svane.jpg - 2932 Bytes

Nordisk Medie Nyt

Første kvartalsutgave 1995

(Tidsskriftets navn fra 1999: Medier i Norden)





       
Skandinaviskspråklig hovedside | Kvartalsutgave | Resymé | Statistikk | Oversikt
  Innhold

Redaktørens kommentar   |   Statistikk   |   Fokus: Internet og World Wide Web

Perspektiv: Filmen blev 100 år - æret være dens minde   |   NMN Resymé

  Velkommen til Nordisk Medie Nyt

Kvartalsutgaven av Nordisk Medie Nyt inneholder Statistikk, Fokus, Perspektiv og Resymé.

Det kan fritt siteres fra Nordisk Medie Nyt om kilden blir tydelig angitt.

 

FBI, CIA, AT&T, EU, X-files og Svenska Akademien møtes på nettet

Svenska Akademien er der. Magasinene Time og Der Spiegel også. TV-serien X-files, FBI, CIA, EU-kommisjonen, flysimulatorentusiaster, Deutsche Telekom, AT&T, en rekke idrettsforbund, Det hvite hus i Washington. Hver uke dukker hundrevis av nye organisasjoner og enkeltpersoner opp på Internet med egne "hjemmesider". Hva det dreier seg om? Farsotten World Wide Web; hypertekstbaserte (tekst lenkes til annen tekst) datatjenester som kan nås gjennom Internet, nesten uansett hvor du bor på kloden.

Aldri har det vært så enkelt for informasjonsleverandører på kort tid å nå store grupper. Informasjonshungrige kan skaffe seg kunnskaper om det meste, ved enkle . Mye av det som framsto som science fiction for bare få år siden, er nå en realitet. Datamaskinene har falt kraftig i pris og radikalt forbedrede maskinytelser og høyere netthastigheter har gjort det mulig å lansere tjenester som World Wide Web for et stort publikum. Gigantene Microsoft og Hewlett Packard leverer f.eks. oppdateringer av programvare til kundene via baser med World Wide Web-systemet som ytre ledd mot brukerne. Nyskapningen World Wide Web har utvilsomt fått større oppmerksomhet enn mange av de eldre, hederskronede og fremdeles fullgode Internet-tjenestene. Mer om World Wide Web i NMN Fokus side 7 - 10.

Det som er sikkert: Vi har bare sett begynnelsen av den digitale revolusjon. En mediehistorisk parallell kan være radioens gjennombrudd på 1920-tallet. Internet er fremdeles gjennomsyret av anarkistisk pionérånd, på linje med de glade 20-årenes radioamatører som satt trollbundet med sine hodetelefoner og krystallapparater.

Jeg følte suset fra krystallapparatene da jeg forleden koblet meg opp på Internet med programmet CuSeeMe og møtte en lærer i en amerikansk high school via et knøttlite videovindu. Primitivt, med lav bildehastighet, men likevel nok til å gi vyer om hva som kan skje når informasjonsmotorveiene bygges ut og blir så brede at videobildet fyller dataskjermen min med fargebilder som haster avgårde med 24-25 bilder i sekundet.

Hvem har behov for slikt? For eksempel de ni elevene ved Karlsøy skole i Troms, som hver dag er inne på Internet og har lagt ut sin egen Karlsøy-base på nettet. Videokommunikasjon kan gi elevene på denne øya mulighet til å bruke datamaskinen enda mer effektivt til fjernundervisning, i tillegg til bruken av dagens verktøy, som elektronisk post og f.eks. World Wide Web-tjenester. Internet er grense-sprengende og opphever avstander.

Med vennlig hilsen

Terje Flisen
redaktør

Gå til innholdsfortegnelsen

 

NMN Aktuell statistikk

De nordiske filmene taper terreng

* Hollywood-dominansen på nordiske kinolerreter har forsterket seg de siste årene. En klar tendens for perioden 1985 - 1993 er at markedsandelen (antall solgte billetter/billettinntekter) for den nasjonale filmen i Norden er nedadgående. Tallet på nasjonale produksjoner i de fleste nordiske land har derimot økt, eller holdt seg stabilt i denne perioden. I alle nordiske land har tallet på importerte kinofilmer sunket i perioden, det gjelder også Hollywood-filmene. Men de amerikanske filmene har likevel, med unntak av Sverige (perioden 1992/93 - 1993/94) erobret en økt markedsandel.

