svane.jpg - 2932 Bytes

Nordisk Medie Nyt

Første kvartalsutgave 1998

(Tidsskriftets navn fra 1999: Medier i Norden)





       
Skandinaviskspråklig hovedside | Kvartalsutgave | Resymé | Statistikk | Oversikt
  Innhold

Forsidenotiser   |   Redaktørens kommentar   |   Statistikk

Fokus: Norden og MEDIA-programmene   |   Perspektiv: Dokumentärens nya verklighet

NMN Resymé

  Velkommen til Nordisk Medie Nyt

Kvartalsutgaven av Nordisk Medie Nyt inneholder Statistikk, Fokus, Perspektiv og Resymé.

Det kan fritt siteres fra Nordisk Medie Nyt om kilden blir tydelig angitt.

 

Forsidenotiser

EU:s MEDIA - ett stödprogram i utveckling

Flodvågen av amerikanska filmer och TV-program som sköljer över Europa är ett hot mot vår kultur och identitet. Dessutom blir den audiovisuella industrin allt viktigare i ekonomiskt hänseende. Här ligger vi i underläge; handeln mellan USA och EU-länderna uppvisar en enorm obalans när det gäller film, video och TV. Det är också en sektor som skulle kunna skapa mängder av nya jobb. Det här måste vi göra något åt.


Så ungefär är tankegången bakom
EU:s stödprogram MEDIA, som går ut på att stärka den europeiska AV-industrins konkurrenskraft och höja dess tekniska kompetens och produktionskapacitet. Men det handlar inte enbart om att pytsa ut pengar utan i lika hög grad om att stimulera samarbete över gränserna i Europa, skapa nya nätverk och förstärka infrastrukturen .

Det första MEDIA-programmet startade år 1988, till en början under namnet MEDIA 92, senare kallat MEDIA 95. Det fungerade som ett slags paraply för en rad, ganska autonoma, delprogram som stödde olika områden, huvudsakligen under "pre- and post-production"-faserna. Detta med hänvisning till Europarådets fond EURIMAGES som stöder själva produktionen.

Svårhanterligt
I MEDIA 95 ingick t ex EAVE, ett program för fortbildning i ekonomi, marknadsföring o dyl, SCRIPT för utarbetande av manus, research och andra förberedelser, DOCUMENTARY för utveck-lingsarbete och marknadsföring av dokumentärer, CARTOON för animerad film, EFDO för distribution av långfilm och BABEL för dubbning och/eller undertextning av TV-program.

De olika MEDIA-programmens kontor låg spridda över hela Europa. Antalet delprogram växte allt mer och till slut var man uppe i 19 stycken. Det blev svårt att hantera och efter utvärderingar -91 och -93 beslöts det att minska antalet projekt och koncentrera programmet till fortbildning, projektutveckling och distribution.

MEDIA II
Det är dessa tre områden som det nya MEDIA II-programmet kom att omfatta. Under femårsperioden 1996-2000 har detta en budget på 310 miljoner ECU; 45 milj för fortbildning och 265 milj för att stödja utveckling av projekt och företag samt distribution.

Det handlar inte om subsidier utan i första hand om s k soft loans, (oftast) räntefria lån som måste återbetalas. Översättning och fortbildning får dock vanliga bidrag. I allmänhet kräver MEDIA 50 procents egenfinansiering från den som söker.

Anna Celsing/Bryssel

Les mer i NMN Fokus.

Gå til innholdsfortegnelsen

 

Nå blir Nordisk Medie Nyt heldigitalt

I juni er Nordisk Medie Nyts nye WWW-site klar, med ny design og nye innholdselementer

Fra og med den neste utgaven av Nordisk Medie Nyt blir tidsskriftet bare tilgjengelig via Internett. Vi skrev entusiastisk om World Wide Web da denne Internett-varianten var i sin spede barndom for tre år siden. Den er kanskje fortsatt på spedbarnstadiet, mediehistorisk sett. Men World Wide Web har hatt en så eksplosjonsartet utbredelse at vi nå våger å ta det nye mediet i bruk som eneste kanal.

Nordisk Medie Nyt er et nyhets-brev og navnet forplikter. Teknologiutviklingen har medført at stadig færre kan produsere flere trykksaker. Men tiden det tar fra man leverer en trykksak til trykking (på diskett eller via nett), til den er trykket, er ikke særlig redusert i forhold til blysatstiden. Postens tjenester utføres i dag av stadig færre, ved hjelp av stadig mer avansert teknologi. Men tiden det tar for å få et tidsskrift fram til mottakeren er ikke redusert, oftest snarere tvert i mot. Kostnadene for distribusjon er heller ikke blitt mindre - igjen snarere tvert i mot.

Fortsatt vil trykkeriene få oppdrag og Postens tjenester vil det være behov for. De fleste - i en overskuelig framtid - vil føle at det er mer komfortabelt å ta med seg en trykksak på bussen eller sengen, enn en bærbar PC.

