De står bak den kvantitative
studien som viser at online dataspill er det norske barn og
ungdommer bruker mest på Internett, etterfulgt av e-post og
sider med nedlastbar av musikk. Totalt i de fem landene
spiller barn i gjennomsnitt 2,3 timer pr uke.
Jenter spiller nesten like mye som gutter, men gutter
spiller mer på nett. 3 % av guttene oppgir at de spiller 20
timer eller mer i uka.
16 % av guttene og 7 % av jentene spiller TV- og dataspill
5-7 dager i uka.
- Spill er en naturlig del av hverdagen til norske barn og
unge. Derfor er det viktig at foreldre følger opp de unges
lek, gjerne ved å fatte interesse for hvilke spill ungene
spiller", sier prosjektkoordinator Staksrud.
Kilde: SAFT-prosjektet i Statens filmtilsyn
|
| 8.12.2003: UPC vil ha nasjonalt dekkende
programpakkevalg
Kabel-TV-selskapenes
nesten-monopol er et problem for en del av kundene, og nå
kritiseres en av gigantene i det norske markedet, UPC, fra
flere hold. Ifølge Aftenposten er både Statens
medieforvaltning og Forbrukerombudet blitt kontaktet av
kabel-TV-kunder i forbindelse med UPCs nyeste utspill: Kundene
blir presentert for nye, omfattende programalternativer, som
for mange av kundene innebærer en fordobling av prisen.
I dag bestå UPCs programtilbud av lokale varianter, med
svært varierende priser. Nå vil selskapet rasjonalisere og
innføre nasjonalt dekkende programpakker.
8. desember var fristen kabel-TV-selskapet UPC hadde satt
for kunder som ønsket å være med på å påvirke kanalvalget som
skal gjelde fra 1. mars 2004. Ifølge Aftenposten har over 10
prosent av UPCs 335.600 kunder i Norge ikke fått tilbud om å
stemme over selskapets alternativer for kanalvalg. Dermed må
UPC utsette fristen, skriver Aftenposten.
Kundene har få alternativer om de ikke ønsker UPCs
programpakker.
Aftenposten spør Øyvind Husby, direktør for strategi og
samfunnskontakt i UPC Norge: "- Hvorfor har dere ikke en
billigere grunnpakke med færre kanaler for de som ikke ønsker
så mange nye kanaler?
- Flertallet av våre kunder ønsker en mye bredere
kanalpakke, og hvis noen ikke ønsker å få denne pakken, har de
anledning til å si opp avtalen med oss og anskaffe seg en
bordantenne", sier Husby til avisen.
Kilde: Aftenposten
| Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra
Norge
Gå til
innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Sverige
| 19.12.2003: Tillatelsene til å sende i det digitale
jordbundne TV-nettet er forlenget
Regjeringen har forlenget
sendetillatelsene for de kanalene som allerede sender i det
digitale jordbundne TV-nettet, melder TV4.
Selskapet skriver i en pressemelding at "(TV4) sänder idag
fyra kanaler i det digitala marknätet, TV4, TV4 Plus, Med i tv
och CNN. Dessutom beslutade regeringen att ge TV4
sändningstillstånd för den nya filmkanalen, med arbetsnamnet
TV4 Film, som kommer att börja sina sändningar under första
halvåret 2004.
TV4 är det enda företag som fått tillstånd redan nu för att
sända en ny kanal. De andra företag som sökt tillstånd för nya
kanaler får sina ansökningar behandlade efter nyår.
TV4 får även tillstånd utnyttja sändningskapaciteten i en
egen, regionalt uppdelbar, multiplex, förutom det utrymme som
redan reserverats för regionala sändningar".
Kilde: TV4s pressetjeneste
|
| 11.12.2003: Våldsskildringsrådet gir foreldre tips for
riktige dataspillvalg i julehandelen
Samspill med andre via
internett hører med blant de mest populære nettaktivitetene
for barn og unge, framgår det av en fersk undersøkelse utført
av EU-prosjektet SAFT.
