Under Nordiske TV-dager i Bergen 6. juni 2002 møtte tre av de nordiske public service-selskapenes sjefer (SVT, NRK, DR) en konserndirektør i Telenor til debatt, ¹
se Fokus: "Visjoner"). Telenor har kjøpt rettigheter til satellittdistribusjonen av kampene i fotball-VM og dette pågikk som best mens Telenors representant forsøkte å overbevise resten av debattpanelet om selskapets vennlige hensikter som gatekeeper.

Det var de offensive taktene som dominerte debatten, lite syting om nedskjæringer og trange tider for mediene å høre. Lisensfinansieringen og oppgaven som forkjemper for demokratiet var de skjønt enige om, public service-sjefene. Og at det er helt nødvendig for public service-selskapene i Norden å være i fremste linje når det gjelder innføring av digital-TV. Begreper som "revolusjon" og "paradigmeskifter" ble hyppig brukt av debattantene.

Verdikjeden
DRs sjef, Christian S. Nissen, er med i EBUs (European Broadcasting Union) digitale strategigruppe, som snart legger fram en rapport. Der er framtidens "verdikjede" analysert, hvor de tradisjonelle TV-selskapenes rolle anses for å være i en utsatt posisjon. Derfor må selskapene også være med i kontrollen av "gatekeeper"-funksjonen i verdikjeden, mener de nordiske public service-sjefene.

Det er liten trøst for dem å finne i rapporten Arthur Andersen la fram for noen måneder siden, etter oppdrag av EU-kommisjonen, som har arbeidet med revideringen av TV-direktivet, opprinnelig vedtatt i 1989 og sist revidert i 1997. Da direktivet ble vedtatt, var det om lag 50 TV-kanaler i Europa, i dag er det mer enn 2.000. Les mer om revideringsprosessen, som nå er utsatt, i kvartalsutgaven av Perspektiv.

"Outlook of development of the Market for European audiovisual content and of the regulatory framework concerning production and distribution of this content", ² er rapportens tittel. Det framgår av rapporten at den som kontrollerer gatekeeper-funksjonen i verdikjeden har en sterk funksjon. Dess bedre økonomiske tider, dess mer penger å tjene på gatekeeper-funksjonen, og dess sterkere interesse for å kontrollere den. I digital-TV-sammenheng innebærer gatekeeper-rollen å kontrollere vesentlige ledd mellom produksjonsselskapet (eks. SVT) og mottakeren (lisensbetaleren).

Gatekeeper-rollen
Ledelsen i de nordiske public service-selskapene er for tiden engstelig for at de ikke makter å etablere seg i gatekeeper-roller som gir dem nok makt (over distribusjon og presentasjon av innhold) og (økonomiske) midler.

I de tidlige TV-tider, da det jordbundne TV-nettet var nesten enerådende i Norden, og public service-selskapene hadde stor kontroll over sendenettet, var verdikjeden enklere.

I dag må jordbundne (terrestrielle) nett, kabelnett og satellittoverføring ses under ett fra, fra et TV-selskaps synspunkt. Sammen dekker disse sendemetodene nesten 100 prosent av de nordiske TV-seerne, som fortsatt må betale lisens, selv om de ikke ser public service-selskapenes sendinger.

Lisensen er en del av TV-verdikjeden som de nordiske public service-selskapene nødig vil gi slipp på, både av økonomiske og prinsipielle årsaker.

Betal-TV erstatter lisensen?
Men den finske kommunikasjonsministeren Kimmo Sasi var i april 2002 ikke fremmed for at YLE må gi slipp på lisensinntektene, og finansieres som betal-TV.

Text-TV/Internytt meldte at Sasi "(...) håller det för sannolikt att den nuvarande tv-avgiften försvinner", og at "(...) med den nya tekniken kan Rundradion övergå till att bli betal-tv, dvs. att tittarna betalar för vad de vill se.

Med den teknik som är förknippad med digital-tv är det möjligt att avstå från tv-avgiften inom 10-20 år. Sasi säger att trots att Rundradions ekonomi nu är under kontroll måste rundradiobolaget vara redo att minska på sina kostnader", skriver Text-TV/Internytt.

Om finansieringen av public service-selskapene skal foregå via betal-TV, mister de i stor grad forutsigbarheten når det gjelder inntekter, og de tekniske sendeløsningene kan bli avgjørende for gatekeeper-funksjonen, hvem som kontrollerer inntektene og hvilke implikasjoner det vil kunne få for innholdsproduksjonen.

Public service-selskapenes særlige ansvar
Utstrakt bruk av betal-TV-løsninger vil også føre til at allmennkringkasterrollen, (broadcaster-rollen) blir utvannet, at ambisjonene om å nå alle må oppgis. Dagens distributører av betal-TV nøyer seg ikke med å distribuere én kanal, man må kjøpe pakker, som ofte kan bli dyre. Om overgangen til digital-TV baseres på betal-TV, vil public service-selskapene aldri kunne regne med å få med seg alle seerne. Noen nisjekanaler drevet av public service-selskapene kan muligens bli finansiert via betal-TV i framtiden, men det bør høre til unntakene.

Under nordiske TV-dager i Bergen var alle public service-sjefene enige om at de hadde et særlig ansvar for demokratiutvikling, språk og kultur. Ingen kommersielle selskaper vil kunne påta seg et slikt ansvar. Derfor var de nordiske public service-sjefene også enige om behovet for å ha så stor kontroll over gatekeeper-funksjonen som mulig og at det er viktig å få til en rask overgang til bakkebaserte digital-TV-sendinger som kan nå alle.

Terje Flisen
redaktør - Medier i Norden

Fotnoter:

1. Christina Jutterström, vd i Sveriges Television, John G. Bernander, kringkastingssjef i NRK, Christian S. Nissen, generaldirektør i Danmarks Radio og Stig Eide Sivertsen, konserndirektør i Telenor Plus.

2. "Outlook of development of the Market for European audiovisual content and of the regulatory framework concerning production and distribution of this content"
Contractor: Arthur Andersen (Person in charge : Mr.Didier Ongena)
e-mail: didier.ongena@be.andersen.com
Resultatene er ennå ikke lagt ut på EUs nettsted.
Se terms of reference"

Gå til innholdsfortegnelsen