Vi tror at det ene ikke utelukker det andre; at et digitalt distribuert nyhetsbrev godt kan skrives ut på egen printer - og tas med på tog-reisen eller til kontoret for nærmere studium. Ikke så med et bildemagasin av Life-typen, som hviler på bruk av bilder og grafiske elementer. Ikke ennå. Men vår forstjeneste med Nordisk Medie Nyt på Internett, som har pågått siden høsten 1996, viser at en enkel trykksak kan basere seg på et liv på nettet. Enkelhet i layout og korte notiser gir et godt grunnlag for en nettpublikasjon.

Tallet på nordiske Internett-brukere har skutt kraftig i været siden høsten 1996. Man kan se visse tegn til utflating, men fortsatt er antall nordiske Internett-brukere - i forhold til folketallet - blant de høyeste i verden. Nicholas Negroponte, legendarisk leder av MIT (Massachusetts Institute of Technology) Media Lab pekte på dette da han var på Norden-be for en tid tilbake. Han la også vekt på at teknologien som er tatt i bruk i Norden - og skal tas i bruk - er svært avansert.

Nå er tiden etter vår mening kommet for å utvikle Nordisk Medie Nyts forstjeneste videre. Nettadressen http://www.nmn.org gjelder fortsatt - og i juni skal WWW-siten være redesignet og nye innholdselementer lagt til. Fram til da fungerer tjenesten med de enkle virkemidler som har kjennetegnet forstjenesten; en elektronisk nyhetsbulletin, et arkiv med alle de trykte versjonene av Nordisk Medie Nyt fra nr. 1/1994 og en oversikt over nordiske CD-ROM-produksjoner, for å nevne det viktigste.

I juni vil vi sende et brev til alle abonnenter, med informasjon om hva NMNs WWW-tjeneste går ut på og hvordan man best kan dra nytte av den. Vi ses på nettet!

Rettelse
Vi kom i skade for å oppgi feil tall for NRK P2 i forrige utgave av NMN Statistikk. Det riktige er 4% oppslutning i 1994 og -95.

Med vennlig hilsen

Terje Flisen
redaktør

Gå til innholdsfortegnelsen

 

NMN Aktuell statistikk

TV-publikum i Norden 1997

Markedsandeler (prosent av seertid)


Danmark

Kanal
DR1: 28 %
DR2: 1 %
TV2: 40 %
TVDk: 6 %
Øvrig TV: 14 %

Finland

Kanal
YLE1: 24 %
YLE2: 22 %
MTV3: 44 %
Finlands Svenska Television: 2 %
Kabel-TV: 1 %
Øvrig TV: 4 %
TV4/SVT Europa: 1 %

Island

Kanal
RUV: 50 %
Stöð 2: 39 %
Syn: 4 %
Øvrig TV: 7 %

Norge

Kanal
NRK1: 41 %
NRK2: 2 %
TV2: 31 %
TvNorge: 8 %
TV3: 7 %
Øvrig TV: 11 %

Sverige

Kanal
SVT1: 22 %
SVT2: 25 %
TV4: 27 %
TV3. 10 %
Kanal 5: 7 %
Øvrig TV: 9 %

Kilde: Nyhetsbrevet Mediebrev (SR/SVT/UR)



Kommentarer:

Danmark
Danskene så gjennomsnittlig på TV i to timer og 36 minutter per dag i 1997, tre minutter mindre enn i 1996. Public service-kanalene (DR1, DR2 og TV2) beholdt sin 69% andel av seertiden. TV2 mistet andeler for andre år på rad, mens DR1 økte for første gang siden TV2-starten i 1988.

Finland
Finnene så gjennomsnittlig på TV i to timer og 29 minutter per dag i 1997, ingen økning i forhold til 1996, til tross for Fyrans introduksjon i juni 1997. Public service-selskapet YLE beholdt sin andel av seertiden, mens MTV3 og satellitkanalene mistet andeler.

Island

Islendingene så gjennomsnittlig på TV i to timer og 18 minutter per dag i 1997. En av betal-TV-kanalene, Stöð 3, forsvant tidlig på året, en mulig forklaring til at seertiden gikk ned med ca seks minutter fra 1996. Public service-selskapet RUV økte sin andel av seertiden fra 47 til 50%, mens de andre kanalene var stabile.

Norge
Nordmennene så gjennomsnittlig på TV i to timer og 24 minutter per dag i 1997, seks minutter mindre enn i 1996. NRK1 gikk ned fra 43% i 1996 til 41% i 1997. NRK2 økte fra 1 til 2%. TV2 mistet 1% i forhold til 1996.

Sverige
Svenskene så gjennomsnittlig på TV i to timer og 21 minutter per dag i 1997. Public service-selskapet SVT mistet 1% av seertiden fra 1996, TV4 har samme andel som det har hatt de siste årene.


Gå til innholdsfortegnelsen