Derfor har Våldsskildringsrådet funnet tiden inne til å gi
foreldre tips for riktige dataspillvalg i julehandelen,
framgår det av en pressemelding:
"SAFT-projektets undersökning visar tydligt att onlinespel
är en del av barns och ungdomars vardag. Var tredje svensk
mellan 9 och 16 år spelar minst en gång i veckan. I genomsnitt
spelar de ett par timmar i veckan, men en fjärdedel kan inte
uppskatta hur mycket tid de ägnar åt att spela på nätet. Fem
procent uppger att de spelar 15 timmar i veckan eller mer.
Undersökningen bekräftar också bilden av att flickor och
pojkar gillar olika typer av spel. Action-, sport- och
strategispel tillhör pojkarnas favoritkategorier, medan
flickor föredrar så kallade god games, puzzlers och
plattformsspel".
Det nye europeiske merkesystemet PEGI (Pan European Game
Information) har vært i bruk et halvår i seksten europeiske
land. Merkingen er et bransjeinitiativ og spillene
klassifiseres med symboler som angir alder type spill.
"Våldsskildringsrådet har stött branschen i arbetet med
märkningen, som man anser kan hjälpa föräldrar att välja spel
för just deras barn. Ann Katrin Agebäck, kanslichef på
Våldsskildringsrådet, är positiv till branschens
självreglering men tycker att det behövs mer information om
märkningen till konsumenterna.
– Vi får ofta frågor från föräldrar och andra vuxna som har
funderingar kring barns spelande. Helt klart finns det bland
många vuxna en okunskap och ett stort informationsbehov inom
detta område, och här kan branschen ta ett större ansvar menar
Agebäck.
Ytterligare en källa till information om dator- och TV-spel
är Goodgame, en ideell förening med unga som testar spel ur
ett konsumentperspektiv. På hemsidan www.goodgame.se
kan barn, ungdomar och föräldrar hitta goda råd och hundratals
recensioner av datorspel", heter det i pressemeldingen.
.
Kilde: Kulturdepartementet/Våldsskildringsrådet
|
| 9.12.2003: Oktober var Sveriges beste kinomåned på ni
år
Svenska Filminstitutets
nyeste kino- (biograf)- og filmstatistikk er lystelig lesning
for alle som er involvert i bransjen: "Under oktober månad
såldes nästan varannan biobiljett, 49 procent, till en svensk
film och man får gå nästan nio år tillbaka i tiden för att
hitta liknande siffror (49,3 procent i februari månad 1995)",
heter det i en melding fra Svenska Filminstitutet.
"De tre mest besökta filmerna i oktober är samtliga svenska
och står för 43 procent av besöken. Ondskan står ensam för 25
procent av besöken, det vill säga hälften av besöken på de
svenska filmerna. Den tredje vågen och Smala Sussie placerar
sig på andra respektive tredje plats med vardera cirka 9
procent av besöken. I listan bland de 20 mest besökta filmerna
finns även Miffo och Emma och Daniel - Mötet representerade.
Den höga svenska marknadsandelen för oktober gör även att
den svenska marknadsandelen för kalenderåret tar ett skutt
uppåt. Svensk films andel av de totala besöken ligger nu på 21
procent, en ökning med 3 procentenheter jämfört med oktober
förra året.
Mer statistik www.sfi.se
under rubriken Filmfakta, statistik."
Kilde: Svenska Filminstitutet
|
| 9.12.2003: Kulturministeren vil undersøke om SVT
oppfyller sendevilkårene
Kulturminister Marita
Ulvskog varslet under kulturbudsjettdebatten i Riksdagen 8.
desember at regjeringen kommer til å be Granskningsnämnden för
radio och TV undersøke om SVT oppfyller sendevilkårene,
skriver Dagens Nyheter
Bakgrunnen for dette er først og fremst debatten om den
økonomiske tilstanden i Sveriges Television, SVT, som ble
utløst tildigere i høst da SVT-ledelsen lanserte sin strategi-
og spareplan.
8. desember skulle planen vedtas i SVT-styret. "Så blev det
inte. Eventuella beslut skjuts fram till ett extrainsatt
styrelsemöte den 19 december, eftersom centrala
mbl-förhandlingar begärts", skriver Dagens Nyheter.