* Danmark hadde 10 nasjonale filmer på kinomarkedet i 1985, 11 i 1993. Markedsandelen for den nasjonalt produserte filmen i perioden sank fra 17,5 % i 1985 til 15,9 % i 1993. I Finland var tallene henholdsvis 13 og 11 finskproduserte filmer, og en nedgang i markedsandelen for finsk film fra 21,6% til 6,3 %. I Norge var antall norske filmer lansert i 1985 12, i 1993 ble 9 filmer lansert. Markedsandelen for de nasjonale filmene sank fra 10,4 til 8,5 %, med et lavpunkt i 1991: 5,1 %. I Sverige ble 21 filmer lansert i 1985, 17 i 1993. Markedsandelen har holdt seg relativt høyt; 1985/86 var den 26 %, ned til 20,3 % i 1993. Men i 1990/91 var den så lav som 10,4 % i Sverige.

* Når det gjelder Island finnes bare tall

for lanserte filmer, ikke markedsandel. Både i 1985 og 1993 var 6 islandske filmer på markedet. Det totale antall filmer på det islandske kinomarkedet var 229 i 1985, 201 i 1993. Bare Sverige importerte flere filmer i 1993.

*Det totale antall viste filmer i Danmark sank fra 227 i 1985 til 152 i 1993. Tallet på europeiske filmer (inklusive de 11 nasjonalt produserte) ble nesten halvert, fra 72 til 34. 139 av de importerte filmene var amerikanskproduserte i 1985, i 1993 var tallet 109. Markedsandelen for de amerikanske filmene steg fra 58,7 % i 1985 til 87,8 % i 1993. Europeisk film (unntatt den nasjonalt produserte) hadde beskjedne 3,2 % av markedet. I en rapport utarbeidet nylig for Medieudvalget ved Statsministeriet vises det til ferske tall fra 1994, et svært godt år for danske kinoeiere og dansk filmindustri: Fra (bunn)nivået 13% i 1991 hadde dansk film i 1994 erobret en markedsandel på 23 %.

I 1994 hadde 15 % av befolkningen (over 13 år) vært på kino (biograf) i løpet av de siste 14 dagene. Det tilsvarende tallet for 1984 var 9 %.

* Finlands filmimport var 218 filmer i 1985, 168 i 1993. Antall europeiske filmer ble mer enn halvert, fra 82 til 39. Tallet på amerikanskprodusert film sank fra 125 til 97, eller nesten 60 % av den totale import. Oversikt over markedsandeler (bortsett fra den nasjonale filmen) finnes ikke i NMNs kildemateriale.

* Til Norge ble det i 1985 importert 277 filmer, i 1993 var importen 188. Tallet på europeiske filmer sank fra 93 til 64, amerikanske fra 150 til 111, eller nesten 60 % av den totale import. Oversikt over markedsandeler (bortsett fra den nasjonale filmen) finnes ikke i våre kilder.

* 247 filmer ble importert til Sverige i 1985, 203 i 1993. Tallet på europeiske filmer sank fra 96 til 86, amerikanskproduserte fra 138 til 99, eller nesten 50 % av den totale importen. Markedsandelen til den amerikanske filmen var 67,5% i Sverige 1993/94, ned fra 73,6 % året før.

* Kilden til "Aktuell statistikk" denne gang er den første statistiske årboken fra European Audiovisual Observatory i Strasbourg. Observatoriets direktør Osmo Silvo lanserte årboken i februar. Det audiovisuelle observatoriet ble opprettet i desember 1992 og har sitt utspring i Europarådet og Audiovisual Eureka. Målet er å samle og distribuere informasjon om europeisk audiovisuell industri som yrkesutøverne i denne industrien kan ha nytte av. De statistiske data; juridiske, økonomiske og praktiske, omfatter 33 europeiske land. Der det er relevant er det sammenlignet med tall fra USA og Japan. NORDICOM, den nordiske dokumentasjonssentralen for massekommunikasjonsforskning, fungerer som korrespondent for observatoriet.

* "The Statistical Yearbook 1994 - 1995. Cinema, Television, Video and New Media in Europe" kan fås fra European Audiovisual Observatory, 76, Allé de la Robertsau, F-67000 Strasbourg, Frankrike, Tlf. +33 88 14 44 00, fax. +33 88 14 44 19. Observatoriet utgir også "Sequentia", et magasin som kommer fire ganger i året og IRIS, et månedlig nyhetsbrev.


Gå til innholdsfortegnelsen