"Det är bara nio veckor sedan som Christina Jutterström och
hennes programdirektör Leif Jacobsson presenterade sin
kombinerade spar- och digitaliseringsplan, där bland annat
allmänproduktionen av tv i stort sett läggs ner i Växjö,
Karlstad, Örebro, Sundsvall och Luleå, och hundratalet i
personalen måste gå i en första etapp. Enligt Jutterström är
enda egentliga målet med omgörningen att fylla på pengar till
programverksamheten.
Redaktionerna ute i landet upplever det inte så. Ett
ramaskri av sällan skådat slag har hörts och växt och
kulminerade förra veckan i flera misstroendeförklaringar mot
ledningen", skriver avisen.
Kulturminister Marita Ulvskog sa under riksdagens
kulturbudsjettdebatt at Granskningsnämnden "... ska noggrant
gå igenom hur Sveriges Television lever upp till
sändningsvillkorens krav på att spegla hela landet och att
producera radio och television i olika delar av landet. De ska
inte komma som ufon ut i verkligheten och beskriva något
exotiskt som man inte känner till. Och inte på egen hand
upphäva de krav som finns på verksamheten", skriver Dagens
Nyheter.
Kulturdepartementets oppdrag til Granskningsnämnden ble
kunngjort 12. desember 2003, og det heter i en
pressemelding at nämnden "... skall under 2004 rapportera till
regeringen om hur SVT:s och SR:s programutbud lever upp till
kravet på att de program som produceras utanför Stockholm bör
spegla varje områdes särprägel och egenart och på ett mer
allmänt sätt bidra till mångfalden.
Rapporten ska också ta upp frågor som rör de två företagens
utläggning av produktion.
Det här framgår av Granskningsnämndens s.k. regleringsbrev
som beslutades vid torsdagens regeringssammanträde.
Den andra rapporten ska, i enlighet med vad nämnden själv
föreslagit, ta upp hur mångfalden i programutbudet utvecklas i
Sverige."
Kilde: Dagens Nyheter/Kulturdepartementet
|
| 5.12.2003: Virksomhetsplanen for regjeringens
IT-politiske strategigruppe er lagt fram
Åpne de digitale
arkivene til public service-kanalene Sveriges Radio, Sveriges
Television og Utbildningsradion for allmennheten, slik at folk
kan laste ned programmer via bredbåndstilknytninger. Det
framhevet Christer Sturmark, leder for regjeringens
IT-politiske strategigruppe, som en "killer application" under
presentasjonen av strategigruppens virksomhetsplan som gjelder
fram til 2006, skriver Ny
Teknik.
Av en pressemelding fra Näringsdepartementet går det fram
at den IT-politiske strategigruppen skal være "... rådgivande
till regeringen och fungera som en pådrivande kraft för att
uppnå det IT-politiska målet om ett informationssamhälle för
alla. Gruppen skall verka departementsöverskridande och
samordnande, samt driva debatten och öka medvetenheten om det
framväxande informationssamhällets möjligheter och risker.
Strategigruppen ska främja samarbete över sektorsgränser och
geografiska områden och främja helhetssyn, gemensamma visioner
och strategier utifrån nationella likväl som lokala och
regionala förutsättningar.
– Under denna period kommer vår främsta fokus att vara att
främja samordning och integration av IT-politiken inom alla
politikområden", sa Christer Sturmark, ifølge pressemeldingen.
Kilde: Ny Teknik/Näringsdepartementet
|
| 1.12.2003: Must carry-plikten etter digitalisering av
jordnettet
Radio- och
TV-lagsutredningen har overlevert en delbetenkning til
kulturminister Marita Ulvskog; Must carry (SOU 2003:109).
"Utredningen har haft i uppdrag att överväga vilka
författningsändringar som behövs för att säkerställa att de
som bor i kabelanslutna fastigheter har tillgång till ett
grundläggande utbud av TV-program även efter det att de
analoga marksändningarna har upphört", heter det i
pressemeldingen.
"Det finns ett starkt allmänt intresse av att befolkningen
i hela landet nås av det programutbud som utgör public service
och som finansieras via TV-avgiften eller som sänds under
väsentligen samma villkor som public service. Reglerna om
vidaresändningsplikt i kabelnät (must carry) har till syfte
att säkerställa att också de som bor i kabelanslutna
fastigheter har tillgång till ett sådant programutbud. Genom
detta främjas yttrandefrihet och informationsfrihet.
Utredningen föreslår att det skall finnas kvar en
skyldighet att vidaresända vissa TV-program i kabelnät även
efter det att de analoga marksändningarna har upphört.
Digitaliseringen gör att antalet TV-program som skall
vidaresändas gratis kan utökas. Vidaresändnings-plikten skall
därför omfatta dels alla program som sänds av SVT och UR, dels
upp till tre programtjänster som sänds av andra
programföretag. För de senare skall krävas att de sänds med
stöd av ett sändningstillstånd som innehåller krav på
opartiskhet och saklighet samt villkor om ett mångsidigt
programutbud där det skall ingå nyheter", heter det blant
annet i pressemeldingen.
Kilde: Kulturdepartementet
| Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra
Sverige
Gå til
innholdsfortegnelsen for alle notiser |
| |
Norden -
internasjonalt
| 16.12.2003: Italias president legger ned veto mot den
nye medieloven
Den italienske presidenten,
Carlo Azeglio Ciampi, har avvist den nye medieloven, som
kritikerne hevder er skreddersydd for statsministers Silvio
Berlusconis medieimperium, melder EJC Media News
Digest/abcnews. (Se også "Italias
omstridte medielov er vedtatt" nedenfor).
President Ciampi har erklært at han sender loven tilbake
til parlamentet, for at det skal arbeide videre med den. Dette
er første gang presidenten har lagt ned veto mot en lov, uten
at det har vært budsjettmessige årsaker involvert.
Fem sider med merknader ble sendt til parlamentet, der
presidenten blant annet sier at loven ikke sikrer et
mediemangfold, og at den kan føre til utvikling av dominerende
medieeiere, framgår det av en melding fra abcnews.
Kilde: EJC Media News Digest/abcnews
|
| 16.12.2003: EU ønsker bedre beskyttelse av mindreårige
mot voldsinnslag i mediene
EU-kommisjonen ønsker bedre
beskyttelse av mindreårige mot uheldig medieinnhold, og vil
foreslå et forbedret regelverk i løpet av første kvartal 2004.
Kommisjonen tok nylig mot en evalueringsrapport om
virkningene av en rådsrekommendasjon fra september 1998, både
på EU-nivå og i medlemslandene.
Rekommendasjonen dreier seg om beskyttelse av mindreårige
og menneskeverd i forbindelse med audiovisuelle tjenester og
programmer og informasjonstjenester. Fra en rekke hold i
lengre tid har det vært reist innvendinger mot graden av
voldsinnhold i enkelte medier.
Viviane Reding, EU-kommissær med ansvar for utdanning,
kultur og audiovisuelle tjenester, sier i en pressemelding at
selv om rekommendasjonen har vært tolket og anvendt
forskjellig, er det generelle inntrykket at den har vært
nyttig. Men jeg er overbevist om at vi må gjøre enda mer, sa
kommissær Reding.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 15.12.2003: Lik tilgang til å skape, bruke og dele
informasjon
Lik tilgang til å skape,
bruke og dele informasjon var hovedbudskapet som kom fra UN
World Summit on the Information Society (WSIS), arrangert i
Genève.
"Ved opninga av møtet tala Kofi Annan til dei over 10 000
delegatane frå 150 land og peika på at mykje av informasjonen
som finst på verdsveven, har liten relevans for dei verkelege
behova mange har. Annan kalla dette eit innhaldsgap. Han hevda
også at dominansen det engelske språket har på veven, til
tider trengjer vekk lokale røyster og behov", skriver
Magasinet (Kulturnett Norge).
"Språkleg mangfald er då også eitt av punkta i
prinsipperklæringa frå møtet, der det sentrale ønskjet er eit
informasjonssamfunn kor alle kan skape, ha tilgang til, nytte
og dele informasjon og kunnskap, og kor menneskeverdet vert
respektert", heter det blant annet i Magasinet.
Kilde: Kulturnett Norge
|
| 11.12.2003: Økonomisk ad hoc-hjelp til franske public
service-kanaler godkjent av EU-kommisjonen
De økonomiske ad
hoc-tilskuddene som ble gitt av den franske staten til public
service-kanalene France 2 og France 3 i perioden 1988 til 1994
var rettmessige, konkluderer EU-kommisjonen.
Tilskuddene var begrenset til å gjelde kompensasjon for
kostnader som selskapene pådro seg for å kunne oppfylle rollen
som public service-kanaler.
EU-kommisjonen peker på at finansieringen av public
service-kanalene skal være transparent, det skal være enkelt å
se hvor inntektene kommer fra og hva de brukes til. Nødvendige
tiltak må settes i verk for å sikre at statlig finansierte og
privatdrevne kanaler har samme konkurransevilkår i for
eksempel markedet for fjernsynsreklame, går det fram av pressemeldingen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 8.12.2003: Bedre nordisk bokstatistikk
Bedre og mer omfattende
nordisk bokstatistikk er underveis, skriver Dagsavisen. Ifølge
fungerende direktør i Den norske Forleggerforening, Per Chr.
Opsahl, skal forleggerforeningene i de nordiske land
samarbeide om å få en mest mulig dekkende statistikk, med
felles kriterier.
Opsahl peker på at det under mediedebatten i Norge høsten
2003, om norske bokpriser (sammenlignet med de øvrige nordiske
land) kom "... tydelig fram at de forskjellige nordiske land
har statistikker og markeder som vanskelig lar seg
sammenligne. En av årsakene er at bokgruppeinndelingen
varierer fra land til land. Eksempelvis er skolebøkene ikke
tatt med i enkelte lands statistikker.
- Vi må også komme fram til klarere definisjoner av hva vi
legger i begreper som eksempelvis sakprosa og generell
litteratur. Det er en hel rekke slike definisjonsspørsmål som
skal utredes", skriver Dagsavisen.
Kilde: Dagsavisen
|
| 4.12.2003: Italias omstridte medielov er vedtatt
Nå er den vedtatt i
parlamentet, loven som gir statsminister Silvio Berlusconis et
fastere grep om italienske TV-kanaler og som sikrer at et
selskap kan eie både TV-kanaler og trykte medier.
"- Fra i dag er vi litt mindre fri, sier Paolo Gentiloni i
sentrum-venstre-opposisjonspartiet Margherita. – Loven
forverrer alt som er galt ved vårt tv-system: lite
konkurranse, fallende kvalitet og stadig sterkere
restriksjoner på mangfoldet," skriver norske Dagsavisen.
"Regjeringens støttespillere hevder at loven vil blåse nytt
liv i et fastlåst mediemarked og vil åpne for utbredelse av
digitalt fjernsyn. Motstanderne påpeker at loven først og
fremst sementerer Berlusconis makt over fjernsynet.
Mediemagnaten og statsministeren kontrollerer i dag 95 prosent
av italiensk fjernsyn", skriver avisen.
"Den nye loven erstatter tidligere regler som skulle hindre
mediemonopol, og som derfor ville tvunget Berlusconi til å
kvitte seg med en av sine tre private tv-kanaler. Den
italienske forfatningsdomstolen har pålagt Berlusconi å selge
unna innen 1. januar. Det pålegget oppheves når
eierbegrensningene nå fjernes. Loven styrker også regjeringens
kontroll over det statseide tv-selskapet RAI, noe som sikrer
Berlusconi og hans imperium nesten total TV-makt.", skriver Dagsavisen.
Kilde: Dagsavisen
|
| 2.12.2003: Elektronisk formidlede offentlige tjenester
godt mottatt i Europa
Nesten 80 prosent av 28.114
brukere som har deltatt i en tverreuropeisk undersøkelse mener
at de offentlige elektroniske tjenestene som tilbys har god
kvalitet, melder EU-kommisjonen. Mer enn halvparten av de
spurte, i undersøkelse som omfatter 18 land, svarte at de var
svært tilfredse med tjenestene.
De fleste har oppgitt tidsbesparelse (84 prosent) og bedre
fleksibilitet (65 prosent) som årsak til at de er fornøyd med
tjenestene. Undersøkelsen skal gjentas i 2004 og ble foretatt
for EU-kommisjonen som et ledd i handlingsplanen eEurope2005,
går det fram av en pressemelding.
Kilde: EU-kommisjonen
| Gå til innholdsfortegnelsen for
notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til
innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |